Nye SSB-tall viser at lønnsgapet øker mest i offentlig sektor. Nå må det tas grep mot høye lederlønninger i det offentlige.
Mens Norge er helt i toppsjiktet i formuesulikhet, har forskjellene i lønn vært blant de aller minste i hele etterkrigstiden. Nye tall fra SSB bekrefter imidlertid det tidligere forskning om økonomisk ulikhet i Norge sier: Også lønnsgapet øker i Norge. Det blir større forskjeller mellom de som tjener minst og de som tjener mest, og forskjellene øker mest i offentlig sektor, viser tallene.
I privat sektor er bildet dette: De som er lavest lønnet i privat sektor, har knapt fått økt lønn på 10 år. Det gjelder grupper som butikkansatte, selgere og servitører. Samtidig har topplederne i de store selskapene hatt dobbelt så høy lønnsvekst som den gjennomsnittlige lønnstaker.
Små lønnsforskjeller er best for tilliten på arbeidsplassen.
Argumentet for høyere lederlønninger har vært at det er bra for virksomhetenes effektivitet, men en oppsummering av forskningen på området konkluderer med at det er «tvilsomt om det er andre enn lederne selv som tjener på dagens ordninger».
De nye SSB-tallene viser at lønnsforskjellene i offentlig sektor ligner stadig mer på dette bildet.
Til Dagsavisen sier SSB-forsker Knut Håkon Grini at det er de ti prosent med høyest lønn som har dratt fra absolutt alle andre. Den høye økningen i lønnsulikhet i offentlig sektor skyldes to faktorer, ifølge SSB-forskeren. For det første var lønnsforskjellene mindre i offentlig sektor i utgangspunktet, og for det andre tilpasser offentlig sektor lønningene til de høyere forskjellene i privat sektor.
At færre av lønnsforhandlingene i offentlig sektor skjer på koordinert, sentralt nivå, forsterker lønnsforskjellene.
Vi kan ikke slå oss til ro med økende lønnsforskjeller i offentlig sektor. Vi må for eksempel få på plass et tak for lederlønninger i de statlige selskapene – slik Tankesmien Agenda har foreslått. Det kan bidra til å begrense den unyttige karusellen mot høyere lederlønninger generelt i samfunnet.
I tillegg må de fagforeningene som ønsker sentraliserte lønnsforhandlinger kvesse rekrutteringsarbeidet. At færre av lønnsforhandlingene i offentlig sektor skjer på koordinert, sentralt nivå, forsterker lønnsforskjellene.
Små lønnsforskjeller er best for tilliten på arbeidsplassen og tilliten i samfunnet. Økning i forskjellene savner god begrunnelse.
Kommentarer