Rotløs ungdom

Rot er en av de fremste årsakene til konflikt i parforhold, kunne vi lese i danske Weekendavisen nylig. Ny forskning viser at kvinner og menn forholder seg til rot på forskjellige måter: Kvinner skammer seg mer over eget rot, mens menn i større grad fordømmer andres rot. Rotete mennesker blir generelt betraktet som mindre sympatiske, ansvarlige og arbeidsomme enn ryddig mennesker.

Hierarkiet blir etablert allerede i barndommen med ukepenger og ordenskarakterer.

I et slikt perspektiv er det jo underlig at Erna Solbergs rådgivere lot Høyre-lederen bli avfotografert i sitt kaotiske hjem i forkant av 2013-valget. Tanken var vel å framstille henne som en folkelig statsministerkandidat. Det kunne fort blitt en bumerang: Rotete hjem betyr som kjent rotete hode, sant? «Norske rotehjem»-programleder og forfatter av boka «Synnøves system: Slik ryddet jeg meg lykkelig», Synnøve Skarbø, skrev tre år senere kronikken «Jeg drømmer om å rydde hjemme hos deg, Erna Solberg». Skarbø mente da at et ryddig hjem ville gjort henne til en bedre statsminister.

(Til sammenligning er Sylvi Listhaugs hjem på Sunnmøre strøkent.)

For 20 år siden utkom boka «A Perfect Mess», med undertittelen «How Crammed Closets, Cluttered Offices, and On-the-Fly Planning Make the World a Better Place». Den ville neppe sett dagens lys i dag. Boka var et kraftfullt forsvar for rot i hjemmet og på arbeidsplassen. Forfatterne dokumenterte at du verken sparer tid på å rydde eller at du blir lykkeligere av det. Det er bare noe IKEA og organiseringskonsulentene har funnet på for å selge flere oppbevaringsbokser og kurs. Rotete mennesker er dessuten mer kreative og mindre stressa, mener forfatterne. Likevel har de ryddige det moralske overtaket. Hierarkiet blir etablert allerede i barndommen med ukepenger og ordenskarakterer.

Vi forstår ikke det liv vi lever fordi vi forsøker å forstå et annet liv enn det vi lever

Egentlig er det rart at rot vekker så sterke følelser. Rot er jo bare ting som ligger på en annen plass enn forventet. En sokk på foten skaper ingen harme. En sokk i kjøleskapet, derimot. Rot er altså ikke som søppel, som kan stinke, se motbydelig ut og være en helserisiko. Likevel finnes det noen likhetstrekk: Den innbydende middagen forvandler seg til uspiselig søppel i det øyeblikket restene havner et annet sted, for eksempel i kildesorteringsposen. Rot og skitt truer orden og renhet. Konkret og metaforisk.

Den britiske sosialantropologen Mary Douglas beskrev i sin klassiker «Purity and Danger» fra 1966 hvordan de fleste kulturer opp gjennom historien har skapt mening ved å dele mennesker inn i kategorier. Det som ikke passer inn, blir definert ut. Fordi det truer fellesskapet. Romfolk og jøder kan fortelle deg alt om dette. Likeledes husløse og latinamerikanere i dagens USA. Som palestinerne i Midtøsten. Og tiggerne i Oslos gater. Høyrepopulister er besatt av lov og orden. Ingenting illustrerer dette bedre enn det fremst moteordet på høyresiden nå til dags, remigrasjon, altså å tvinge innvandrere og asylsøkere til å «dra tilbake dit de kom fra». Slik håper patriotene å skape en homogen nasjon av de rene, ranke og blonde.

Disse kreftene på ytre høyre har medvind og oppdrift. Denne uka ble integreringsbarometeret for 2026 lagt fram, og det viser at nordmenn er blitt til dels betydelig mer restriktiv i synet på innvandring, integrering og mangfold. Særlig unge menn. «Historien Frp prøver å spre, om at vi trues av en form for masseinnvandring, er feil, men jeg tror også at det er slike historier som gjør at folk begynner å bli redde», kommenterte AUFs nestleder Nimrah Ramzan til NRK.

Onde tunger vil ha det til at selvoptimalisering fører til narsissisme, selvgodhet og et frynsete, angstfylte indre.

Ifølge sosiolog Sophie Woodward har ryddemanien bredt om seg siden 2010-tallet, da decluttering-bølgen traff oss gjennom sosiale medier. Hus og hjem skulle framstå strigla og minimalistisk. Ryddeprogrammer ble populære på tv og lovet veien til et lykkelig, harmonisk liv. Sosiale medier som Instagram og TikTok har ytterligere økt fokus på den perfekte overflaten. Livet på iPhone-skjermen skal imitere drømmen – drømmen om det polerte, velfriserte, stiliserte, velduftende, friksjonsfrie. Woodward mener det det ytre presset har forplantet seg som en indre engstelse i mange. Som en nevrose. «Vi forstår ikke det liv vi lever fordi vi forsøker å forstå et annet liv enn det vi lever», som den svensk-greske forfatteren Theodor Kallifatides ville skrevet det.

Ikke overraskende viser undersøkelser at dagens unge mellom 18 og 35 år er langt mer tilbøyelig enn befolkningen for øvrig til å skamme seg over – og fordømme – rot. Rot er ikke Instagram-vennlig.

Føy til at den fremste livsstilstrenden blant unge i vestlige land nå til dags, er selvoptimalisering – den evige jakten på den beste versjonen av deg selv. Onde tunger vil ha det til at selvoptimalisering fører til narsissisme, selvgodhet og et frynsete, angstfylte indre. De har trolig rett, fordi algoritmene vil gi deg mer av det du vil ha. Og til slutt er du bare et tastetrykk unna Frps hjemmeside og knappen «Meld deg inn her».

Drømmen om orden, renhet og det perfekte er gjenkjennelig og forståelig, men det er ikke mindre skummelt av den grunn. Kanskje tvert imot.