Statsminister Sylvi er ikke det verste som kan skje i valget

Til slutt fikk dessuten partistrategene nok av motgang og stadig dårligere målinger, og Fremskrittspartiet trakk seg ut av det borgerlige regjeringssamarbeidet. Partitoppene oppsummerte regjeringen de forlot som grå og kjedelig.

Se for deg at partiet kjører samme «vi er med, men bare når det passer oss»-strategi denne gangen – men nå som største parti, og med mindre formelt ansvar for regjeringens politikk. En skarve utdanningsminister Listhaug kan jo ikke forventes å ta ansvar for alt hva Solberg-regjeringen foretar seg. Det kan bli ganske Texas, for å bruke et bilde USA-vennen Listhaug vil like.

Lev i noen uker til og se hva som skjer.

Men dette er ikke det verste en ny Erna Solberg-regjering med et knallsterkt Frp kan bringe med seg. Om Sylvi Listhaug får rundt 20 prosent oppslutning, har hun et unikt utgangspunkt for å kreve mye Frp-politikk. Når hun i tillegg gir fra seg statsministeren, kan hun kreve enda mer. Det vil bli mer penger til politi og mindre til forebygging, strengere grensekontroller og straffer, og adjø til formuesskatt og et omfordelende skattesystem.

Og utover det? Hvem vet hva Fremskrittspartiet vil prioritere. Om det er å strupe kulturbudsjettet med 6 milliarder og privatisere NRK? Kutt i klimatiltak – eller «offentlig sløsing», som det heter hos Listhaug? Lev i noen uker til og se hva som skjer.

Situasjonen vil kunne minne mye om den svenske. Der er Sverigedemokraterna (SD) største parti og budsjettpartner for den borgerlige regjeringen, men sitter ikke i regjering. Slik kan SD tvinge de andre partiene til å føre sin politikk uten å måtte stå til ansvar. I Norge vil Frps hånd på rattet være litt mer synlig, men samtidig løs nok til at Listhaug kan være i posisjon og opposisjon på en og samme gang, alt ettersom hvilken vei vinder blåser.

Den skal være sterk i troen som dropper personlig prestisje av strategiske hensyn.

Dette er «svenske tilstander» som Listhaug trolig ønsker seg – men som vi andre burde frykte like mye som svenske gjengers forsøk på å etablere seg i Norge.

Lista kunne selvsagt vært lenger. Hvordan vil en borgerlig regjering med sterkt Frp-preg forholde seg til marerittet i Gaza? Til Trump? Hvor mange flere private strømkabler til kontinentet vil de prøve å kjempe gjennom denne gangen?

Så er jo spørsmålet hvor realistisk dette scenarioet er. Ifølge Erna Solberg er det nettopp dette som vil skje om de borgerlige partiene vinner valget: Tre av partiene vil peke på henne, og da bør hun bli statsminister.

Men bare tanken på at dette faktisk kan skje, er grunn god nok til å sove dårlig.

Det kan hun ha rett i, eller hun kan ta feil. Det som gjør scenarioet denne teksten baserer seg på mindre sannsynlig, er at det fordrer at Sylvi Listhaug er av en helt annen støpning enn så godt som alle andre politikere. Hun må si fra seg statsministerposten helt frivillig. Strategisk og politisk gir det mening. Men menneskelig? Den skal være sterk i troen som dropper personlig prestisje av strategiske hensyn.

Så er det jo også slik at rødgrønn side ligger ganske godt an på meningsmålingene. Kanskje har jeg kastet bort noen netters søvn på å tenke på dette og noen timer på å skrive det ut, og du har mistet noen minutter av ditt liv på å lese om noe som aldri vil skje.

Men bare tanken på at dette faktisk kan skje, er grunn god nok til å sove dårlig. Eller til å gå og stemme.

Teksten ble først publisert i Dagsavisen.