Akkurat som at velferdsstaten ikke skal være til pynt, kan ikke veldedighetssamfunnet være bærebjelken.
Julehøytiden står fremfor oss. I år, som i fjor, og årene før der, gjør mange seg klare til en fin julefeiring med familie, venner, ro og gaver.
Men, som hvert år, kommer også mange til å gå en tøff periode i vente.
Det er ikke slik at fattigdom bare eksisterer i desember. Men det blir ekstra tydelig i julen. Både fordi noens familielykke og julekos skaper kontrast til de som ikke får oppleve det. Også fordi vi i er den mørkeste og kaldeste tiden av året, der fattigdommen regelrett går på helsen løs.
Frelsesarmeens fattigdomsbarometer kan melde om at en av syv gruer seg til julen.
I tillegg får julen frem giverglede som synliggjør forskjellen mellom giver og mottaker. Mellom de som avser av godvilje, og de som står med luen i hånden.
Det går godt i norsk økonomi. Norske arbeidstakere får opp mot 2 prosent i økt kjøpekraft i år, etter en tøff periode med dyrtid. Økonomien vokser, og arbeidsledigheten forblir lav. Organisasjonen Virke anslår at nordmenn kommer til å bruke rekordmye på julegaver i år.
Noe paradoksalt er det da at gatenære hjelpetilbud melder om full pågang.
På Robin Hood Huset i min hjemby Bergen kunne de på sin tjueårsfeiring konstatere at de har flere besøkende i kafeen enn noensinne tidligere. Særlig er etterspørselen stor etter barnetiltak. Og de har begynt å få besøk av folk i gule arbeidsklær.
De siste årene har vi også sett at flere og flere bruker litt av sitt julebudsjett på å gi til dem som trenger det.
På Fattighuset i Oslo sto hele 700 personer i kø en morgen i forrige uke. Det er ikke alltid nok mat til alle.
Frelsesarmeens fattigdomsbarometer kan melde om at en av syv gruer seg til julen.
De siste årene har vi også sett at flere og flere bruker litt av sitt julebudsjett på å gi til dem som trenger det. Det kan være gjennom ideelle organisasjoner, Mads Hansens julespleis eller annonser på Finn.
Det er prisverdig at folk gir i julen, og enormt imponerende hvordan de gatenære organisasjonene og deres frivillige nå arbeider på spreng for å gi alle en god høytid.
Dette er bidrag som direkte sørger for at flere får ta del i julen og dens tradisjoner. At flere får gi barna sine en gave å pakke opp på juleaften.
Det vil nok dessverre alltid være behov for snille sjeler, men det er ikke det vi bør etterstrebe å måtte lene oss på.
Eller bare kan holde seg tørre, varme og mette i desembermørket.
Det er bra og viktig at folk ber om hjelp når de trenger det. At man tør å strekke ut en hånd og lene seg på sikkerhetsnettet når man strever. Det er en vanskelig ting å gjøre, og strider imot vår menneskelige natur og kulturelle kodeks. Det er modig.
Det er likevel et tankekors at det er private initiativ, og ikke vår universelle velferd, som utgjør dette sikkerhetsnettet for flere.
Det vil nok dessverre alltid være behov for snille sjeler, men det er ikke det vi bør etterstrebe å måtte lene oss på. Det ideelle er et velferdssamfunn med universelle ordninger som stiller opp for deg når du har behov for det, og som har som mål å løfte alle inn i arbeid og økonomisk trygghet.
Et samfunn der vi ikke må stå med luen i hånden, prisgitt at det er nok snille folk og gode ideelle steder som er villig til å stille opp for deg.
Akkurat som at velferdsstaten ikke skal være til pynt, kan ikke veldedighetssamfunnet være bærebjelken.
På tross av givergleden, vil folks anledning til å bistå variere over tid. Ideelle hjelpeorganisasjoner lever ofte på støtte fra private donorer eller kommunale tilskuddsordninger fra år til år.
Vi bør jobbe mot et samfunn der vi ikke skaper et så stort skille mellom de som gir og de som mottar. Mellom de som av egen snillhet vil gi av sin velstand til de som ut av desperasjon må be om det.
Fordi filantropi kan være skjørt, og fordi det kan føles nedverdigende å be om det, bør den universelle velferden være sikkerhetsnettet som holder deg – og meg – flytende.
Kort og godt: På lang sikt bør vi bygge velferdssamfunnet, ikke veldedighetssamfunnet. Akkurat som at velferdsstaten ikke skal være til pynt, kan ikke veldedighetssamfunnet være bærebjelken.
På veien dit skal vi være takknemlige for alle som stiller opp litt ekstra i julen. Dere har reddet julen til flere.
Kommentarer