SV holder meteren til regjeringen – og vel så det

Da SV og regjeringspartiene skulle legge frem det ferdige statsbudsjettet mandag ettermiddag, sto en småsyk Audun Lysbakken en generøs meter unna Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum. Det er en god illustrasjon på hvordan jeg tolker den politiske avstanden mellom SV og regjeringspartiene, som ble ekstra tydelig med det ferdige statsbudsjettet de tre partiene ble enige om i går.

 

Litt rødere og litt grønnere

SV har flyttet på seks milliarder på budsjettet og kan skilte med flere seire – blant annet gratis halvdagsplass i SFO for alle førsteklassinger, brillestøtten for barn gjeninnføres, bostøtten økes, kuttet i trygd for uføre som kan jobbe litt skrotes og CO2-avgiften for oljebransjen økes med 28 prosent. Dessuten finner partiene likevel rom for feriepenger for de som har vært permitterte i 2021, og unge på 21 og 22 år får halv pris hos tannlegen.

Basert på det vi har lært denne høsten, skal det med andre ord mye til for at vi skal få en flertallsregjering i Norge i denne stortingsperioden.

Med andre ord: Klassiske gjennomslag for SV, som da sikrer et litt mer rettferdig og etter sigende mer miljøvennlig statsbudsjett for kongeriket i 2022. SV har imidlertid ikke fått gjennomslag for andre profilsaker, som grønn folkebonus og profittfri velferd. Det vil si: Sakene skal utredes – noe som på langt nær er noe garanti om at det kommer med i budsjettet ved neste korsvei.

På skatt ser det også ut til at regjeringen har vunnet frem – Arbeiderpartiets skattegaranti, som de ga velgerne i valgkampen, står ved lag. Det betyr at alle som tjener under 750 000 kroner i året får litt lavere skatt, og de som tjener mer enn det og/eller har høy formue, må betale mer i skatt. Også det utskjelte kuttet i el-avgiften blir stående.

 

Forståelig at SV forlot sonderingene

De nevnte tre nederlagene i budsjettforhandlingene for SV, utgjør en sterk indikasjon på hvor Arbeiderpartiet og Senterpartiet har satt strek, og det er fullt mulig å forstå hvorfor SV forlot sonderingene i Hurdal tidligere i høst. Sakene har til felles at de faller under de viktigste sakene SV satte på agendaen under valgkampen: Sosial utjevning og miljø.

Selv om SV kan skilte med noen enkeltseire i dette budsjettet, er det nettopp bare det: Enkeltseire. Det er ikke snakk om store sosiale reformer eller drastiske endringer i skattesystemet. Vi er et godt stykke unna å reversere de titalls milliardene med skattekutt som den forrige regjeringen innførte. Slik situasjonen er på Stortinget nå, med et sterkt Rødt til venstre for seg, ville kostnadene for SV vært altfor store hvis de skulle ha hatt ansvaret for en slik politikk i regjering.

Med fasit i hånd kan man spørre seg om dette trekket har kostet mer enn det smakte for spesielt Arbeiderpartiet.

Basert på det vi har lært denne høsten, skal det med andre ord mye til for at vi skal få en flertallsregjering i Norge i denne stortingsperioden. Nå kan heller SV vise til de seirene de har fått i forhandlingene, fremstå som et venstrekorreks for regjeringen og skylde på Senterpartiet og Arbeiderpartiet for at de ikke får ytterligere skjerpelser i beskatningen. Dermed appellere SV til de velgerne som tilhører venstrefløyene i de partiene – spesielt i Arbeiderpartiet. Rødt kommer uansett til å hisse seg opp over dette budsjettet, men til syvende og sist rammer kritikken regjeringen.

 

Klønete håndtert av regjeringen

Budsjettprosessen bør imidlertid være gjenstand for evaluering i regjeringen. Da den la frem sitt tilleggsforslag til statsbudsjettet for drøyt tre uker siden, skrev jeg at en kunne tenke seg at noen av valgløftene var utelatt fra budsjettet for å gi SV noen seire. Statsminister Jonas Gahr Støre sa nesten rett ut mandag ettermiddag at feriepengene og brillestøtten fra barn var utelatt fra regjeringens budsjettforslag «fordi de visste at de skulle møte SV i forhandlinger».

Med fasit i hånd kan man spørre seg om dette trekket har kostet mer enn det smakte for spesielt Arbeiderpartiet. Kritikken har vært massiv – blant annet fra sine egne i arbeiderbevegelsen. De siste meningsmålingene har heller ikke vært hyggelig lesning for noen av regjeringspartiene.

Trekket kunne kanskje fungert i en sak hvor Arbeiderpartiet ikke hadde vært like offensive.

Mye tyder på at velgerne har gjennomskuet regjeringens utelatelse av budsjettpostene og ikke kjøpte forklaringen om at «det ikke var tid til å få det inn i budsjettet på tre uker».

Trekket kunne kanskje fungert i en sak hvor Arbeiderpartiet ikke hadde vært like offensive, men i saken om feriepenger for permitterte fremsto dette mer som en form for politisk selvskading over tre uker og lite gjennomtenkt – spesielt med tanke på at regjeringen har pepret velgerne med budskapet om at det er «vanlige folks tur» i et halvt år.