Fra vondt til verre

I stedet for å gjøre det Europa kan for å sikre rettigheter for mennesker på flukt fra krig og konflikt, velger EU å returnere flyktninger til en ytterligere forverret situasjon i Tyrkia. Ingen ikke-europeer får flyktningstatus i Tyrkia, bare 10 prosent av asylsøkerne får mottaksplass, seks av ti flyktningbarn går ikke på skole og mulighetene til lovlig arbeid er få eller ingen.

I 2011 slo Den europeiske menneskerettighetsdomstolen fast at det var et menneskerettighetsbrudd å returnere en asylsøker til Hellas for å få asylsaken sin behandlet der. Ifølge domstolen innebar dette en retur til et svært mangelfullt mottakssystem og fare for internering og en behandling i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Begrunnelsen for hvorfor det ikke var forsvarlig å returnere asylsøkere til Hellas, vil i stor grad gjelde også for retur av asylsøkere til Tyrkia.

Etter at avtalen mellom EU og Tyrkia trådte i kraft 20. mars i år, skal Hellas være stengt som transittland for flyktninger videre nord- eller vestover i Europa. Alle flyktninger må velge mellom å fremme en asylsøknad i Hellas, eller bli returnert til Tyrkia på grunnlag av ulovlig opphold i Hellas og Schengen. En asylsøknad i Hellas vil i hovedsak bli avvist og asylsøkere vil bli returnert til Tyrkia med henvisning til at EU anser Tyrkia som trygt tredjeland for flyktninger.

Asylsøkere og flyktninger i Tyrkia opplever alvorlige menneskerettighetsbrudd.

Problemet er at det var oppholdstillatelser av midlertidig karakter og manglende tak over hodet, arbeid og utdanning i Tyrkia, som i utgangspunktet drev mange flyktninger videre til Europa. Mangelen på flyktningstatus med tilhørende rettigheter og mulighet for permanent opphold vil fortsatt være situasjonen for syrere i Tyrkia. Men også andre store grupper, som irakere og afghanere, får kun en midlertidig beskyttelse med begrensede rettigheter i påvente av gjenbosetting i andre trygge tredjeland.

Tyrkia er i dag både et hovedtransittland for flyktninger og det landet i verden som huser flest registrerte flyktninger og asylsøkere. Med over 2.7 millioner syrere, og rundt 260.000 personer fra andre opprinnelsesland, er det per april 2016 mer enn 3 millioner flyktninger og asylsøkere i landet.

NOAS har publisert (21/4-16) en rapport som beskriver det tyrkiske asylsystemet og hvilke forhold som venter flyktningene som skal returneres fra Hellas. Advokat Özlem Gürakar Skribeland har juridisk utdanning fra Tyrkia og USA og har praktisert som advokat i Tyrkia og England. Hennes rapport «Seeking asylum in Turkey. A critical review of Turkey’s asylum laws and practices», viser hvor mye som mangler for å kunne regne Tyrkia som et trygt tredjeland. Asylsøkere og flyktninger i Tyrkia opplever alvorlige menneskerettighetsbrudd. De sosiale og humanitære forholdene er svært vanskelige, rettssikkerheten er dårlig og asylsøkere og flyktninger risikerer vilkårlig fengsling og vilkårlige deportasjoner. De er heller ikke sikret permanent beskyttelse i landet.

Kort tid etter at de første syriske flyktninger kom til Tyrkia i mai 2011, erklærte tyrkiske myndigheter en åpen dør-politikk overfor syrere. Syrerne ble sett som landets gjester for en begrenset periode. Ettersom krigen trakk ut, ble en midlertidig beskyttelsesregime etablert for denne type masseflukt-situasjoner. Midlertidig beskyttelse gis til syrere, statsløse palestinere fra Syria og andre ikke-syrere som oppholdt seg som flyktninger i Syria. Det ble nylig vedtatt at syrere som har vært i irregulær transitt gjennom Tyrkia til Hellas og som så returneres fra Hellas etter den nye avtalen med EU, ikke har krav på slik midlertidig beskyttelsesstatus i Tyrkia. Regelverket sier ikke at det skal gis tillatelse i disse tilfellen, bare at det kan gis.

Også den tyrkiske advokatforeningen tar i en rapport fra februar i år opp elendige forhold i overfylte interneringssentre.

Halvparten av de drøyt 2,7 millioner syrerne som er registrert med midlertidig beskyttelse i Tyrkia, er under 19 år. Bare 10 prosent lever i statlige flyktningeleirer. De øvrige 90 prosentene må selv sørge for tak over hodet og overleve på det de selv kan skaffe av inntekter. Fra januar i år har syrere kunnet søke om arbeidstillatelse. Men det er fortsatt klare begrensninger på hvilke sektorer og regioner syrere kan ta arbeid i og på hvor stor andel av arbeidsstokken syrere kan utgjøre.

Tyrkia insisterer på å gi internasjonal flyktningstatus med tilhørende rettigheter bare til mennesker som søker beskyttelse på grunnlag av hendelser i europeiske land. Det er i dag færre enn 100 personer med slik primær flyktningstatus i Tyrkia. I forhandlingene om visa-fri innreise i EU for tyrkiske borgere, har EU har forsøkt å legge press på Tyrkia for å fjerne den geografiske begrensningen. Svaret fra tyrkiske myndigheter har vært at det ikke er aktuelt før landet oppnår fullt medlemskap i EU.

De største flyktninggruppene i Tyrkia etter syrerne er irakere, afghanere og iranere. De gis en betinget flyktningstatus, uten rett til familiegjenforening, uten automatisk rett til å ta arbeid og uten reisedokumenter som muliggjør fri reise ut av Tyrkia.

Internering av asylsøkere kan besluttes administrativt og kan forlenges uten rettskjennelse. Internering i forbindelse med tvangsretur kan opprettholdes i inntil 12 måneder. Tyrkia utvider nå interneringskapasitet. Amnesty International har i en rapport fra desember 2015 vist til økt bruk av lovstridig internering, hvor de internerte nektes kontakt med familie eller advokater, før flere personer ble deportert til Syria og Irak. Også den tyrkiske advokatforeningen tar i en rapport fra februar i år opp elendige forhold i overfylte interneringssentre.

Flyktninger som har familiemedlemmer i andre land kan nektes å gjenforenes med dem i Norge.

Den norske regjeringen har foreslått å innføre et tilknytningskrav som vilkår for å få familiegjenforening i Norge: Flyktninger som har familiemedlemmer i andre land kan nektes å gjenforenes med dem i Norge, dersom familien samlet sett har sterkere tilknytning til et tredjeland og familieliv kan utøves der.

Slik forslaget om tilknytningskrav nå er utformet, er det ikke bestemte krav til hva slags oppholdsstatus familiemedlemmene må ha i tredjelandet for at de skal kunne henvises til å utøve familieliv der og nektes opphold i Norge. Justisdepartementet skriver i forslaget til Stortinget at hovedregelen i praksis vil være en forutsetning om at alle familiemedlemmer kan oppnå formell oppholdstillatelse i landet de henvises til, men åpner for at det også kan være situasjoner hvor dette ikke er et krav. Det er heller ikke et vilkår at familiemedlemmene oppholder seg i dette landet.

Forslaget regjeringen har lagt fram åpner dermed for at en syrisk far med flyktningstatus i Norge, kan nektes gjenforening med kone og barn som har strandet i Hellas eller som befinner seg i Tyrkia – og at familiene altså henvises til land som ikke respekteres asylsøkere og flyktningers grunnleggende rettigheter.

Les hele rapporten her.