Trump og Kim bør vente med festen

Toppmøtet i Singapore og erklæringen om nedrustning på Korea-halvøya fremstår som en seier for både en upopulær amerikansk president og en diktator som ønsker internasjonal respekt og trygghet. Det er et historisk øyeblikk, ingen tvil om det. På vegne av verdensfreden og den helt ekte hverdagen til millioner av koreanere må vi heie på Trump og Kim.

Det er for tidlig å si om erklæringene fra Trump og Kim faktisk vil føre til nedrustning og forsoning. Historien med Nord-Korea full av samtaler og brutte løfter, og USA kan knapt påstås å være en tillitsvekkende internasjonal partner i disse dager. Det er ikke mange uker siden USA trakk seg fra en annen avtale om ikkespredning av atomvåpen med Iran.

En erklæring om hva målet er, er ikke tilstrekkelig.

Det er nødvendig at USA og Nord-korea, sammen med både andre land og Det internasjonale atomenergibyrået, følger opp med et helt konkret og realistisk rammeverk for nedrustning – en plan. En erklæring om hva målet er, er ikke tilstrekkelig. Selv hvis vi antar at både Trump og Kim er ærlige om sine intensjoner, vil oppgaven foran dem være svært vanskelig. Nedrustning er krevende under enhver omstendighet, og Nord-Korea kan faktisk være det mest kompliserte tilfellet noensinne.

 

Poeng til Trump

At vi skulle komme dit vi nå har kommet, var slett ikke sikkert. Så sent som i 2017 beskrev Trump Kim som “en gal diktator”, kalte ham feit og en “rocket man” på selvmordsoppdrag. Kim har kalt Trump en senil gammel gubbe. De har kranglet om hvem som har den største knappen for å utløse atomvåpen.

I dag beskriver presidenten et “fantastisk forhold” som skal produsere stor suksess. Skal man tro Trump har det gått over all forventning. Vi kan spekulere i hvor genuint det faktisk menes, men inntil videre fortjener både Trump og Kim poeng. Møtet i Singapore virker å være et eksempel på at Trump kan opptre rolig og verdig når han vil.

Nord-Koreas leder ble ikke utsatt for det berømte rare håndtrykket, nedsettende kommentarer om flass på skuldrene eller andre hersketeknikker fra “verdens beste forhandler”. Slik sparer Trump til sine allierte. I stedet så vi to statsledere som smilte, småpratet seg i mellom og skrøt uanstrengt til pressen av dette positive skrittet.

Partene alle insentiver til å få arbeidet til å fremstå som en suksess. En fredsavtale med Nord-Korea er god PR hjemme for Trump. For den nordkoreanske lederen viser samtalene med Trump at Kim er en leder man er nødt til å lytte til.

 

 

Høye forventninger

Presidenten fremstår i dag skråsikker på at dette ordner seg. At Trump har tro på seg selv er ikke nytt, men han har ikke tatt suksess med Kim for gitt. De siste ukene har både USA og Nord-Korea, men særlig Trump, dysset ned forventninger til toppmøtet ved å understreke at de ikke vil godta hva som helst for å få til en avtale.

Det kan ha vært en forhandlingsteknikk, eller et uttrykk for bekymring over utfallet. Andre har tross alt mislyktes hver gang før, og overdrivelser kan ende med mageplask. Sikkerhetspolitiske eksperter har vært svært skeptiske til hva som kan oppnås. Mange har fryktet at et Trump-tråkk i salaten kunne ende med væpnet konflikt.

Mange rådgivere og eksperter gruet seg for nøyaktig hvor ille det kunne gå når to personligheter som Trump og Kim prater alene.

Etter dette første møtet puster noen lettet ut. Kim forsikret at verden kommer til å se en stor endring som følge av samarbeidet. Dette er mer selvsikkert språk enn hva som ofte brukes i forbindelse med toppmøter.

Begge ledere er dypt personlig engasjert. Som start på forhandlingene møttes Trump og Kim helt alene ansikt til ansikt i 40 minutter. Dette er høyst uvanlig i slike forhandlinger – særlig om man tar høyde for historikken mellom USA og Nord-Korea. Mange rådgivere og eksperter gruet seg for nøyaktig hvor ille det kunne gå når to personligheter som Trump og Kim prater alene.

I etterkant ble denne fortrolige samtalen beskrevet som god og konstruktiv. Skal man tro Trump selv, later det til at begge statsledere forsikret hverandre om at de faktisk ønsker å løse denne konflikten. Etterpå ble møtet utvidet til å inkludere delegasjoner med rådgivere, før en felles erklæring ble signert etter cirka tre timers arbeid.

 

Hva har de faktisk lovet hverandre?

 

Avtalen gir amerikanske sikkerhetsgarantier til Nord-Korea i bytte mot full nedrustning. Språket er ikke særlig konkret eller forpliktende, men det kan være en start.

Noen konkrete løfter har blitt gitt. USA har lovet å slutte med militære øvelser mot Nord-Korea. Det nordkoreanske regimet har tidligere oppfattet disse øvelsene som alvorlige provokasjoner tidligere. De 32,000 amerikanske styrkene som befinner seg i Sør-Korea skal trekkes ut, men det sies ingenting om når. Altså blir de der inntil videre, kanskje med en symbolsk uttrekk av noen få tusen soldater.

Nord-Korea vil fremfor alt beskytte sin eksistens mot militært angrep eller økonomisk kollaps. Motstanden mot amerikansk politikk og kultur er stor. USA vil sikre fred og demokrati på hele Korea-halvøya og fjerne den militære trusselen Nord-Korea utgjør. Fred i Korea vil gi økt amerikansk innflytelse i Asia, som er uhyre viktig både nå og i generasjoner fremover.

Til nå har Nord-Korea løslatt amerikanske gisler og stengt steder for prøvesprengning. Nå skal de stenge testanlegg for missiler. Det er mest symbolsk. Trolig har Kim allerede gjort de prøvene som trengs for å forsikre seg om det tekniske ved atomvåpnene.

 

Ikke stol på løftene før vi ser resultater

Toppmøtet i Singapore kom i stand på kort varsel, nærmest ut av det blå. Det har derfor vært alvorlige bekymringer for at USA ikke var godt nok forberedt til å forhandle med Nord-Korea. Eksperter har fryktet at USA går i en felle ved å gi Nord-Korea en avtale som viser seg å gjøre vondt verre.

Tidligere rådgivere og kilder i Trump sin administrasjon har beskrevet hvor lite tålmodig presidenten er når han mottar saklige briefinger. At Trump ikke liker å få faglige råd som strider mot hans egen magefølelse var største konflikt med nylig sparkede sikkerhetsrådgiver H.R. McMasters. Presidenten stoler på sine egne instinkter, enten det gjelder hotelldrift eller avtaler om nedrustning av atomvåpen med et av verdens farligste regimer.

Ingen andre stater enn Sør-Afrika har noensinne gitt fra seg atomvåpen, og det var under helt andre omstendigheter

Atomnedrustning krever ekstremt nøye og langsiktig planlegging. Det er uhyre teknisk, for teknologien bak atomvåpen i stor grad er den samme som atomenergi. Og sistnevnte er tross alt fullt lovlig. En avtale som ikke faktisk leder til ekte nedrustning kommer ikke til å skape fred.

Ønsket om nedrustning kan virke genuint. Det er i tråd med hva Kim og Sør-Koreas president Moon signerte i felles erklæring tidligere i år. Da ble Kim den første lederen av Nord-Korea noensinne til å sette fot i Sør-Korea. Nå følger han opp med avtale med USA. Det er gode tegn. Men Nord-Korea kan vanskelig gi det USA og andre ber om, nemlig nedrustning, uten å gi opp en lang historisk kamp for full selvstendighet fra Vesten.

Atomvåpen er den ultimate sikkerhetsgarantien, derfor har Kim-regimet gjennom generasjoner vært helt besatt av å utvikle teknologien. Nå ser de jo til og med at det lønner seg, for plutselig sitter Kim Jong-un og prater helt alene med USAs president. Hvorfor skal Nord-Korea si fra seg den makten? Ingen andre stater enn Sør-Afrika har noensinne gitt fra seg atomvåpen, og det var under helt andre omstendigheter. Ingen stod på utsiden og truet Sør-Afrika med total utslettelse.

De som argumenterer for at Trump og Kim skal få Nobels fredspris, bør vente til showet har lagt seg og vente på faktisk, konkret nedrustning. Kanskje har Nord-Korea bare kjøpt seg tid nok en gang, uten intensjoner om å gjennomføre fullt ut. Å vurdere betydningen av dagens avtale vil ta flere år.