Gaza sett fra Sørlandet

Jeg ser utover havet fra havna i Gaza by, der fiskebåtene ligger tett i tett. Noen dager kan fiskerne dra ut, andre dager ikke. Det bestemmer israelske myndigheter. Lenger ut i Middelhavet lokker friheten, men den kan de bare drømme om. Ingen av Gazas innbyggere får reise ut dit.

På fiskemottaket i Kristiansand, rett ved Kilden teater og konserthus og den kontroversielle siloen som nå skal inneholde kunst, ser jeg ingen hindringer, bortsett fra de moder natur måtte stå ansvarlig for. Bare noen hundre meter unna ligger fergeterminalen der folk flest kan ta båten til Danmark.

Det er 350 mil i luftlinje mellom Gaza og Kristiansand. Men områdene har noe til felles.

• De er omtrent like store: Gazastripen 360 kvadratkilometer, Kristiansand kommune 277 kvadratkilometer før neste års kommunesammenslutning.
• Begge steder ligger ved havet.
• Begge steder har og har hatt fiske som hovedbeskjeftigelse.
• Begge steder er preget av sterk religiøsitet.
• Begge steder har vært okkupert, Gaza siden 1967, Kristiansand fra 1940 til 1945.

Men det er også store forskjeller.

• I Gaza er innbyggertallet nesten to millioner, i Kristiansand 86 000.
• I Gaza ligger arbeidsløsheten på rundt femti prosent, i Kristiansand på under to prosent.
• I Gaza mottar 75 prosent av innbyggerne humanitær bistand, først og fremst fra FN. I Kristiansand bikket andelen mottakere av sosialhjelp (18 til 66 år) ned til under fire prosent i 2017.
• I Gaza dør rundt tjue av ett tusen barn før de har fylt ett år, i Kristiansand finns det knapt barnedødelighet.

 

Krise for fiskerne

På fisketorget i Gaza by er stemningen laber denne formiddagen – som alltid. Det er lite fisk, den er dyr, og nattas fangst er for det meste småfisk.

– Israelerne straffer oss etter forgodtbefinnende. Noen dager får vi lov til å fiske fem nautiske mil fra kystlinja, andre dager ti. Hvis vi er heldige, lar de oss fiske femten nautiske mil ut, og da får vi også større fisk, sier Ghazal (43) som har vært fisker siden han var tolv år.

For ti år siden ble det tatt opp rundt tjue tonn fisk daglig utenfor Gaza by. Nå er fangsten rundt ett tonn.

Med jevne eller ujevne mellomrom skyter israelske militære fartøyer på fiskere som våger seg for langt ut på havet.

-Selger jeg halvparten av nattas fangst, gjør jeg V-tegnet slik Yassir Arafat pleide å gjøre, sier Ghazal. Han tenker tilbake til Oslo-avtalen i 1993, da havna skulle utvides og fiskeriene skulle blomstre.

Med jevne eller ujevne mellomrom skyter israelske militære fartøyer på fiskere som våger seg for langt ut på havet. Innimellom blir noen drept.

Strendene i Gaza, der kvinnene som regel bader fullt påkledd, er et fristed for mange. Men man lever alltid i usikkerhet, der som andre steder i den lille isolerte enklaven. Kommer det en israelsk rakett eller en israelsk drone? Blir vi skutt på fra sjøen? Befolkningen vet utmerket godt hva slags skyts som kommer bare ved å høre lydene. Summingen fra droner blir mer og mer vanlig.

På strendene i Kristiansand betyr summing fra droner at noen enten leker seg eller driver med fotografering.

 

Moskeer og bedehus

Gaza har tradisjonelt vært det mest religiøse palestinske området, og det er hovedårsaken til at islamistgruppa Hamas fikk fotfeste her på 1990-tallet og klarte å sikre seg kontroll over området i militære sammenstøt med palestinernes største organisasjon og parti, Fatah, i 2007. Moskeene står tett i tett, og fra minaretene ropes det ut til bønn fem ganger daglig. Her har alltid kvinnene gått konservativt kledd, men de er flere i dag. For mange er troen på Allah det eneste håpet de har. Ungdommen er intet unntak.

I Kristiansand har religionen alltid vært viktig, og kommunen ligger i det såkalte bibelbeltet som strekker seg fra Aust-Agder og oppover Vestlandskysten. Kirkene, bedehusene og frikirkelokalene er mange, men religionen har ikke lenger så stort tak på folk som tidligere. Ikke minst vender ungdommen det religiøse livet ryggen, noe som ikke minst sees gjennom statistikker for kirkebesøk.

På mest fremtredende plass på disken ligger boka «Gleden ved skjeden».

Hovedgata i Gaza er Omar Al-Mukhtar som går tvers gjennom byen. Her er nye, moderne og eldre litt forfalne bygninger. Her er butikker, hoteller og banker, men også rene skur innimellom. Det er mye folk, men få som handler.

I Kristiansands hovedgate, Markens, er mye av bebyggelsen også gammel, men her er den velholdt. Butikkene er mange, og kjøpekraften stor. Som i Gaza er det tiggere her også, mange tiggere, men de er rom og kommer utenfra.

Tuk-tuk og elbil

Logoen til McDonalds på den gamle Handelsbankens verneverdige bygning skjærer meg i øynene. Men når sant skal sies eksisterer ikke engang ordet verneverdig i Gaza. I Berges bokhandel ser vi at ting har skjedd i den tidligere så fromme byen. På mest fremtredende plass på disken ligger boka «Gleden ved skjeden».

Ett er i hvert fall sikkert, noe slikt ville aldri skjedd i Gaza.

I Gaza by finns det mange biler, men på grunn av bensinmangel er det langt færre på veiene enn før. Eselet som tidligere var det viktigste transportmiddelet i Gaza, er kommet til heder og verdighet igjen, men den store slageren er motorsykkel-taxien «Tuk-Tuk», oppkalt etter de billige transportmidlene som oversvømmer deler av Asia. Disse kjøredoningene, som også brukes til varetransport, smugles ofte inn i Gaza gjennom tunneler fra Egypt.

I Kristiansand er det elbilen som er i støtet. Slike finnes ikke i Gaza hvor strømmangelen er stor. Gaza har kun ett fungerende elektrisitetsverk og må importere strøm fra Israel og Egypt. Når det skytes raketter eller sendes brannbomber fra Gaza til israelske områder, stenger israelerne av strømmen som kollektiv straff.

Ifølge FN hadde Gaza-innbyggerne gjennomsnittlig tilgang på strøm tretten timer i døgnet i september. Det er rundt normalen.

Gaza er både det verste og det beste stedet på jord.

Kjærlighet til Gaza

At kristiansanderne elsker byen sin, er ikke så rart. At svært mange i Gaza også har kjærlighet til sitt hjemsted, er kanskje litt mer overraskende for oss nordmenn.

– Gaza er både det verste og det beste stedet på jord. Det er forferdelig å leve her, men her har jeg mitt hjem. Tenk hvordan vi kunne hatt det uten okkupasjon og israelsk blokade. Israelerne vil egentlig sende oss til Sinai. Det blir ikke aktuelt, sier fiskeren Ghazal.

– Jeg forlater aldri Gaza. Dette er verdens fineste sted, sier politikeren Feisal Abushala. Han er egentlig valgt inn i Den palestinske lovgivende forsamling (PLC) for Fatah, men det har ikke vært noen møter her siden splittelsen mellom Hamas og Fatah i 2007.

I Kristiansand har det nye bystyret konstituert seg – med litt mindre politisk strid enn i Gaza. Men det er ikke overalt at halvparten av de folkevalgte forlater et parti, slik det skjedde med Demokratene.

«Demokratene vil på alle måter støtte Israels rett til å eksistere i fred og trygghet innenfor egne grenser, og vil være en pådriver for et tett og nært samarbeid innen handel, industri, miljøvern, turisme, utdanning og forskning», står det i partiprogrammet til Demokratene.

Slike formuleringer finner en ikke i noe partiprogram i Gaza. Men også der har folk et ønske om å eksistere i fred og trygghet.