Vil ha funksjonshemmedes menneskerettigheter på plass før neste valg.
Det var tilnærmet fullt hus da kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery mottok CRPD-utvalgets anbefaling om hvordan FNs funksjonsevnekonvensjon skal tas inn i det norske lovverket. Om det ikke var stormende jubel, var det stort sett god stemning da utvalgsleder Hilde Indreberg presenterte rapporten som konkluderer med at konvensjonen bør inn i menneskerettsloven.
For noen kom rapporten med en bismak: Utvalget er nemlig ikke enstemmig, og et av de tre medlemmene har tatt dissens. Sven Ole Fagernæs mener at konvensjonen ikke skal inn i menneskerettsloven, der den vil ha forrang over norsk lov hvis det er motstrid mellom de to.
For dem det gjelder, er spørsmålet samtidig såre enkelt.
At det har tatt utvalgets tre jurister et drøyt år å komme fram til sin anbefaling, og at rapporten er på omtrent 500 sider, sier sitt om hvor komplekst dette spørsmålet er.
For dem det gjelder, er spørsmålet samtidig såre enkelt: Er funksjonshemmedes menneskerettigheter like viktige som andres menneskerettigheter?
Les også: Politikken har sviktet utviklingshemmede gang på gang.
Ingen grunn til å forskjellsbehandle
Barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen ligger allerede i menneskerettsloven. Utvalgsleder Indreberg peker på dette som et argument for at også funksjonsevnekonvensjonen bør inn der. Hun mener det skal gode grunner til å forskjellsbehandle en konvensjon, og sier at flertallet i utvalget ikke ser noen tilstrekkelig grunn til det.
Samtidig vil en inkorporering i menneskerettsloven være den best egnede måten til å oppfylle konvensjonens formål – særlig på grunn av signaleffekten det har, påpeker Indreberg.
Det at utvalget er delt i sin innstilling, betyr at alle sider av saken er grundig belyst.
Utvalgsmedlem Sven Ole Fagernæs, som har tatt dissens, understreket i sin presentasjon at han ikke er uenig i at det er grunn til å styrke funksjonshemmedes rettigheter, men i hvordan dette skal gjøres. Fagernæs mener rettighetene bør styrkes gjennom å endre de norske lovene, som kan utformes klarere og mer presist enn formuleringene i FN-konvensjonen, og sikrer større etterlevelse.
Les også: Kan landets største minoritet ha tillit til regjeringen?
Likestillingsminister Lubna Jaffery påpekte at det at utvalget er delt i sin innstilling, betyr at alle sider av saken er grundig belyst, og at ulike synspunkter kommer fram.
– Vi har jo fått en bekreftelse på at vi har hatt rett
Også Tom Tvedt, leder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) mener at dissens kan være bra.
– Vi vet at i det politiske landskapet så er det uenighet om dette, sier han, men understreker at han er glad for at det er et flertall for menneskerettsloven.
– Lovverket inneholder diskriminerende lover.
– Det gjør vår oppgave mye enklere. Vi har jo fått en bekreftelse på at vi har hatt rett. Både mindretallet og flertallet presiserer at det er behov for endringer i lovverket. Lovverket inneholder diskriminerende lover, det samme gjelder praktiseringen av dem.
Like før jul lanserte Likestillings- og diskrimineringsombudet en rapport som viser at minst 30 lover må endres for å oppfylle funksjonshemmedes rettigheter. Likestillingsombud Bjørn Erik Thon mener det er synd at det er dissens omkring inkorporeringen av CRPD, og forteller at han forventer at regjeringen følger flertallets anbefaling.
For tidlig å konkludere
Likestillingsminister Lubna Jaffery svarer hverken ja eller nei på spørsmål om hvorvidt regjeringen kommer til å følge flertallets anbefaling.
– Det har vært en lang prosess på dette, og den prosessen må vi fortsette. Det er for tidlig for meg å konkludere om det, sier hun.
Jaffery er klar over at alle organisasjonene mener at menneskerettsloven er det eneste alternativet for å inkorporere CRPD.
– Det er til syvende og sist Stortinget som kommer til å ta et standpunkt rundt dette, og så må regjeringen også komme med sin vurdering. Men det kommer vi tilbake til, sier Jaffery, som har en ambisjon om at dette skal skje i denne stortingsperioden.
– Vi må jobbe raskt, avslutter hun.
Kommentarer