FOTO: Avi Richards/Unsplash

Slik kan vi bekjempe netthat

Hva kan Arne Næss, medieforskere og Kripos lære oss om å bekjempe politisk netthets?

Netthets er et demokratisk problem og et helseproblem. Politikere er både offer og utøver av netthets. Her er noen tiltak som kan bedre situasjonen:

Ord betyr noe. Det vet alle som driver med strategisk kommunikasjon, lobbyvirksomhet, eller aktivisme – kort sagt politikk og påvirkning. Ord kan skape lykke og forventninger. Barack Obama fikk Nobels fredspris i 2009 basert på taler og relasjoner han klarte å skape, samtidig som USA stod midt i to kriger.

Ord skaper assosiasjoner. Ord skaper bilder. Ord skaper tolkningsrammer. Uten ord blir det det vanskelig for oss å forstå og diskutere et fenomen.

Tre hendelser den siste tiden har nok en gang satt politisk netthets på agendaen.

En kinesisk student i en av mine klasser sa at det ikke fantes noe begrep for desinformasjon i hans språk. Ifølge han blir propaganda forstått som nøytral publisitet. Da blir det vanskelig for den kinesiske befolkningen å ha en forståelse av fenomenet som vi forstår som “målrettet arbeid for å påvirke holdninger og adferd i et samfunn” (Ordboka).

Ord kan også legge grobunnen for hat. Stadig hyppigere ser vi dette komme til uttrykk i sosiale medier, ofte i form av netthets eller netthat. Politikere blir hyppig rammet at netthets – men er også aktive utøvere.

Tre hendelser den siste tiden har nok en gang satt politisk netthets på agendaen:

  1. Facebook-innlegget til Frps Inger-Marie Ytterhorn da det ble kjent at Aps Kamzy Gunaratnam skulle lede Oslos 17. mai-komité. Ytterhorn skrev: “Litt spesielt at det stadig er innvandrere som skal lede 17-mai komiteen. Skulle tro at etnisk norske, med kronisk norsk bakgrunn, ville være bedre skikket til akkurat dette vervet?”. Blant alle dem som har kritisert og tatt avstand fra den rasistiske kommentarer, er partifellene Siv Jensen og Sylvi Listhaug.
  2. Drapene på 11 jøder i en synagoge i Pittburgh, USA, utført av en uttalt antisemitt som hyppig deltok i nettdebatter. I kjølevannet av massakren har mange tatt til orde for at politikere, og særlig president Donald Trump, har lagt grobunnen for økt hatretorikk og rasisme i USA.
  3. Flere rapporter som viser at politikere vegrer seg for å uttale seg om bestemte betente temaer, får helseproblemer og vurderer å slutte i politikken på grunn av netthets. Det viser både rapporten til Amnesty International, som har sett spesielt på netthets mot kvinnelige politikere, og rapporten fra Politihøyskolen og en rapport fra Kommunal rapport om netthets mot nasjonal- og lokalpolitikere. I rapporten fra Politihøyskolen finner forskerne Tore Bjørgo og Emilie Silkoset en økning i netthets mot politikere i 2017, sammenlignet med 2013, særlig i sosiale medier. Over 50 prosent av de spurte politikeren meldte at de hadde blitt utsatt for plagsom og uønsket henvendelser via Facebook eller Twitter.

Politikere fra Frp er mest utsatt for netthets.

At man må være hardhudet for å være politiker, er ikke ukjent, men sosiale medier har gjort at truslene mot politikere kommer nærmere – via smarttelefonen i lomma – og de rammer på tvers av ulike politiske partier. Netthets har allerede blitt et generelt samfunnsproblem, særlig blant ungdom. Det er også i ferd med å bli et helseproblem og et demokratisk problem. Flere politikere velger å slutte i politikken på grunn av hetsen i sosiale medier.

I en rapport fra Kommunal Rapport kom det frem at tre av ti ordførere har opplevd grove trusler og hets det siste året. Tidligere undersøkelser fra Kommunenes Sentralforbund (KS) har vist at trusler og hets er et økende demokratisk problem i lokalpolitikken.

Politikere fra Frp er mest utsatt for netthets, etterfulgt av politikere fra KrF og Arbeiderpartiet, ifølge rapporten “Trusler og trusselhenvendelser mot politikere” fra Politihøyskolen.

Filosofen Arne Næss utviklet 6 normer for saklig diskusjon i boken “Livsfilosofi”.

Men samtidig er politikere blant dem som hetser andre på nett, og særlig i sosiale medier.

En kvinnelig Frp-politiker brukte disse ordene for å omtale samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali: «Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk». Politiet i Hordaland har tiltalt politikeren under §185 i straffeloven om hatefulle ytringer. Det kan straffes med opptil tre år i fengsel.

Både politikere og folk flest har et ansvar for å utøve folkeskikk og unngå hatretorikk i sosiale medier. Etter snart 20 år med nettdebatt skulle man tror at normene hadde satt seg. Det er ikke tilfellet. Her kommer derfor tre tips til hva som kan bedre den politiske nettdebatten fra henholdsvis Arne Næss, medieforskere og Kripos:

Filosofen Arne Næss utviklet 6 normer for saklig diskusjon i boken “Livsfilosofi”.

Listen, som også er en del av pensumet på Ex.phil, dukker innimellom opp i artikler om hvordan få til en nettdebatt som er mindre preget av personkarakteristikker og trusler. Næss’ normer bør trekkes frem jevnlig, og kan gjerne brukes på partienes Facebook-sider for å minne debattantene om hvordan skape en god debatt.

Arne Næss’ 6 normer for saklig diskusjon

  1. Unngå tendensiøst utenomsnakk
    1. Eksempler: Personkarakteristikker, påstander om motpartens motiver, årsaksforklaringer til argument.
  2. Unngå tendensiøse gjengivelser
    1. Gjengivelsen må være nøytral med tanke på stridsspørsmål.
  3. Unngå tendensiøs flertydighet
    1. Flertydigheten gjør at argumentet kan tilpasses kritikken.
  4. Unngå tendensiøs bruk av stråmenn
    1. Motstanderens standpunkt skal ikke tillegges et innhold han ikke står inne for.
  5. Unngå tendensiøse originalfremstillinger
    1. Informasjon som legges frem, må ikke være usann, ufullstendig, skjev og/eller holde tilbake relevant informasjon.
  6. Unngå tendensiøse tilberedelser av innlegg
    1. Eksempler: ironi, sarkasme, skjellsord, overdrivelser eller trusler.

En bonus-sak til slutt. Langt fra alle politikere blir utsatt for eller utøver netthets hele tiden.

Dersom usakligheten og personangrepene er et faktum, har medieforsker Elisabeth Staksrud ved Institutt for Medier og Kommunikasjon på UiO og psykologi-professor Arnulf Kolstad disse rådene for å håndtere netthets:

  1. Vær forberedt på at digital mobbing kan være svært vanskelig.
  2. Utvikle digital kompetanse og motstandskraft.
  3. Ikke forsøk å overse eller bagatellisere.
  4. Ikke godta krenkelsen!
  5. Konfronter den som har krenket deg.
  6. Dokumenter og lagre materiale.
  7. Snakk med dine nærmeste om det du har opplevd.
  8. Bearbeide følelsene som har oppstått på dager du føler deg sterk.

Dersom problemene eskalerer, følg rådene fra Politiets nettpatrulje (Kripos) på Facebook, blant annet dette om å sikre bevis: “Politiet har bruk for nøyaktig informasjon (bevis), som dokumenterer det man ønsker å anmelde. Det er mulig å identifisere internett-brukere, derfor er det viktig å dokumentere brukernavn/kallenavn, webadresser og nettsider. Mistenkte har mulighet til å slette sine spor på nettet, derfor er det viktig å sikre dette raskt.”

En bonus-sak til slutt. Langt fra alle politikere blir utsatt for eller utøver netthets hele tiden.

Venstre-politikeren Camilla Hille fra Skien ble så lei av kjeftingen at hun i høst startet en kampanje for å fremsnakke 20 politiker-kolleger fra andre partier på lokal- og riksnivå. Som Hille sier: “Dette redder ikke sosiale medier. Men jeg håper vi har satt en litt mer positiv tone i debatten, også mellom politikere”.

God debatt!