Wilders sjokkvalg: Hvem blir med? 

Nederland våkner opp til sitt Donald Trump/Brexit-øyeblikk. Geert Wilders’ ytre høyre-parti Parti for frihet ender som klart største parti i det nederlandske underhuset, De Tweede Kamer. Resultatet er sjokkerende. Ingenting ved de siste meningsmålingene tydet på et jordskredsvalg for ytre høyre. 

Det var mye i forkant av gårsdagens valg som var unormalt: Protestpartier var spådd å bli valgets vinnere, men Wilders’ parti var ikke spådd som en av dem. Statsvitere i Nederland får nok å jobbe med framover. 

Nederlendere er kjent for å bestemme seg først på valgdagen.

Det som skiller dette uventede politiske utfallet fra Brexit og valget av Trump, er at det må forhandles med taperne av valget, om hvorvidt seieren skal få utslag i faktisk politikk. Wilders ser ut til å få 37 av parlamentets 150 seter. Han trenger 38 til for å kunne regjere. En koalisjon må bygges, men til nå har ingen tradisjonelle partier ønsket å ta i PVV med ildtang. Som vanlig hviskes det om en cordon sanitaire, å samle partier for å holde Wilders ute av regjeringsbyggene, men det er betydelig mer komplisert å utestenge det største partiet enn «bare» et stort ytre-høyre-parti.  

Nederlendere er kjent for å bestemme seg først på valgdagen. Den siste meningsmålingen til instituttet I&O viste at 63% ikke hadde tatt en endelig beslutning, dagen før valget. Derfor har utspill og aktiviteter siste uken før valget alltid utslagsgivende. Helt på oppløpet av årets valg, ble døra til samarbeid med Wilders og “Parti for frihet” satt på gløtt av flere partier på sentrum-høyre. Samtidig har Wilders vært mindre høylytt enn vanlig. På spørsmål om stenging av moskéer og å forby koranen har svaret hans vært «Det er viktigere saker på dagsorden akkurat nå». Det virker å ha vært den utforskende fasen av en paringsdans. Og de som skal forføres er det liberal-konservative partiet Folkeparti for frihet og demokrati (VVD) og sentrumspartiet Ny sosial kontrakt (NSC). 

 

VVD har satt seg selv i skvis 

I et siste forsøk på å kapre velgere før valget snudde den tidligere statsministers Mark Ruttes liberal-konservative VVD, fokuset mot innvandring. Førstekandidat Dilan Yeşilgöz har brukt strengere innvandringspolitikk som sak for å markere en kursendring etter Rutte. Muligens var dette en tabbe av dimensjoner. Hun sendte ballen rett til Wilders’ banehalvdel. Nederlandske analytikere virker samstemt om at denne lissepasningen har hatt stor innvirkning på sluttresultatet. 

Igjen går det lille landet Nederland inn i det demokratiske laboratoriet for å drive nybrottsforskning. 

Resultatet ble at VVD nå må forholde seg til en parlamentssammensetning der spørsmålet: «Skal vi bli med på å sikre Wilders’ flertall?» tvinger seg fram. Dette til forskjell fra «Kan vi invitere partiet hans inn i regjering?»; et spørsmål de har drøftet ved flere anledninger tidligere. Ingen andre tradisjonelle høyrepartier i Vest-Europa har måttet vurdere å gå inn i en koalisjon med ytre-høyre, som det minste partiet. Men igjen går det lille landet Nederland inn i det demokratiske laboratoriet for å drive nybrottsforskning. 

 

NSC lar seg friste av makt 

Omtzigt, og hans sentrumsparti NSC har stilt til valg på transparent og ansvarlig styring. Han ønsker å gjenoppbygge tilliten til politikere, etter flere år med trygdeskandaler, voldelige opptøyer mot klimapolitikken og vingling i COVID-responsen. Budskapet har hatt gjenklang i befolkningen og NSC ble fjerde største parti. Et oppsiktsvekkende resultat for et parti som ble stiftet for nøyaktig tre måneder siden. 

I valgkampen har han kategorisk avvist samarbeid med Wilders og vist til at deler av PVVs ytterliggående politikk bryter med menneskerettigheter. Slik politikk er ikke forenlig med ansvarlig styring. Men med valgresultatet på skjermen bak seg har han stokket på ordene og snakker om styringsansvar. Denne lille endringen i formulering er et frempek retning av en ny holdning til Wilders og hans parti. Om dette stemmer, har han regelrett løyet for sine velgere om at samarbeid med ytre-høyre var en umulighet. 

 

Musikk, dans og drama 

Mens nederlendere flest forbereder seg til dette studiet i koalisjonsbygging for viderekommende, virker det som partilederne har valgt musikk, dans og drama. Wilders blåser litt mildere i fløyta. Yeşilgöz holder seg for øra mens hun vagger fra side til side. Og Omtzigt er utroverdig i rollen som statsmann. 

Venstresida er inntil videre satt på sidelinja. Alt de kan håpe på er at det som utspiller seg foran deres øyne blir en actionkomedie, med høyresidas politikere i hovedrollen. Helst i form av et kort kammerspill, uten konsekvenser for menneskene utenfor teaterets fire vegger. Fingrene krysses for et tidlig nyvalg. 

Det vil hevdes at en utestengning av valgets soleklare vinner er en udemokratisk handling overfor alle som har stemt på Wilders.

Problemet er at virkeligheten for mange nederlendere, særlig de med røtter i utlandet, vil kunne endres dramatisk med en ny regjering, med Wilders ved roret. Uansett hvor mye enkelte vil hevde at det er en mykere utgave av Wilders som taler til folket, er partiprogrammet fortsatt det samme. Han vil forby islam, han vil inndra stemmeretten til nederlandsk-marokkanere med dobbelt statsborgerskap, han er uklar i sin støtte til Ukraina og ønsker ikke å sende våpen. 

Alt ligger i hendene på Omtzigt og Yeşilgöz. Blir de med når ytre-høyre byr opp til dans? Det vil hevdes at en utestengning av valgets soleklare vinner er en udemokratisk handling overfor alle som har stemt på Wilders. Men valgets vinner er fast bestemt på å inndra millioner av nederlenderes menneskerettigheter, inkludert deres stemmerett. Om noe, så er det dét som er udemokratisk.