FOTO: Camille Chen / Unsplash

Sommeren vi fyller 69

Regjeringen vil øke pensjonsalderen fra 67 til 69 år. Det tvinger oss til en debatt om at klassesamfunnet skiller oss ad.

Regjeringen vil gradvis heve pensjonsalderen i Norge. Det betyr at de som er født i 1980, vil måtte jobbe til de er 69 år. Sannsynligvis vil dette også bety at de som kan gå av med AFP når de er 62 år, nå må vente til de er 64.

Dette kan medføre at vi får flere uføre i Norge. Jo høyere man setter aldersgrensen for pensjon, jo færre vil være kapable til å være med på hele ferden. «Vi sliter allerede i dag med at mange ikke klarer å stå til 62. Noen bytter bransje, og andre blir dessverre uføre», sa Clas Delp, forbundssekretær i Fellesforbundet, til Klassekampen i 2022.

Du skal lete lenge etter en kokk, servitør eller bartender som står i jobb til pensjonsalderen.

23. Det var alderen min da jeg fikk min første yrkesskade – senebetennelse i venstre hånd – som fulltidsarbeidende servitør. 24 var alderen min da jeg fikk senebetennelse i høyre hånd, og samtidig betennelse i arm, albue og skuldre. Så kom flere runder med påbegynt skiveutglidning i ryggen. Men dette tok jeg på strak (betent) arm – som ung føler man seg udødelig.

Etter noen år lærer man seg å leve med at senebetennelser og ryggproblemer er en helt naturlig del av livet, fordi man har løftet tungt og jobbet statisk. Man lærer seg å leve med å være lavtlønnet også.

Les også: Vår tid er også klasseforskjellanes tid.

Det jeg forteller er slettes ikke unikt. Det er ikke synd på meg, for senebetennelser i arm er vitterlig ingenting. Men det finnes folk som har langt tyngre yrker enn meg. Og dette fører oss over i noe dystert: Dødens klasseskille. Som sosiologen Ingrid Wergeland påpekte i 2013: «Med dødens klasseskille frarøves mange mennesker flere år av sine liv

Servitører, kokker og hotellansatte ligger helt nederst på rangstigen når det kommer til forventet levealder. De blir i snitt 79,09 år. På toppen av samme liste finnes leger, psykologer, tannleger, veterinærer og farmasøyter, med forventet levealder på 84,73 år. Kort sagt: Samtlige fagarbeidere ligger på bunn, mens de på topp har høy og lang utdanning.

Dette slet vi med mens de Norrøna-kledde ingeniørstudentene på NTNU Gløshaugen sine eneste erfaringer med skader var fra offpiste twin tip-kjøring på studietur i Østerrike.

Du skal lete lenge etter en kokk, servitør eller bartender som står i jobb til pensjonsalderen. Svært mange av mine venner jobber eller har jobbet fulltid i dette yrket. Blant mine venner og bekjente har senebetennelser, prolapser i rygg og kneproblemer vært vanlige plager siden 20-årene. Dette slet vi med mens de Norrøna-kledde ingeniørstudentene på NTNU Gløshaugen sine eneste erfaringer med skader var fra offpiste twin tip-kjøring på studietur i Østerrike.

Mange av mine venner vet at pensjonsalderen på 67 år er langt unna rekkevidde. Enten er de uføre innen den tid, ellers er de omskolerte. Omskoleringsperioden vil mest sannsynlig også gjøre at de mister pensjon. Å vite at vi som er født etter 1980 skal jobbe enda to år oppå der, er en vits for oss som har stått i fysiske yrker. For noen av oss blir pensjon kun en teoretisk rettighet vi ikke har privilegier til å nå. Det er som å fortelle et barn at de har rett på godteriposen – vel vitende om at de ikke rekker opp til hylla den ligger på.

Det er de som sitter på kontor mens andre sliter ut ryggen sin, som kan nyte pensjonisttilværelsen med storbyferier i Tokyo, med flere feriehus, hytter og båt, mens andre kanskje må bruke den lille pensjonen de har på ryggoperasjoner, mageoperasjoner, medisiner og smertestillende.

Det er som om politikerne har gitt opp andre måter å styrke velferdsstaten på, annet enn å legge byrden på dem som bærer den tyngste byrden allerede.

Gevinsten av kvinner i arbeid, teknologi og annen utvikling har gått i eiernes favør de siste 40 årene. Og det skal den tydeligvis fortsatt gjøre. En skulle nesten tro at dette var en villet politikk.

Det er som om politikerne har gitt opp andre måter å styrke velferdsstaten på, annet enn å legge byrden på dem som bærer den tyngste byrden allerede. Over 50 milliarder norske skattekroner havner i skatteparadiser som Cayman Islands, Lugano og Kypros hvert år. Hadde vi klart å stoppe denne skatteflukten, hadde velferdsstaten hatt enormt mye mer å gå på i dag. Mer har vi også å gå på om vi innfører exit-skatt og høyere formuesskatt.

Selv vet jeg etter å ha kommet meg ut av servitøryrket og over i journalistyrket, at jeg mest sannsynlig hadde vært ufør nå, om jeg ikke hadde kommet meg over i noe annet. Noen av oss jobber gjerne ti år lengre enn andre, på langt lavere lønn. Jeg vil ikke høre om noen «sliterordning». De som har slitte leddbånd, plager i rygg og korsbånd, er ikke «slitere». De er hardtarbeidende folk som fortjener en rettferdig ordning, som hvisker ut dødens klasseskille – ikke forsterker det.

 

Teksten ble først publisert i Dagsavisen 10. november 2023.