Slakt over menneskerettigheter

Eidsvoll plass, for ganske nøyaktig ett år siden: 400 reinskaller, alle med et kulehull i panna, henger som et teppe foran Stortinget. Pile O´Sápmi heter verket som nå har blitt et symbol på tvangslakting av rein. Første gangen lå de nettopp i en «pile»; en stor, blodig haug som sakte ble dekt av snø, utenfor Finnmark Tingrett vinteren 2016. Inne i tingrettssalen stod kunstnerens lillebror, Jovsset Ante Sara, da 24 år, og ble historiens første reindriftsutøver til å saksøke staten. Et vedtak om tvangsreduksjon av reinflokken hans, utløste saken som nå har gått hele sin rettergang i Norge.

Sara fikk medhold både i Tingretten og i Lagmannsretten i Tromsø, hvorpå staten anket videre. Like før jul i fjor falt til slutt høyesterettsdommen. 4 mot 1 dommer stemte i favør av tvangsvedtaket. Kunstaksjon og kronerulling gav til slutt i sommer reineieren økonomisk grunnlag til å sende saken videre til FNs menneskerettighetskomité. Den forventes å behandles på nyåret, men i utgangen av november mottok Sara et brev fra landbruksdirektoratet: Han må slakte reinflokken ned til 75 rein innen nyttår, ellers venter bøter og tvangsreduksjon.

Desto hardere ble nederlaget da dommen fra Høyesterett falt

LES OGSÅ: Den samiske kampen for tilværelsen.

Irreversibelt tvangsvedtak

–Jeg håper dette ikke blir en tradisjon.

Ett år etter at Maret Anne Sara plukket ned teppet, hode for hode, stimler folk igjen sammen på Eidsvoll plass. «Vi støtter Jovsset Ante Sara, Mii Duarjut Du», Natur og Ungdom og den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh har igjen rullet ut banneret sitt foran Stortinget. Ellinor Jåma, leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) er en av appellantene, men begynner å se seg lei på å stå her. –Vi har en reindriftslov som vi ikke tilslutter oss til, nettopp fordi den slår så dårlig ut i sånne situasjoner som nå. Den kampen Sara tar, den tar han ikke bare for seg selv, men for alle andre som også kan risikere å måtte avvikle reindrifta på grunn av politikken den norske staten utøver.

Det var etter bestemmelser i reindriftsloven i 2007 at det først ble slått fast at en reduksjon av reintall var nødvendig for å forhindre overbeite. En «forholdsmessig reduksjon av reintall», gikk ut på at reineiere innenfor hvert distrikt ble pålagt å redusere sitt reintall prosentvis likt. For mange var dette i praksis et avviklingsvedtak fordi det krever et visst antall rein for å opprettholde en økonomisk bærekraftig drift. Dette var situasjonen for Jovsset Ante Sara, som var i etableringsfasen med en liten flokk da vedtaket trådte i kraft. Kravet mot han, et pålegg om nedslaktning til 75 rein, er langt under hva som er minimum for å kunne fortsette drift og utløste søksmålet mot staten i 2016. En seier i de to første rettsinstansene, gav et håp om en dreining i reindriftspolitikken. Desto hardere ble nederlaget da dommen fra Høyesterett falt.

Da kan vi bringe inn litt humanitet her

Den norske reindriftspolitikken er basert på at samisk reindrift er en kulturbærende næring. Om den statlige reduksjonsmodellen strider med urfolksretten, skal etterprøves i FN. Men hvis Landbruksdirektoratets vedtak nå trer i kraft, vil avgjørelsen i menneskerettighetskomiteen komme for seint for Ante Sara.

–Tenk for en idiotisk situasjon vi står i: FNs menneskerettighetskomité kan komme til en annen konklusjon enn det Høyesterett har gjort. I mellomtida kaster staten en ung reindriftsutøver ut av næringa med tvang. Hva for en situasjon har staten satt seg i da?

Torgeir Knag Fylkesnes fra SV sitter i næringskomiteen på Stortinget, og har i forkant av sin appell på Eidsvoll plass, mobilisert og fått med seg AP og SP på å fremme forslag om at et eventuelt tvangstiltak blir utsatt til FN har behandlet saken. I samme stund som forsamlingen utenfor Stortinget hever knyttneven mens Ella Marie Hætta Isaksen avslutter støttemarkeringen med en joik, vedtar et nesten enstemmig Sameting i Karasjok sin støtte for Jovsset Ante Sara – kun Frps representant stemmer imot.

I verste fall så vitner det om statlig maktmisbruk som mangler sidestykke i det her århundret

«…Det vil være meget uheldig om FNs menneskerettighetskomité kommer til en annen konklusjon enn Høyesterett etter at et irreversibelt tvangstiltak er gjennomført», står det i uttalelsen som også uttrykker stor bekymring dersom staten ikke respekterer en pågående rettsprosess i FN. –Saken handler ikke bare om Jovsset Ante Sara. Den kan være på å avgjøre framtida til et folk, uttalte sametingspresident Aili Keskitalo etter seieren i Tingretten i 2016. Tirsdag 11. desember skal saken opp i Stortinget. Alliansen mellom SV, AP og SP er ikke nok for et utfall til støtte for Jovsset Ante Sara. Igjen kan Krf spille en avgjørende rolle i norsk politikk. –Vi trenger fem stemmer til, forklarer Knag Fylkesnes,  – fem stemmer, så får vi vente. Da kan vi bringe inn litt humanitet her.

Landbruksdirektoratet på sin side, gjør det klart at de har bestemt seg. Avdelingsdirektøren Liv Berit Hætta uttalte til Aftenposten forrige uke at saken er prøvd gjennom hele rettssystemet og at det dermed er naturlig å iverksette vedtaket.

Kunnskapsløshet eller kolonisert kunnskap?

Hvorfor en sånn hast? Etter markeringa forsøker Ellinor Jåma å svare på et spørsmål flere har stilt seg nå. Det som også opprører mange etter Landbruksdirektoratet sitt siste krav, er nedslaktningsfristen på to måneder. Vedtaksbrevet fra direktoratet går ut på at hvis Jovsset Ante Sara ikke slakter ned flokken til 75 rein innen 31. desember i år, så vil han vente bøter som også uansett vil bety økonomisk ruin for han. Det er grunn til å spørre seg om hvorfor ikke direktoratet sendte ut et varsel allerede i vår, da dommen ble satt for flere måneder siden, mener Jåma. Brevet kom nå, langt utenfor slaktetid, og midt i en arbeidskrevende høstflytting av reinflokken.

–I beste fall kan landbruksdirektoratets timing for tilskrives manglende kunnskap og kompetanse om reindrift – noe som er nærliggende å tro, om vi ser på erfaringene vi nå har med statens reindriftsforvaltning. I verste fall så vitner det om statlig maktmisbruk som mangler sidestykke i det her århundret, vurderer Jåma, som den siste uka har drevet intensiv lobbyvirksomhet og sendt flere brev for å forsøke å påvirke sakas utfall. Kunnskapen som ligger til grunn for de politiske avgjørelsene omkring reindrift, blir kritisert fra flere hold.

Jåma poengterer også det hun mener nå har blitt det mest alvorlige i saka, den unge reindriverens helse.

«Nykolonialisme på norsk» var tittelen på en artikkel publisert i Klassekampen tidligere i høst, skrevet av Hanne Svarstad, Tor A. Benjaminsen og Inger Marie Gaup Eira. Artikkelen skrev seg inn i debatten om avkolonisering av akademia og problematiserte hvordan fagøkologer i lang tid har vært enerådende som premissleverandør for statens koloniale reindriftspolitikk.

De beskriver hvordan landbruks- og matdepartementet de siste 20 årene har bevilget store midler til forskning om samisk reindrift, og at det – uavhengig faktiske data – har blitt presentert konklusjoner om at det er for mange rein i forhold til beitegrunnlaget. Dette har legitimert en fortsettelse av politikken med reintallstilpasning, argumenterer de. Et annet paradoks oppstår når den samme staten som begrunner reduksjonspolitikk med overbeite, samtidig gir konsesjoner til gruvedrift, hytteutbygginger, veier, gruvedrift og vindkraft i reindriftsområder.

–Det er utilgivelig at staten bruker miljø som argument for å slakte reinen til Jovsset Ante, når de samme miljøargumentene taper i saker som gruvedrift i Repparfjord, og i annen industriutbygging i Finnmark og i distriktet der Jovsset Antes rein beiter, påpeker Lasse Bjørn i Natur og Ungdom.

Tirsdag avgjør Stortinget om vi skal miste enda en

NRL og Jåma slår på sin side fast at flokken til Sara ikke utgjør noen trussel, verken mot statlige interesser, eller mot den reindriftssamiske kulturen og næringen. Jåma poengterer også det hun mener nå har blitt det mest alvorlige i saka, den unge reindriverens helse. Både hun og Saras egen familie har uttrykt bekymring for det langvarige presset staten utøver. Brevet til Erna Solberg har Jåma fortsatt ikke fått noe svar på.

Den norske statens reduksjonspolitikk i samisk reindrift, fører unektelig ikke bare til færre rein – den fører også til færre reineiere. Tirsdag avgjør Stortinget om vi skal miste enda en.