Vart du skræmt no?

Nå legges det mye arbeid i å forsøke å skremme velgere fra å stemme på både ham og andre rødgrønne partier i 2021. Det er ikke rart høyresiden er bekymret. Etter åtte år med blå-blå og blå-gul regjering er det ikke usannsynlig at vi får et regjeringsskifte i 2021.

Det er ikke rart høyresiden er bekymret

Ti måneder er lenge og mye kan skje. Høyre kan nok regne med å få litt ekstra støtte fordi vi står midt i en krise. Hvem som vil regjere med hvem, og hvem som absolutt ikke vil samarbeide, men kan komme til å gjøre det likevel, er fortsatt uklart. Men det er vi jo vant til etter åtte år med ulike koalisjoner, konflikter og helomvendinger inn og ut av Erna Solbergs regjering.

Målingene nå viser i hvert fall klart rødgrønt flertall. Og mye tyder på at en pendel er i ferd med å snu, i retning trygghet og fellesskap. Etter mange tiår med økonomisk vekst og fremgang, har vi fått den ene krisen etter den andre rett i fleisen. Kloden brenner, forskjellene øker og terror og pandemier rammer plutselig.

Mye tyder på at en pendel er i ferd med å snu, i retning trygghet og fellesskap.

I en undersøkelse fra 2017 oppga 95 prosent av unge mennesker mellom 16 og 25 at utsikt til fast jobb var viktig eller svært viktig for deres valg av yrke. Åtte av ti var enige i at det er viktig å redusere økonomiske forskjeller. Valgundersøkelsen i 2017 viste liknende tendenser. Folk er mer opptatt av fellesgoder løst av det offentlige, og mer åpne for felles finansiering av disse over skatteseddelen. Når Vedums parti når 20 prosent på meningsmålingene, tyder mye også på at mange har fått nok av sentralisering og toppstyrte reformer.

Den amerikanske økonomen James K. Galbraith skrev i boken «Predator State» fra 2008 om hvordan statlig styring, fellesskap og regulering føles mindre viktig når alt går bra. Både Galbraith og Thomas Piketty har dessuten pekt på at den overdrevne troen på det frie markedet de siste tiårene må forstås som en motreaksjon på kommunismen under den kalde krigen. Fellesskap, deling og sterk stat var i diskreditt. Men nå, i møte med kriser og kaos, er tendensen i ferd med å snu. Nå er trygghet den nye friheten.

Den overdrevne troen på det frie markedet de siste tiårene må forstås som en motreaksjon på kommunismen under den kalde krigen

Nå vil visst høyresiden også gå til valg på trygghet, og strategien synes å være å skremme deg på plass. For tør du egentlig å kaste Erna, til fordel for et ukjent og farlig rødgrønt prosjekt? Det er nemlig mye å frykte, skal vi tro sterke stemmer på høyresiden.

Først kom trusselen om EØS. Skulle det bli et rødgrønt flertall neste år, vil det ifølge Venstre spøke for EØS-avtalen, som i år fylte 25 år. Riktignok er Senterpartiet ihuga EØS-motstandere. Men realiteten er også at et betydelig flertall av befolkningen, selv blant Senterpartiets velgere, ønsker å beholde avtalen. Når motstanden i noen grupper øker, er det i takt med utbredelsen av uryddige arbeidsforhold i næringer med høy arbeidsinnvandring. Og det er ikke Venstre, men de rødgrønne, som oftest tar til orde for å gjøre noe med akkurat det problemet.

I Civita truer Mathilde Fasting og Kristin Clemet med at tilværelsen for norske bedrifter kan bli uforutsigbar med en ny regjering. Det uforutsigbare ligger visstnok i at rødgrønne partier fortsatt vil reversere store kutt i formuesskatten.

Nå vil visst høyresiden også gå til valg på trygghet, og strategien synes å være å skremme deg på plass

Noen vil mene at den største uforutsigbarheten for norske bedrifter er å ikke vite hvilke forventninger myndighetene har til deres klimaprofil, eller kanskje at regjeringen ikke har løftet en finger i høst for å få på plass en ny kompensasjonsordning for kriserammede bedrifter. Den ordningen lages nå, og kommer først i februar. Selv om vi allerede i vår visste at det ville komme en ny smittebølge i løpet av høsten. Men formuesskatt er visst langt skumlere.

Fra det samme Civita truer Kristin Clemet også med at en ny regjering i 2021 antakelig vil gjøre ende på «pragmatiske» løsninger i velferdsstaten. Det kommer nok litt an på hva man mener med pragmatisk. Ulike rødgrønne partier vil hverken avvikle valgfrihet for pasienter, eller slutte med offentlige innkjøp av ulike tjenester. Men de vil nok heller ikke frede kommersielle barnehagekjeder eller øke innslaget av konkurranse i helsesektoren.

Erfaring har nemlig vist at det ikke er konkurranse og individuell valgfrihet som gir best velferdstjenester

Erfaring har nemlig vist at det ikke er konkurranse og individuell valgfrihet som gir best velferdstjenester, men at dette tvert imot ofte fører til overforbruk og manglende helhet og kvalitetskontroll. Og et dyrere, dårligere tilbud til brukerne. Det er en oppfatning store deler av befolkningen deler. I 2001 svarte litt over 60 prosent at de var delvis eller helt enig i at «Mange oppgaver ville blitt bedre og billigere løst, dersom de ble overført fra det offentlige til private selskaper». I 2019 mente under 40 prosent det samme.

Det er antakelig smart å tilby trygghet i den verden vi lever i nå. Spørsmålet blir hvem velgerne tror kan levere best på akkurat det. Det minst skumle for mange akkurat nå, ser ut til å være et annet regjeringsprosjekt en dagens, godt hjulpet av et ganske snilt fugleskremsel.

Saken er også publisert i Dagsavisen.