Slik kan de løse formuesskatten

Hver gang skattedebatten kommer opp, kan du telle ned til første medieoppslag om den snille gamle mannen eller den forsiktige enkefruen som risikerer at det gamle huset eller hytta må selges eller at de må låne penger. Historiene er gjerne tipset inn til redaksjonene fra miljøene rundt Høyre og Frp.

Formuesskatt og boligskatt er avgjørende for at vi ikke skal ende i en situasjon der mange av de aller rikeste blir nullskattytere.

At vedkommendes bolig- og hytteformue utgjør flere titalls millioner kroner, legger ingen demper på stakkarsliggjøringen når politikere fra Høyre og Frp blir rystet over konsekvensene skattebetalerne risikerer. De mer eller mindre korrekte historiene om at skatten slår urettferdig kommer vi til å se mange av ved neste valg, så sant det ikke blir et skatteforlik før den tid.

Denne fornemme nøden utgjør intet stort samfunnsproblem, men likevel har den preget debatten om formuesskatt og boligskatt i alle år. Med en gigantisk eiendomsformue burde det ikke være et uoverstigelig problem å ta et lån i banken for å betale den årlige skatten. At den enkelte kan oppleve det som urettferdig er en annen sak.

Formuesskatt og boligskatt er avgjørende for at vi ikke skal ende i en situasjon der mange av de aller rikeste blir nullskattytere. Det har vært kjernen i Høyres problem hver gang skattedebatten har kommet opp. Partiet vil bli kvitt formuesskatten, men vil heller ikke bli straffet av velgerne for bidra til en overklasse som ikke er med på spleiselaget.

Særlig Høyre burde selv utvikle dette forslaget.

Økonomiprofessor Steinar Holden hadde forrige uke en god kronikk i Dagens Næringsliv der han viste til en ordning som åpenbart bør bli en del av et fremtidig skatteforlik. Forslaget er at formuende personer over en viss alder skal kunne utsette skatteinnbetalingen til eiendommen selges eller arves videre.

Holden viser til denne type skatteordninger i USA og Canada. Forslaget er godt og kan være en løsning som bidrar til enighet mellom Arbeiderpartiet på den ene siden og Høyre/Frp på den andre. Formuen blir beskattet. Eventuelle likviditetsproblemer for de som sitter med verdifull eiendommer vil ikke slå ut for den enkelte fordi skattebetaling vil utsettes til verdien realiseres.

Holden viser til at ordningen vil være administrativt enkel og til at det beregnes en moderat markedsrente på den utsatte skatten. Skattekravet vil komme til forfall når boligen selges eller arves videre til neste generasjon. For den som arver boligen vil en liten del av verdien gå til staten. På mange måter vil det fungere som en arveavgift. Eieren som havner i formuesposisjon trenger verken å selge boligen eller ta opp lån i banken for å betale skatten. Staten bidrar med et lån fram til verdiene realiseres.

Det store spørsmålet er om det er mulig å samle partiene om et bredt forlik.

Særlig Høyre burde selv utvikle dette forslaget. På den ene siden vil en slik formuesskatt sørge for at de som sitter på verdifulle eiendommer, ikke vil oppleve beskatningen som en stor belastning. På den andre siden kan det opprettholdes et skattesystem som gjør at alle må bidra til fellesskapet. Arbeiderpartiet burde også være med på en slik ordning dersom det kan bidra til enighet om formuesskatten.

Den skatten som virkelig burde blitt vært innført, er arveavgiften. Det er den mest fornuftige måten å beskatte store formuer på. Arvinger som uansett mottar store verdier, kan fint leve med at noe går til fellesskapet. Både de borgerlige partiene og, dessverre, Arbeiderpartiet ønsker ikke noen innføring av arveavgiften igjen. Men et system der personer over en viss alder, gjerne pensjonister, kan utsette innbetalingen av formuesskatten, vil til en viss grad fungere som en arveavgift.

Et lignende system for utsettelse av formuesskatt er innført for bedrifter fra og med inntektsåret 2026. Ifølge skatteetaten er ordningen ment for eiere av virksomhetsformue der skatteinnbetaling kan utsettes i tre år. Det burde ikke by på noen store problemer å innføre en ordning for formue på privat eiendom.

Vi trenger et rettferdig og forutsigbart skattesystem.

Det var i juni at en skattekommisjon leverte utredningen «Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem». 24. september i høst løper høringsfristen ut. I løpet av vinteren vil trolig Finansdepartementet legge fram en proposisjon for Stortinget. Da starter den store skattedebatten. Det store spørsmålet er om det er mulig å samle partiene om et bredt forlik. Det ville vært en stor fordel.

For å få til en enighet må den skattepolitiske floken rundt formuesskatten løses. Løsningene som Steinar Holden skisserer burde øke sjansen for å få til et forlik. Uansett trenger vi et skattesystem som gjør at de med store verdier bidrar til fellesskapet. Utviklingen går i dag i en klar retning. Den rikeste delen av befolkningen blir stadig rikere – og de blir flere. Samtidig øker antallet nordmenn som sliter med økonomien.

Vi trenger et rettferdig og forutsigbart skattesystem. Det kommer alltid til å være politisk uenighet om skattenivået, men det vil være en stor fordel for alle dersom selve systemet vil være varig.

(Først publisert i Dagsavisen.)