kakekrigen-foto-tv-norge
FOTO: Fra TvNorges program "Kakekrigen".

Den store kakekrigen

Kaka er blitt skjevt fordelt. Men det vil være dumt å slutte med baking av den grunn.

–  Internasjonal handel har gitt oss en større kake, men de som hadde mest fra før, har tatt hele veksten og mere til, sa Victor Norman nylig på sitt eget farvelsymposium på Norges Handelshøyskole (NHH).

Flere internasjonale forskere var invitert til å forelese. Alle var bekymret for økende ulikhet i verden. Victor Norman kanskje mest av alle. Uansett forklaring på Trumps katastrofale valgseier: Ekstremt ujevn vekst er et faktum i USA og mange andre land. Det er ikke bra for folk. Men ulikhet kan også hemme økonomisk vekst, slik OECD har påpekt.

I Norge er fordelingen fortsatt likere enn i mange andre land, men ulikhetene øker også her, og har gjort det jevnt og trutt siden 1989.

Hvis alle gjør mest av det de er relativt best på, produserer vi mer.

Flere av økonomiprofessorene på seminaret var også bekymret for framtida til internasjonale handelsavtaler. For Donald Trump har proteksjonisme og mindre handel vært et kjernebudskap i valgkampen. Hva amerikansk politikk blir i praksis, er det ingen som vet, men skepsis til internasjonal handel var utvilsomt med på å vinne ham valget. Amerikanerne er ikke alene om å miste troen på globalisering og internasjonal handel.

Fordelene ved internasjonal handel er nok det økonomene er mest enige om. Det er fortellingen om komparative fortrinn, satt ord på av David Ricardo for to hundre år siden. Kaken blir større når vi handler med hverandre. Det er ikke fordi alle er best på noe (slik er det dessverre ikke), men alle er relativt bedre på noe enn på noe annet.

Hvis alle gjør mest av det de er relativt best på, produserer vi mer. Den totale produksjonen blir høyere og (i teorien) kan et land da bytte til seg det et annet land spesialiserer seg på. Slik får begge mer av alt enn de ville fått om alle bare produserte til seg selv.

Mer brød og kake til alle

Tenk deg to land: Rød og Blå, og to varer; brød og kake. Begge landene produserer begge deler og begge har hundre arbeidere hver. Rød er mest produktiv og kan produsere 200 brød og 100 kaker med sine 100 arbeidsfolk. Blå er ikke best til noe, men relativt bedre på kakebaking. Blå produserer 40 brød og 80 kaker med 100 arbeidsfolk.

Rød er altså best i alt, men ikke relativt best i begge deler. Hvis Rød lager mer av det Rød er relativt flinkest til, altså brød, kan arbeiderne der for eksempel lage 240 brød og 80 kaker med samme arbeidsinnsats. De lager jo brød dobbelt så effektivt som kake.

Amerikansk arbeiderklasse har ikke tjent på handel og globalisering.

Blå lager mer kake og mindre brød, for eksempel 20 brød og 120 kaker. De kan jo lage to kaker for hver brødbaketime. Nå har Rød og Blå til sammen produsert 260 brød og 200 kaker, mens de før laget 240 brød og 180 kaker.

Nå vil de spise, men det kan godt hende at befolkningen i Rød er glade i kake også, så de bytter med hverandre. For to brød får man én kake. Rød bytter bort 20 brød og får 10 kaker. Nå har de 220 brød og 90 kaker, mens Blå har 40 brød og 110 kaker. Dermed kan de, som Marie Antoinette ville sagt, bare spise kake. (Illustrasjonen er fritt oversatt og redigert fra the Economist).

kake

I tillegg til større kake, har handel andre fordeler, som kunnskapsspredning og mulighet for stordriftsfordeler fordi én aktør kan produsere for flere kunder, altså et større marked. Baksiden av stordriftsfordeler kan være konsentrasjon av ressurser. Men det finnes ingen land i moderne tid som har opplevd vekst uten å være åpne for internasjonal handel. Gevinsten er særlig stor for små økonomier.

Beretningen om en elefant

Likevel er altså ikke alle enige med økonomene. Det har Brexit og det amerikanske valget vist med tydelighet. Bernie Sanders og Donald Trump var uenige om det meste, men forente i sin fordømmelse av internasjonal handel. Amerikansk arbeiderklasse har ikke tjent på handel og globalisering. De har ikke fått noe mer kake.

De aller rikeste har fått en betydelig andel og en solid inntektsvekst.

Gevinsten av norsk tilslutning til TTIP er ifølge NUPI et sted mellom 2236 og 6772 kroner per innbygger. Men kan også ha negative konsekvenser for distrikter og landbruk blant annet, dersom disse ikke kompenseres. Handlingsrommet for å kompensere slike ulemper er avgjørende for hvor bra avtalen blir for Norge totalt sett.

Blant dem som har gjort mest for å finne ut hvordan handelens gevinster fordeles, er økonomene Branko Milanovic og Christioph Lakner. Deres funn oppsummeres i «elefanten», vist i figuren under. Den vannrette aksen viser verdens befolkning inndelt i inntektstideler, og den loddrette viser inntektsvekst mellom 1988 og 2008.

elefanten

De aller fleste og de aller fattigste har fått det bedre, mens desil 80, det vil si arbeider- og middelklassen i rike land, har betalt prisen. Det er ille nok for dem det gjelder, men blir verre av snabelen: De aller rikeste har fått en betydelig andel og en solid inntektsvekst.

 

Må det være slik?

For Victor Norman betyr globalisering at ulikhet i lønn nødvendigvis må øke. Det er en naturlig konsekvens av spesialisering og handel med land som er ulike oss selv, og dermed uforenlig med en typisk norsk sammenpresset lønnsstruktur, mener han. Fordeling må i stedet skje – i mye større grad – over skatteseddelen.

Ett problem med en slik analyse er at ulikhetene jo faktisk er lavere i Norge – med en sammenpresset lønnsstruktur gjennom kollektiv lønnsdannelse – enn i for eksempel USA, med stor inntektsulikhet. Økt skattlegging av de rikeste ville unektelig gjort fordelingen likere. Men i Norge er det lønnsdannelsen, ikke skattesystemet, som hittil har sørget for relativt jevn fordeling.

En annen innvending er sammenhengen mellom produktivitet og den norske lønnsdannelsen. Norsk arbeidsliv er produktivt og teknologi-intensivt fordi dyr arbeidskraft presser frem omstilling og fordi en kompetent arbeidsstyrke kan bruke ny teknologi. En rapport fra Senter for lønnsdannelse har vist hvordan større lønnsspredning i byggebransjen henger sammen med dårlig produktivitetsutvikling i samme bransje.

Men vi både kan og må gjøre en mye bedre jobb med hvordan vi deler kaken.

En tredje innvending mot handelsdefaitisme (at handel nødvendigvis må gi mer vekt og mer ulikhet) finner vi i en ny rapport av forskere fra Resolution Foundation. De har undersøkt Milanovic sine data på ny og nyansert noen av hans konklusjoner. De gjør tre interessante funn:

  • For det første er det store variasjoner over tid i hvilke mennesker som tilhører hvilken inntektsgruppe, og dermed undervurderer elefantfiguren faktisk veksten i midten – særlig i Kina
  • For det andre er stagnasjonen i middelklassen svært variert mellom land. USA skiller seg ut fordi de har hatt en særlig ulikt fordelt gevinst av handel
  • For det tredje er det såpass store variasjoner i inntektsfordeling etter handel i ulike land, at det ikke nødvendigvis trenger å være slik at lavere middelklasse taper på handel. Det kommer helt an på nasjonal politikk.

Handel er bra for oss. Men det betyr ikke at arbeidsmarked og handel ikke skal reguleres – og skattlegges. Det ville være dumt å slutte med å bake fordi alle ikke fikk. Men vi både kan og må gjøre en mye bedre jobb med hvordan vi deler kaken. For det hjelper lite om økonomene har rett i at handel er bra, hvis et flertall av menneskene i mange land opplever at de ikke får det bedre.

nyhetsbrevet