— Arrester meg hvor du vil, bare ikke hjemme

En mann, et flagg og en nasjon

Siden kuppforsøket i juli 2016 har Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan styrt ved dekret. Landet har vært i en permanent unntakstilstand, hvor alt som lukter et snev av opposisjon, blir kneblet. Tyrkia går i retning mot å bli et mer konservativt og autoritært regime. Samtidig dras landet mellom stormaktsinteresser. Russland står på den ene siden, EU og NATO på den andre.

For å kle av Tyrkias politiske utvikling, kan man se på hvordan Erdoğan kler på kvinner

«Når samfunn snubler og blir populistiske, autoritære eller fundamentalistiske, så har kvinner mer å tape enn menn», fortalte den tyrkiske forfatteren Elif Şafak til Agenda den 24. august 2016. Da var unntakstilstanden så vidt i gang.

For å kle av Tyrkias politiske utvikling, kan man se på hvordan Erdoğan kler på kvinner. Flere uttalelser, blant annet om bruk av prevensjonsmiddel, kvinnens plass i hjemmet og kvinners klesdrakt, har provosert kvinnebevegelsen i Tyrkia kraftig.

Tyrkia er stort og har et mangfold av folkegrupper, språk og religioner. Historisk har flere grupper motsatt seg ideen om en nasjonalstat som ikke respekterer og representerer mangfoldet. En av de sterkest organiserte folkegruppene er kurderne. Kurdernes kjerneområde ligger mellom Iran, Irak, Syria og Tyrkia, splittet opp av nasjonalstatenes grenser. Grenseområdene beskrives ofte som kulturelle mosaikker. Her er det arabere, kurdere, turkmenere og armenere. Her finnes sunni, sjia, alawitter, kristne og yezider.

Angrepene på kurderne og det kurdervennlige partiet, Folkenes Demokratiske Parti, HDP, har økt kraftig siden kuppforsøket i juli 2016. Mer usynlig er strupingen av all form for kvinnelig organisering. Hva er det som er så farlig med kurdiske kvinner?

En reise mot grensa mellom Tyrkia og Syria, til de kurdiske byene Amed (tyrkisk: Diyarbakir), Mêrdîn og Êlih (tyrkisk: Batman), gir noen svar.

En stat uten hjerte

— Les!

Kurdiske Sadiye taster inn noen ord på google translate og skyver smarttelefonen over bordet til meg.

— Kvinnelig livsfrigjøring?

— Jin, jiyan, azadî, leser Sadiye på kurdisk. Oversatt som kvinnelig livsfrigjøring.

Sadiye er med i HDP i oljebyen Batman. En by som eksploderte i vekst fra sitt svarte gull. Fra 1950 har byen vokst fra 3 000 til 300 000 innbyggere. Batı Raman-oljefeltet, det største i Tyrkia, ligger rett utenfor byen. Gatene i sentrum er moderne, byggene nye, og overvåkningen gjennomgående. Her må man gå kjapt inn og kjapt ut av HDPs kontorer.

Vår revolusjon er en kvinnerevolusjon. Først når kvinnen er fri er alle fri

Kvinners liv, frigjøring og likestilling, er det viktigste kvinnene i HDP vil formidle under intervjuet. Hvordan jobber de med likestilling og demokrati? Og hva har skjedd i kurdiske områder etter at Erdoğan satte i gang massearrestasjoner på kurdere i kommunene, i kurdiske aviser og politikere fra HDP?

Talskvinnen for HDP i Batman, Berivan Helen Izik, forklarer det slik:

— Denne staten har ikke hjerte, den har bare øyne og øre. Makta frykter oss fordi kvinner har lagt grunnlaget for vårt politiske arbeid. I Erdoğans øyne, er kvinnens plass bak husets fire vegger.

I 2015 klarte HDP å komme over sperregrensa i valget og blokkerte det parlamentariske flertallet til Erdoğans parti, AKP. HDP og det lokale søsterpartiet, Det demokratiske regionspartiet, DBP, fikk ordførere i nær 100 byer, og satte i gang arbeid med likestilling og demokrati. De bygde kvinnesentre, jobbet for rettsikkerhet for kvinner, og for å få kvinner i arbeid. Kvinner kan delta på lik linje med menn, i følge HDP, og innførte co-lederskap i partiet. Nå er det begrenset hvor høyt man kan rope Jin, jiyan, azadî.

I november 2016 ble flere HDP-politikere arresterte, blant annet de daværende lederne, Selahattin Demirtas og Figen Yuksekdag. De ble beskylt for å spre propaganda for det forbudte kurdiske arbeiderpartiet PKK. HDPs demokratisk valgte ordførere og kommunalt ansatte i 100 byer ble avsatt fra en dag til en annen. Tyrkia erstattet ordførerne med sine egne regimelojale administratorer kalt kayyum. Nå består 95 prosent av den lokale administrasjonen av menn, og kvinnesentrene er stengt. Kurderne har rykket opp på Erdoğans fiendeliste.

— Hvorfor makta vil ta oss? Det er fordi det er kvinner som bygger alt. Skal du holde på makta må kvinnen kontrolleres, og skal du bryte ned politisk opposisjon, starter du med å bryte ned kvinnene, forklarer Izik.

Izik sitter bak en pult, med ryggen mot vinduet, og ansiktet vendt mot rommet. Foran henne sitter syv menn i en sirkel. Alle fra HDP. De nikker til Iziks ord, men vil også gjerne fortelle. Flere av dem har vært i fengsel. Arrestasjonene rammer alle. Kriminaliseringen av kurderne er ikke noe nytt, de er vant med å måtte kjempe for tilværelsen. Likevel er det Izik som får siste ord.

Kaya blir overvåket

— Vår revolusjon er en kvinnerevolusjon. Først når kvinnen er fri er alle fri, sier Izik.

Alle nikker. To menn rydder tomme tekopper av bordet.

Langs grensegjerdene

 — Det er verre her enn andre steder. Jo nærmere grensa mellom Syria og Tyrkia du kommer, jo verre blir det, forteller Adalet Kaya, HDPs representant i byen Mêrdîn.

I Batman må man gå fort ut og inn av kontorene til HDP. I Mêrdîn må man holde seg langt unna. Kaya blir overvåket.

— Jeg føler meg ikke trygg og snakker ikke så mye på telefonen. Situasjonen i landsbyene rundt Mêrdîn og ned mot grensa er ikke bra nå. Alle kontrolleres.

Adalete Kaya trekker jakka tettere om seg. På en takterrasse i den gamle bydelen blir samtalen stadig brutt av bønnerop fra byens mange minareter.

Det er flere grunner til hvorfor det er verre jo nærmere grensa du kommer. Krigen i Syria brøt ut i 2011. Det er et uoversiktlig bilde av ulike militser og grupperinger, interesser og maktkamper. Grenseområdene er kontrollerte, ikke for å stoppe konflikten, men for å kontrollere den. På de flate slettene der grensegjerdet skiller en nasjonalstat fra den andre, transporteres det våpen (av og til forkledd som nødhjelp), narkotika, fremmedkrigere, og andre helt vanlige varer som tobakk, mat og dopapir.

Dette er en psykologisk krigføring

Når været er klart, og utsikten er god, kan man se helt til Syria fra Mêrdîn. Den originale byen ligger mellom to fjelltopper, 1 000 meter over havet. Gamlebyen går nærmest i ett med landskapet med sine karakteristiske steinbygninger av samme farge som fjellet. Nybyen Mêrdîn ligger nede på de flate og åpne slettene, innhyllet i en tåke av smog. De moderne bygningene står i skarp kontrast til landskapet. Den ene byggeplassen går i ett med den andre. Nye blokker og moskéer smeller opp av den tørre bakken i rekordfart. Ikke langt unna blir de bombet sønder og sammen i et enda raskere tempo.

En times kjøretur over grensa ligger byen Afrin. Informasjonen om denne lille syriske byen ble oppdatert på wikipedia den 18. mars i år. Da gikk byen fra å være styrt av et tverrkulturelt selvstyreråd med blant annet Det demokratiske unionspartiet (PYD), med opphav i den kurdiske befolkningen i nord-Syria, til å bli styrt av Tyrkia og Den frie syriske armé (FSA). Erdoğan rettferdiggjorde den militære operasjonen kalt «Operasjon Olivengren» med et mål om å «…rydde Afrin for terrorister».

I vesten, og for NATO, har terrorismen i Syria stort sett dreid seg om kampen mot IS, men det var ikke IS Tyrkia var ute etter i «Operasjon Olivengren». De markerte overtagelsen av Afrin med å rive ned statuen av smeden Kawda, en viktig skikkelse i kurdisk mytologi. Der smeden sto plantet soldatene det tyrkiske flagget.

— Jeg kan bli arrestert når som helst, forteller Kaya. To dager før intervjuet ble 18 HDP-politikere arresterte i Mêrdîn. Kaya har ingen illusjoner om at hun selv vil slippe unna.

— Dette er en psykologisk krigføring. Enten blir du arrestert, uten mulighet for en rettferdig rettsak, uten mulighet til å vite hva de er de anklager deg for, eller om du i det hele tatt vil få anledning til å forsvare deg, eller så tar de fra deg jobben og papirene dine, sier Kaya.

Gökkan vet hva hun snakker om. Hun har vært arrestert 85 ganger og fire ganger har hun vært i fengsel.

Hun var en av over 40 000 kommuneansatte som mistet jobben fra en dag til en annen i 2016.  Papirene hennes ble inndratt. Hun vet ikke når eller om hun får dem tilbake eller hvordan det kan rettferdiggjøres juridisk, men så er Tyrkia under unntakstilstand. Erdoğan kan «gjøre som han vil».

— De kan arrestere meg hvor de vil, bare ikke hjemme. Der har jeg min fem år gamle datter. Jeg vil ikke at hun skal oppleve å se sin egen mor blir arrestert, sier Kaya.

Intervjuet er ferdig. Kaya går kjapt ned fra takterrassen og forsvinner ned bakken og til nybyen under smogteppet.

En kvinnerevolusjon

Langs grensegjerdet foregår det også noe helt annet enn ulovlig handel og krigføring. Det foregår en kvinnerevolusjon. Etter at Afrin falt, og Tyrkia overtok kontrollen fra de kurdiske styrkene, frykter mange at Erdoğans selvtillit og ønske om å knekke kjernen i den kurdiske motstandskampen vil resultere i mer krigføring. Vil Erdoğan angripe kurdernes selvstyrte områder i Rojava?

— Det er i Rojava arbeidet med kvinner har kommet aller lengst, og det er Rojava som har inspirert oss til å jobbe systematisk for kvinners frigjøring. Men, nå? Spør Ayşe Gökkan. Hun er medlem av Den frie kvinnebevegelsen, TJA og HDP i Tyrkia.

Rojava betyr vest eller vest-kurdistan og består de tre kantonene Afrin, Jazira og Euphrates. Området ligger helt nord i Syria, langs grensen mot Tyrkia. Kampen om Rojava begynte med det kurderne kaller revolusjonen i Kobanê den 19. juli 2012. Siden da har de arbeidet for å implementere demokrati og likestilling i hele det kurdisk kontrollerte området – midt i et kaos av krig og stormaktsspill.

— Erdoğan blokkerer oss politisk på tyrkisk side under beskyttelse av en unntakstilstand han selv rår over, og nå skal han knuse oss militært på syrisk side i ly av krigen. Gökkan er oppgitt.

I notatblokka står det: svarte sko, svart bukse, lilla skjerf, dongeriskjorte, firkanta briller, kortklipt hår, markerte øyenbryn. Nå titter øynene over brillekanten og Gökkan forklarer i et forrykende tempo.

— Det Erdoğan ikke skjønner er at ingenting kan stoppe oss, kvinner organiserer seg der de er. Setter de oss i fengsel, så fortsetter vi der, sier hun og stumper røyen i et overfylt askebeger.

Gökkan vet hva hun snakker om. Hun har vært arrestert 85 ganger og fire ganger har hun vært i fengsel. Sist var i oktober i fjor. Gökkan var ordfører i grensebyen Nusaybin i 2013. Da gikk hun til sultestreik for å protestere mot grensegjerdet som skiller tyrkiske Nusaybin fra syriske Qamishli. Her bor det i all hovedsak kurdere. Byene er egentlig bare én by. De ligger tett sammen, men nå skiller et grensegjerde dem.

Kurdernes kamp for selvstyre kolliderer med fundamentet til nasjonalstaten. Kurdernes historiske kamp for å opprette en kurdisk nasjonalstat har siden 2000-tallet gått i en retning av demokratisk konføderalisme. Kort sagt betyr det direktedemokratiske institusjoner hvor alle kan delta. Organiseringen foregår i nabolag, på arbeidsplasser, politisk og militært. Kravet om likestilling på alle fronter er tydelig.

— Vår likestilling har på mange måter gått motsatt vei. Når kurdiske kvinner begynte å få militær trening påvirket dette landsbyene og byene. Kan kvinnene gå med våpen, kan vi også ta plass på alle områder i det offentlige rom. De kvinnelige krigerne viste oss hvilket potensiale som bor i oss, sier Gökkan.

Kampen er ikke om en nasjon, en nasjonalstat, eller en form for organisering, men å respektere og å inkludere arabere, assyrere og turkmenere – og både menn og kvinner

Gökkan snakker om Kvinnenes selvforvarsenheter (YPJ). De kvinnelige krigerne, i militæruniform, fargerike sjal og våpen over skuldra, ble kjent verden over da var med på å nedkjempe IS i 2014. Lite oppmerksomhet ble rettet mot revolusjonen de kurdiske kvinnene driver internt i de selvstyrte områdene.

— Har du hørt om jineology? Gökkan tenner røyk nummer fem og svarer før hun har blåst ut.

— Staten er en mannestat. Kampen mot nasjonalstaten, mot patriarkatet og mot kapitalismen, er én og samme kamp forklarer Gökkan.

Gökkan forklarer jineology som et rammeverk for radikal feministisk analyse. Dette er noe de kurdiske kvinnene har utviklet siden 2008. Ordet er satt sammen av jin, som på kurdisk betyr kvinne, og logos, fra gresk som kan bety ord eller tanke. Jineology kan forstås som studiet av kvinnen eller kvinnevitenskap.

Jineology – en alternativ vei

Jin, jiyan, azadî – kvinne, liv og frihet, eller kvinnelig livsfrihet som Sadiye oversatte via google translate.

Jineology blir noen ganger beskrevet som den kurdiske feminismen, men den kurdiske journalisten og grunnleggeren av senteret for jineology-studier i Brussel, Necîbe Qeredaxî, mener det ikke kan beskrives slik. I et intervju med ROAR magazine forklarer hun begrepet:

«Jineology er ikke kurdisk feminisme, men den kurdiske frigjøringsbevegelsens rammeverk for å analysere kampen fra et kvinnelig ståsted».

Det er i Rojava, slik Gökkan også forklarer, at man har kommet lengst i å praktisere ideene om demokratisk autonomi. Kampen er ikke om en nasjon, en nasjonalstat, eller en form for organisering, men å respektere og å inkludere arabere, assyrere og turkmenere – og både menn og kvinner.

«Jineology er både begynnelsen og resultatet. Det er en dialektisk prosess innenfor den kurdiske kvinnebevegelsen. Den kurdiske frigjøringsbevegelsen kjemper ikke bare mot motsigelsene innenfor nasjonalstaten, den kjemper også mot motsigelsene innenfor det kurdiske samfunnet. Jineology er en forutsetning for å kunne bygge et samfunn fritt for maktstrukturer. Om menn ikke evner å endre seg selv, vil det alltid være en risiko for at menn re-etablerer maktstrukturene», forklarer Qeredaxî i intervjuet.

Menneskets frie liv er ingen selvfølge, men kvinners livsfrihet er en forutsetning for et levedyktig og ærlig demokrati

Abdullah Öcalan, en av kurdernes ideologiske ledere, grunnleggeren av PKK og fengslet siden 1999, kaller det: «å drepe mannen i seg selv». Den veien er lang å gå, fordi den «hellige treenighet»: nasjonalstaten, kapitalismen og patriarkatet, er bygd opp sammen. Å gå til angrep på en er å gå til angrep på alle.

— Erdoğan mener kvinnene skal sitte hjemme, sier Gökkan. – Kvinnen skal være sømmelig, tildekt og stå bak mannen. Vet du hva det første de spør deg om når de arresterer deg? Spør Gökkan og svarer selv – de spør om du er gift. Er du ugift kan de gjøre hva de vil med deg. Ideen om kvinnen som mannens eiendom sitter fastlåst i systemet, sier Gökkan.

Hvordan kan man forsvare seg mentalt og ideologisk? Qeredaxî kaller jineology et selvforsvar, fordi den virkelige kampen begynner når våpnene er lagt ned. Når IS eller det tyrkiske militæret er nedkjempet, må et samfunn bygges, og da skal det bygges på et premiss om sosiale relasjoner som hegner om demokrati og likestilling.

Så lenge kurderne ikke får fred, vil det være vanskelig å fortsette det politiske arbeidet for å bygge et samfunn hvor Jin, jiyan, azadî er grunnlaget. Møtene med kvinnelige representanter fra HDP viser en liten del av et møysommelig arbeid for å likestille kjønn i arbeid, i krig og i hjemmet. Menneskets frie liv er ingen selvfølge, men kvinners livsfrihet er en forutsetning for et levedyktig og ærlig demokrati, hevder de tre kurdiske kvinnene fra HDP, Adalete Kaya, Ayşe Gökkan og Berivan Helen Izik.