Stramt på den norske måten

De siste månedene har vi vært vitne til et slags uoffisielt norgesmesterskap i forventningsdemping med to deltakere: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum og statsminister Jonas Gahr Støre. Gjentatte ganger har de banket inn budskapet om at årets statsbudsjett blir stramt, og de har forhåndsmeldt bråk som følge av prioriteringene som gjøres i budsjettet.

Det er en tydelig profil på dette statsbudsjettet.

I utgangspunktet var dette lurt – norske velgere, og politikere for den saks skyld, har det siste drøye tiåret blitt godt vant til romslige statsbudsjett. Nå er det nye tider, og man må prioritere hardt mellom hjertesakene til de to regjeringspartnerne.

 

Ikke akkurat striskjorte og havrelefse

Det mangler imidlertid ikke på satsinger fra regjeringen i dette budsjettet: Maksprisen på barnehage senkes noe, det blir gratis barnehage for tredje barn og oppover, innbyggere i Finnmark og Nord-Troms får helt gratis barnehage og enda gunstigere studielånsordning. Ungdom i videregående opplæring får styrket utstyrs- og borteboerstipend. Fastlegeordningen styrkes. Folk som tjener under 750 000 kroner får lavere skatter.

Regjeringen har med andre ord ikke akkurat kuttet til beinet. Men som oppramsingen over viser: Her er det bare «need to have», lite «nice to have». På den måten gjenspeiler nok prioriteringene til regjeringen mye av det vanlige folk opplever i sin egen privatøkonomi: Man skreller vekk det som er «kjekt å ha», og retter fokuset mot det nødvendige. Disse tidene har samfunnsøkonomer advart om at vil komme i lang tid allerede, og nå er de her – kanskje for å bli.

 

Tydelig profil

For å finansiere satsingene økes skattetrykket kraftig – faktisk mer i kroner og øre enn det Rødt foreslo i sitt alternative statsbudsjett i fjor. Utenom personer som tjener mer enn 750 000 kroner og en skjerpelse av formue- og utbytteskatten, sender regjeringen denne regningen videre til næringslivet i form av høyere arbeidsgiveravgift, grunnrentebeskatning av laksenæringen og skjerping av beskatningen av vind- og vannkraftnæringen.

Regjeringen har lagt til grunn noen svært optimistiske anslag for hvordan norsk økonomi kommer til å se ut i 2023.

Nettopp det skal regjeringen ha ros for: Det er en tydelig profil på dette statsbudsjettet. I en tid der prioriteringene er knallharde, har Støre & co. valgt omfordeling som sin viktigste sak, med distriktet som en god nummer to. Man kan like eller mislike det, men det er ingen tvil om at det ligger et tydelig definert prosjekt i bunn av årets statsbudsjett.

Det var også helt nødvendig for regjeringen – i en tid der krig og energikrise stort sett tar alt av oksygenet i det daglige mediebildet, er statsbudsjettet en av de få arenaene der regjeringen kan vise fram politikken sin for velgerne.

 

Men er det stramt nok?

Ett spørsmål som imidlertid lurer i skyggen etter at vi har sett det ferdige forslaget til statsbudsjett er om det egentlig er stramt nok. Regjeringen har lagt til grunn noen svært optimistiske anslag for hvordan norsk økonomi kommer til å se ut i 2023. Blant annet tar den sikte på en prisvekst på bare 2,5 prosent – noe som er langt lavere enn hva Statistisk sentralbyrå (3,5 prosent) og Norges Bank (4,5 prosent) har anslått. Regjeringen legger også opp til en budsjettimpuls, det vil si hvordan statsbudsjettet bidrar til å stimulere norsk økonomi, som er høyere enn hva Norges Bank har i sine prognoser.

Dette budsjettet kunne, og burde kanskje også, vært enda strammere.

Hvorfor er dette viktig? Jo, fordi dette kan si noe om hvordan Norges Bank justerer styringsrenten fremover. Når det er såpass stor forskjell mellom hvordan regjeringen og Norges Bank tror økonomien vil gå fremover, kan det tvinge sistnevnte til å øke renten ytterligere. Da kan fort vinningen gå opp i spinningen for de som får skattelette i dagens budsjettforslag med høyere renteutgifter i stedet.

Med dette bakteppet fremstår Støre og Vedums iherdige forventningsdemping i forkant av fremleggingen av statsbudsjettet litt snål. Dette budsjettet kunne, og burde kanskje også, vært enda strammere. Vi lever i svært usikre tider, og bare de siste ukenes eskalering av konflikten mellom Vesten og Russland understreker at vi virkelig ikke aner hvordan verden ser ut om tre, seks og ni måneder.

 

Hvor dyrt selger SV seg?

Som med alle mindretallsregjeringer må vi også her ta det store forbeholdet om at det eneste vi vet om det budsjettet som Stortinget kommer til å vedta en gang i løpet av desember er at det i hvert fall ikke kommer til å se ut slik som det gjør i dag. Nå venter det budsjettforhandlinger med et SV som allerede har slått fast at forslaget verken er rettferdig eller grønt nok.

Spørsmålet blir hvordan regjeringen skal komme seg ut av forhandlingene med SV uten at man bidrar til å øke trykket i økonomien ytterligere. Gratis SFO for flere, tannhelse og styrking av bistandsbudsjettet er blant sakene vi kan tenke oss SV kommer til å kjempe for i forhandlingene – saker som ikke akkurat er billige å realisere.

Nå venter det budsjettforhandlinger med et SV som allerede har slått fast at forslaget verken er rettferdig eller grønt nok.

Vi står med andre ord foran en ny runde med prioriteringer før kongeriket har et fiks ferdig statsbudsjett. Etter mange år med nærmest fri flyt av oljepenger kan det være en øvelse politikerne har godt av.