Show me the money

Krona ble innført som valuta i Norge i 1875. Den har opplevd store endringer siden den gangen. Nesten alle pengene våre er i dag kontopenger eller gjeld. Men det sirkulerer fortsatt i underkant av 40 milliarder norske kroner i form av kontanter. Eller? Gjør de egentlig det? Sirkulerer?

Det som skjedde etterpå var selsomt.

Norge fikk nye, vakre sedler for bare få år siden, men de brukes jo ikke like mye som vi brukte de gamle. Nye måter å betale på har i stor grad overtatt den rollen sedler og mynt tradisjonelt har hatt.

Men vi har nå disse sedlene, da. Rundt 115 millioner sedler med en verdi på til sammen nesten 40 milliarder kroner. For et par år siden ble denne spaltisten nysgjerrig på hvor alle disse pengene befinner seg hen, og på hvordan man går fram for å få tak i dem i vår tid. Den gode gamle bankfilialen med Olsenbanden-hvelv i kjelleren, finnes jo ikke lenger, så jeg gjorde et lite eksperiment.

Av den grunn av at vi privatkunder tvinges til å bytte bank med jevne mellomrom for å ikke betale upris på boliglånet vårt, er jeg kunde i hele tre av Norges aller største banker. Ved hjelp av et rammelån og en forståelsesfull kone, satt jeg 100.000 kroner på konto i hver av de tre bankene og kontaktet dem deretter i tur og orden med følgende bestilling: Ber herved om å få ta ut hundretusen kroner i tusenkronesedler. Det som skjedde etterpå var selsomt.

Men gjør det noe da? Er du ikke bare vrang nå?

Først fikk jeg spørsmål om hva jeg skulle med alle disse kontantene. Det hadde jo ikke banken noe med, så jeg gjentok min forespørsel om å få komme og hente etthundre nystrøkne tusenlapper. Den ene banken mente jeg måtte gå i matbutikken og ta dem ut. Den andre banken lurte på om jeg skulle kjøpe en bil eller noe og at jeg heller burde bruke en kontantremisse. Det er en slags sjekk. Men det var jo ikke det jeg ville ha. Jeg ville ha cash. Den tredje banken sa bare nei.

Jeg ga opp banksporet og sendte mail til Norges Bank. De henviste til at de kun er grossistledd. Snakk med bankene. Jeg skrev til Finansdepartementet. De henviste til Norges Bank. Jammen sendte jeg ikke mail til to store matkjeder og til de to selskapene som frakter og håndterer kontanter her i landet også. Disse kunne heller ikke hjelpe meg.

Enden på visa? Jeg ga opp. Det var mine penger, men jeg fikk ikke tak i dem.

Men gjør det noe da? Er du ikke bare vrang nå?

Det betyr at et eller annet sted der ute ligger det førti tonn med norske pengesedler.

Dette er faktisk viktig. Den norske krona er folkets valuta og eksisterer for oss. Det koster milliarder av kroner hvert år å holde Norge med en infrastruktur som holder kontantene i omløp på en trygg måte. Det er du og jeg som betaler for dette. Klart vi har rett til å bruke denne infrastrukturen.

Men for at vi skal kunne bruke pengene våre, må vi jo få tak i dem først? Hvordan gjør vi det? Hva må en helt vanlig person gjøre for å få tak i noen hundre av dem? Er ikke det bankenes jobb å tilby? Hvis ikke vi vanlige folk får ta dem ut, hvem er det da som får lov?

En pengeseddel veier litt over et gram. Det betyr at et eller annet sted der ute ligger det førti tonn med norske pengesedler. Fem tonn med bare tusenlapper. Hvor er de hen? Show me the money!

(Teksten ble først publisert i Dagsavisen, 2. januar 2023.)