Så ble det et klimavalg likevel

Skatten til de 1 prosent rikeste har fått dominere valgkampen, men bare dager før valget kan det se ut til at et saksfelt «ingen» har snakket om, kan være det som vipper hele valget til slutt: Klima og natur.

Klimavelgerne er på vippen. Velgerne som har klima og natur som en av sine viktigste saker er mange. Flere enn man kan få inntrykk av. Miljø og klima kommer på femteplass i Aftenpostens undersøkelse av velgernes viktigste saker. Viktigere enn forsvar og sikkerhet.

Spørsmålet er hva en typisk klimavelger tenker nå.

I Panoramas ferske valgundersøkelse er det flest som svarer «klima» når de blir spurt om hva som er den største utfordringen verden står overfor i dag.

Du finner dem i mange partier, men nå står kampen om både sperregrensa og flere av mandatene som kan vippe det til slutt. Både MDG og Venstre har klima som toppsak. Hvilke av dem som kommer over sperregrensen kan vippe hele valget. Det kan også klimavelgerne som vurderer SV og Rødt, som i flere fylker bare er noen hundre stemmer fra å få eller miste mandat til blå side i politikken.

Det er på kanten å skulle spekulere så mye i målinger. Men det er likevel interessant å spørre om disse trendene kan skyldes en mobilisering av klimavelgere.

Spørsmålet er hva en typisk klimavelger tenker nå.

 

Ikke Sylvi

En regjering ledet av Sylvi Listhaug vil være dårlig nytt for alle som er opptatt av grønn industrisatsing, og politikk som løser klima- og naturkrisen.

Fremskrittspartiet stemte imot Norges nye klimamål for kutt av utslipp.  Listhaug vil trappe opp leting etter olje og gass, og  droppe rensing med elektrifisering av oljeplattformer. Partiet vil kutte i grønne støtteordninger, og i praksis avblåse omstillingen til mer fornybar industri.  Med FRP ved roret vil nedbyggingen av norsk natur fortsette i høyt tempo. De har ingen planer om å begrense hyttebygging og de vil fjerne byggeforbudet i strandsonen.

Det første en klimavelger vil tenke er: Hvordan stoppe Sylvi?

 

Taktisk

Ved forrige stortingsvalg manglet MDG i overkant av 1700 stemmer for å komme over sperregrensen. Nå måles de til opp mot syv prosent. Hvis dette resultatet står seg, kan partiet bli det nest største på venstresiden.

MDG har bestemt seg for lenge siden, de har pekt på Jonas Gahr Støre som statsminister. Flere, som den tidligere Ap-mannen Jonas Bals, har ment at en taktisk stemme til MDG kan være lurt denne gangen.  MDG selv spiller på dette for alt det er verdt, og kjører sin valgkampanje på at folk må stemme MDG for at rødgrønn side skal vinne valget.

Denne siste uken før valget har de også kommet med politikk, et krav til Støre om å stanse bit-for-bit nedbyggingen av norsk natur.

 

Motstand fra innsiden

Venstre har høy troverdighet som klimaparti, og sier selv at de vil være en vaktbikkje for klima dersom vi får en blå regjering.

På flere målinger ligger Venstre under sperregrensen. I en måling fra TV2  blant de som allerede har stemt får Venstre en oppslutning på 3,1. Det er spesielt alvorlig fordi Venstres velgere har større tendens til å forhåndsstemme enn andre velgere.

For en klimavelger som vil stemme Venstre er det heller ikke helt lett å skjønne hva man vil få.

Motstanden mot Sylvi som statsminister kommer tydelig til uttrykk hos Venstres velgere.

Først gikk Guri Melby ut med et klimaultimatum: Venstre vil bare støtte en regjering med offensiv klimapolitikk, sa Melby til VG (25.august), og åpnet for at partiet ville peke på Jonas Gahr Støre dersom en blå regjering ikke kan levere godt nok på klima. Et par dager senere slo nestleder Abid Raja kontra og presiserte at Venstre vil være en garantist for en borgerlig regjering.

Et sterkt FRP vil være problematisk for Venstre. Motstanden mot Sylvi som statsminister kommer tydelig til uttrykk hos Venstres velgere: 76 prosent av venstrevelgerne foretrekker Jonas framfor Sylvi dersom de måtte velge mellom disse to.

Hvis Høyre gjør et dårlig valg, og FRP blir størst på blå side som det ser ut til, kan det bli en tøff (men viktig) jobb for Venstre å stå imot FRPs klimafiendtlige politikk.

 

Mange klimavelgere

Venstre og MDG er begge klimapartier som kan havne på vippen og faktisk få stor betydning for valgresultatet.

Vi vet ikke om det blir sperregrensen som avgjør valget, eller distriktsmandater som blir utslagsgivende. På noen målinger er det bare ett mandat som skiller rød og blå side. Da kan det å stemme MDG heller enn Rødt eller SV (to andre partier med mange klimavelgere) bidra til at rød side mister et mandat.

Dette er ikke et forsøk på å si noe om hvor en klimastemme er best anvendt. Det er gode argumenter for å stemme for det partiet man er mest enig i.

Det som er interessant er om dette skulle vise seg å være et klimavalg likevel, bare at vi ikke har sett det fordi valget har fått dreie seg om en skatt nesten ingen i Norge betaler.