Rik, rikere, kjipest

Tenk at den heteste poteten i valgkampen i det hersens kriseåret 2025 er spørsmålet om hvorvidt de rikeste av de rikeste skal betale skatt sånn som resten av oss.

Jeg sliter fortsatt med å skjønne hvordan vi kom dit – i en tid hvor resten av verden føles skumlere enn på veldig lenge – at de aller mest privilegerte og formuende menneskene i landet krever å få bidra mindre til det fellesskapet som har gjort dem rike.

Og ikke bare det – men at det å kritisere argumentasjonen deres, eller forvente at de, i likhet med oss andre, skal skatte en fair share av det de eier og tjener – blir sett på som misunnelse.

De øser millioner av kroner over høyrepartiene, for penger kan kjøpe makt.

Her har altså de blant oss med mest penger greid å etablere en fortelling om at det er så vanskelig å være rik i Norge. Selv om vi aldri før har hatt så mange superrike som nå. Og så får dagens regjering, som prioriterer fellesskap og fordeling framfor konsentrasjon av rikdom på få hender, skylda for å «jage» milliardærer ut av landet.

Nå jobber disse rikingene knallhardt for regjeringsskifte, blant annet gjennom Fellesaksjonen for ditt og datt, Rikfolk ruler, Formuesskatt er fy! eller hva de nå heter. Jeg må innrømme at jeg går i surr med navnene, de er så like, alle de nystartede lobbyorganisasjonene som har som formål å gjøre rike folk rikere.

De øser millioner av kroner over høyrepartiene, for penger kan kjøpe makt. Når rikdom konsentreres framfor å fordeles, konsentreres også makta. Folk med mye penger har langt større innflytelse på politiske beslutninger enn vanlige folk.

Forskere som uttaler seg om formuesskatt, får hets og hat i innboksen.

De rikeste og høyrepartiene klør hverandre på ryggen, mens de skyver bestemødre og små familiebedrifter foran seg.

De setter opp regnestykker med store feil, og forteller om hvor dum formuesskatten er, dessverre ofte uten at mediene stiller kritiske spørsmål. Heldigvis for oss som stusser over dette, har Asle Olsen, mannen bak nettsiden Fakta om formuesskatt tatt på seg jobben med å undersøke tallene nærmere. Da blir bildet et annet.

Forskere som uttaler seg om formuesskatt, får hets og hat i innboksen. Noen lar være å ytre seg på grunn av dette.

«Formuesskatten er kontroversiell», sier NHH-professor Guttorm Schjelderup, «fordi den treffer den gruppen i Norge som har mest makt og evne til å nå frem i media».

Kutt i formuesskatten gjør de rikeste folka enda rikere. Det er det som er formålet.

Det er de som har mest fra før som kommer best ut av det når høyresida styrer. Forrige gang Erna Solberg & co satt med makten, brukte de 36,5 milliarder kroner på skattekutt. For disse pengene kunne de ha fått 202 000 barnehageplasser eller 46 000 lærere. I stedet fikk de tusen rikeste nordmennene halvannen million i skattekutt hver. I Solbergs andre periode kuttet hun skattene for denne gruppen med 8,2 prosent. Samtidig fikk de 99 prosentene av befolkningen med lavest formue 0,3 prosent i skattelette.

Føles dette rettferdig?

Det er en sammenheng mellom folks oppfatning av hvordan rike folk har blitt rike, og holdninger til omfordeling. Folk som stemmer på partier til venstre, mener at flaks og familiebakgrunn har betydning for folks rikdom, og er tilhengere av omfordeling og utjevning av sosiale forskjeller. Folk som stemmer på høyrepartier, mener folk har blitt rike gjennom hardt arbeid og talent. De er skeptiske til at staten skal omfordele rikdom.

Dette tjener selvsagt de rike på, men det er dårlig nytt for oss andre.

Selv om formuesskatten skulle bli økt betydelig for de aller rikeste, ville det fortsatt vært mye verre å være fattig enn rik i Norge.

Fra før vet vi at økonomisk og sosial ulikhet spiller inn på forventet levealder. Jo høyere sosioøkonomisk status du har, jo lenger kan du forvente å leve. Nå har en undersøkelse slått fast en lignende sammenheng for barnedødsfall: Barn med foreldre som har lav utdanning og lav inntekt, har større risiko for å dø før de fyller 18. Å utjevne sosiale forskjeller er livreddende. Forskerne anslår at mellom 20 og 25 flere barn kan leve opp hvert år.

Men så var det den formuesskatten da, som er den viktigste valgkampsaken for høyrepartiene. Ikke klima. Ikke velferd. Ikke utjevning av forskjeller. Det er for så vidt en ærlig sak å gråte for sin rike mor. Men da gjelder det å være nettopp ærlig: Nei, fjerning av formuesskatten fører ikke til økonomisk vekst. Nei, lavere formuesskatt gir ikke flere arbeidsplasser. For ikke å snakke om det meningsløse begrepet «arbeidende kapital».

Hvis man virkelig var opptatt av de små bedriftene eller gründere i oppstartfasen, kunne man jo foreslått endringer som gagnet disse, samtidig som de rikeste ikke fikk slippe skatt.

Men neida.

Rike mennesker greier seg alltid. Uansett hvem som styrer.

Kutt i formuesskatten gjør de rikeste folka enda rikere. Det er det som er formålet. Det er det de betaler høyrepartiene for.

Selv om formuesskatten skulle bli økt betydelig for de aller rikeste, ville det fortsatt vært mye verre å være fattig enn rik i Norge. Ikke la noen få deg til å tro noe annet.

Dessuten: Rike mennesker greier seg alltid. Uansett hvem som styrer.

Hvis det virkelig er så jævlig å være rik i Norge i dag at du får vondt i følelsene av å måtte betale en bitteliten prosentandel av formuen din i skatt – ja, da får resten av oss være glade for at vi ikke har så mye penger. Det gjelder å tenke positivt, tross alt.