Solidariteten bør vinne budsjettforhandlingene

Verden står i en uvanlig krevende tid. Vi er i enden på en pandemi, ser stadig sterkere klimaendringer og mange steder er det en sultkatastrofe på trappene. Samtidig sitter finanspolitikere fra Ap, Sp og SV akkurat nå i innspurten av forhandlingene av Norges reviderte budsjett. Det høres teknisk ut, men i praksis flytter de store penger som betyr mye for mange.

I det opprinnelige forslaget til budsjett fra regjeringen er det foreslått en rekke kutt for å finansiere utgiftene i budsjettet. Mange av pengene kom fra utviklingsbudsjettet. Her forsvant 4 milliarder midt i et budsjettår, med store konsekvenser for planlagte aktiviteter på feltet.

Forskjellen på oss og dem er at Norge samtidig har fått store inntekter fra økte priser på olje og gass i samme periode

Verden ser på oss og forventer at vi tar ansvar. Derfor blir reaksjonene så sterke når vi svikter. UNDP, Verdens største utviklingsorganisasjon, mister 95 prosent av støtten fra Norge. Norges innsats for fred og menneskerettigheter kuttes med 20-25 prosent. Verdens Helseorganisasjon kuttes med 50 prosent. Kuttet har rystet FN, og den internasjonale kritikken har vært hard. Pengene brukes heller til å betale for et økt antall flyktninger som følge av krigen i Ukraina. Resultatet er at Norge blir den største mottakeren av bistand fra Norge.

Dette skjer altså samtidig som verden står midt i en alvorlig situasjon. Pris på mat og energi har gått i taket mange steder, og mange har vært avhengige av korn fra Russland og Ukraina. Det er en alvorlig sultkatastrofe på Afrikas Horn. Klimaendringer truer livsgrunnlaget til mange, og menneskerettigheter strammes inn i autoritære regimer.

Forhandlingene på Stortinget vil altså i praksis påvirke framtiden til millioner av mennesker. Kuttet i utdanningsstøtte alene vil frata 1,5 millioner barn utdanning. Bare i år.

Også i Sverige og Danmark pågår liknende diskusjoner. De kutter også bistand for å finansiere flyktningutgifter. Forskjellen på oss og dem er at Norge samtidig har fått store inntekter fra økte priser på olje og gass i samme periode.

Det var ikke gitt at denne regjeringen skulle havne her.

Regjeringen har vist til økt prisstigning og renteheving som en bekymring som gjorde revidert til et stramt budsjett, med behov for å dempe pengebruken i Norge. Den argumentasjonen gir ikke mening for å forklare kuttet i utviklingsbudsjettet, som brukes utenfor den norske økonomien. Forklaringen må da være en annen, kanskje oljepengebruk.

Det er fint med ansvarlig bruk av oljepenger, men det er ikke særlig elegant når pengene da må hentes fra verdens fattige, samtidig som Norge som land tjener store penger på økte energipriser. Ifølge Redd Barna, Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp og Norsk Folkehjelp tjener Norge mer enn nok på olje og gass på en uke til å finansiere et år med flyktningutgifter.

De samme organisasjonene har også rett når de argumenterer med at bruken av oljepenger i 2022 fortsatt vil ligge på 2,9 prosent, og i tråd med handlingsregelen, om man finansierer disse fire milliardene med økt oljepengebruk.

Det var ikke gitt at denne regjeringen skulle havne her. Arbeiderpartiet og Senterpartiet kommer fra en tradisjon med å løfte solidariteten og prioritere utviklingspolitikk. Arbeiderpartiet i regjering har tidligere betydd store framskritt, små revolusjoner, i norsk solidaritetsarbeid og bistand.

Den første norske utviklingshjelpen kom på initiativ fra Arbeiderpartiet i 1952, i form av fiskerihjelp til Kerala i India. Både Arbeiderpartiet og fagbevegelsen hadde fått mye kontakt fra engasjerte folk som ville hjelpe India. Det gjorde at Indiafondet ble etablert.

Det er ikke for sent å snu.

Gro Harlem Brundtland hadde en helt sentral rolle for FN og global utviklings- og miljøpolitikk da hun ledet Verdenskommisjonen for miljø og utvikling på 1980-tallet, delvis som opposisjonsleder og delvis som norsk statsminister.

Den forrige rødgrønne regjeringen, hvor både Sp og Ap var med, knesatte prinsippet om at 1% av bruttonasjonalinntekten skulle gå til bistand, og de lanserte satsingen på å bevare regnskog, en milliardsatsing for klimaet som ble lagt merke til over hele verden. Det var populær politikk, og den var god for verden.

Det er ikke for sent å snu. Vi tror at økt bistand også vil være populært blant Ap og Sps velgere. Behovet for utvikling og bistand er større enn noen gang. Og til høstens budsjett burde regjeringen følge opp tradisjonen fra tidligere og løfte nye visjoner for utviklingspolitikken og svar på klimaendringer, ulikhet og fattigdom i verden.