Så rik og så sint?

Dette har skjedd: Dagens næringsliv har avslørt at over flere år har mange av Norges aller rikeste og mektigste mennesker hatt et felles nettverk på WhatsApp hvor de har diskutert politikk – og hva de kan gjøre for å påvirke norsk politikk. Nettverkets rike medlemmer har bidratt med millioner av kroner til de borgerlige partiene bare siden 2017 – aller mest til Høyre.

I Agenda er vi opptatt av forskjeller. Formuesulikheten i Norge er nå på nivå med Storbritannia, med sine kostskoler og slott og dype historiske forskjeller. Et samfunn med stadig økende ulikhet er gift for det Norge vi er glad i. Vi vet økonomisk makt kan bli politisk makt. Avsløringen viser at Norges superrike ønsker å karre til seg politisk makt.

Derfor er det naturlig at vi i Agenda kommenterer nettverkets eksistens i en kronikk – og er kritisk. Det forteller oss noe viktig om tiden vi lever i og hva som står på spill.

DN, valgkampavis for Arbeiderpartiet nå altså. Jaja.

I dagene som har fulgt er det blitt rullet opp mer om nettverket av Høyre-støttespillere. Deltagerne har denne sommeren diskutert opprettelsen av en høyrepopulistisk tv-kanal inspirert av amerikanske Fox News.

DN gjengir en lang samtale om hvordan denne kanalen skal opp og gå og hvordan de såkalt «MSM» – altså, de helt normale, redaktørstyrte avisene – skal bekjempes.

Det er nesten som man må gni seg i øynene. Skjer dette i trivelige, hyggelige Norge? At noen av de mest privilegerte menneskene som bor her ønsker å importere noe av det mest destruktive og negative, fra amerikansk politikk? Og forandre landet vårt i den retning? Kan du fatte og begripe hvor de tar sitt sinne fra?

Det er jo ikke disse menneskene som har jobber for lut og kaldt vann under pandemien? Som har risikert helsen på sykehus, i butikkene, på busser og tog? Det er jo ikke disse folkene som har stått gått ned i lønn siden 2013? Det er jo ikke disse som har tatt trøkken?

Likevel altså, skal Norge endres, etter amerikansk modell, og den typen polarisering skal importeres og forsøple ordskiftet vårt.

Men, hvem er det som rykker ut til gruppens forsvar? Og hvem er det som reagerer sterkt ulike steder på sosiale medier mot at dette får oppmerksomhet nå en uke før valget?

Jeg leser Civitas tekster og tenker på en variant av Kjell Ingolf Ropstad udødelige sitat. Kan du ta en moral, så kan du ta to.

Kristin Clemet, en av Høyres mest sentrale figurer og tidligere statsråd, som nå leder Civita, «liker» en twitter-melding hvor det står «Litt trist at Dagens Næringsliv også har forfalt til å være valgkampavis for Det kongelige Norske Arbeiderparti».

DN, valgkampavis for Arbeiderpartiet nå altså. Jaja.

Og Bård Larsen rykket ut samme dag, og er «skuffet» over min tekst i VG.

Kjernen i resonnementet hans er at det skal være destruktivt å argumentere for sterkt mot Whatsapp-nettverket, at man heller burde snakke opp norsk næringsliv. Det kaller han «spinn og uanstendiggjøring av politiske motstandere.»

Jeg leser Civitas tekster og tenker på en variant av Kjell Ingolf Ropstad udødelige sitat. Kan du ta en moral, så kan du ta to.

Civita har selv, år etter år, brukt tid og krefter på å bortforklare sosial dumping som «sosial jumping», på å kalle noen av verdens fremste ulikhetsforskere for «røde forskere», og dessuten: på å så tvil om hvor store ulikhetene egentlig er i Norge – og så er det vi som skaper mistillit?

Til Høyre og Civita må jeg dessverre si: jeg er ikke egentlig skuffet, eller så veldig overrasket.

Jeg kan godt sende Larsen noen av de 20-30 notatene vi i Agenda har skrevet i samarbeid med landets ledende forskere om betydningen av den norske modellen for arbeidslivet og hvordan den kan videreutvikles. Men jeg er usikker på om det, hva skal man si, når helt inn?

Uansett: debatten har vært opplysende. Den sier noe om interessemotsetningene i det norske samfunnet. Hvorfor rykker Civita ut til de kapitalsterkes forsvar? Det er selvfølgelig ikke tilfeldig. Dette er ikke en bra sak for dem en uke for valget. Men særlig liberalt er det ikke av den «liberale tankesmien». Ikke når disse kreftene ønsker å etablere noe av det mest illiberale man kan tenke seg i samfunnsdebatten: et norsk Fox News.

Jeg vil gi Larsen honnør for en passasje: «Det moderne sosialdemokratiet er kjent for å være en brobygger mellom offentlig og privat sektor, mellom finansnæring og industri.» Det er helt korrekt. Men hvis man skal forstå kjernen i denne brobygger-rollen, så kommer man ikke utenom ordet som mer enn noe beskriver det unike med den norske modellen: Konfliktpartnerskap.

Det er et litt pussig ord. Det er ofte vanskelig å forklare til utlendinger. Men det er noe av de vakreste vi har. Det handler om at arbeidstagere og folk flest har makt og forhandlingsstyrke i møte med de rike og de mektige. Det er på grunn av sterke organisasjoner som LO, som kan forhandle med Civitas største eier, NHO.

Makt er jo ikke noe for folk flest, er det vel?

Først da kan man danne et konfliktpartnerskap, fordi det består av to sterk parter, som forhandler om lønn, om tariff, om alle disse tingene som har gjort samfunnet vårt godt å leve i.

Her er vi selvfølgelig tilbake til kjernen i hvorfor denne gruppen har jobbet for å angripe Arbeiderpartiet primært, og også ønsker å etablere en kanal som importerer amerikansk kulturkrig til Norge.

Arbeiderpartiet og fagforeninger som LO har jobbet for å forme dette samfunnet slik at det er godt å bo i for de fleste av oss. De er et interesseparti og en interesseorganisasjon for fagbevegelsen. Og de har andre interesser enn milliardærene som nå er blitt avslørt. At arbeiderbevegelsen har denne makten provoserer selvfølgelig Whats-App-nettverket noe voldsomt.

Makt er jo ikke noe for folk flest, er det vel?

Til Høyre og Civita må jeg dessverre si: jeg er ikke egentlig skuffet, eller så veldig overrasket. Bare litt klokere.