FOTO: Sissel M. Rasmussen

Løtens storstue

1. mai er arbeiderbevegelsens folk samlet på Ådalsbruk Arbeidersamfund. Slik det «alltid» har vært. Men det er
bingokveldene hver tirsdag og torsdag som holder liv i huset.

Praktbygget ligger og bader i morgensol. Flaggene er heist. Ute på plassen foran Ådalsbruk Arbeidersamfund, «Samfundet», ønsker Ådalsbruk Musikkforening velkommen med kjente toner. Storstua er pyntet til arbeiderfest både ute og inne.

– Det er en perle av et bygg, med stor historisk betydning

Det staslige bygget, som ble reist i perioden 1891-92, har huset mange 1. mai-feiringer. «Samfundet» er Løtens eldste forsamlingslokale, reist av industriarbeiderne på Ådalsbruk. I godt over 100 år har medlemmer i arbeidersamfunnet tatt vare på huset, som i dag er et av få minnesmerker fra det gamle «Bruket». Ådalsbruk var rundt 1900 et av de største industristedene mellom Oslo og Trondheim, med jernstøperiet Aadals brug Jernstøperi & mekaniske Verksted/og Klevfos Cellulose & Papirfabrikk. Aadals Brug brant ned i 1928, mens papirfabrikken ble lagt ned i 1976.

 

Først kom musikken

Ådalsbruk Arbeidersamfund ble stiftet 11. februar 1871. Lokallaget er eier av «Samfundet».

Mens det spises og drikkes kaffe denne 1. mai, underholder Nordbygda Sangforening og Ådalsbruk Musikkforening.

– Vi er en kjent merkevare her i regionen, akkurat som aquavit’en, sier formann Marit Hjelløkken i Ådalsbruk Musikkforening.

Foto: Sissel M. Rasmussen.

Hun har travle dager i mai. På arbeidernes dag spiller «Musikken», som korpset kalles av kjennerne, på 1. mai-frokosten, bekransninger, på flere tilstelninger og selvfølgelig er de med i toget.

Musikkforeningen er faktisk eldre enn huset. Den ble stiftet i 1870 og startet opp som et bedriftskorps på Aadals Brug. Da det var snakk om å etablere et bedriftskorps, var bedriftseieren og fabrikksjefen med på notene. Eieren sto for innkjøp av instrumenter og uniformer, og korpset øvde i arbeidstida.

De første årene øvde musikken i lokaler hos fabrikken, men da «Samfundet» sto ferdig i juli i 1892, flyttet de øvingene til huset.

Eieren sto for innkjøp av instrumenter og uniformer, og korpset øvde i arbeidstida.

På begynnelsen av 1990-tallet flyttet musikken øvingene til Løten kino.

Men selv om tilknytningen til «Samfundet» med årene er blitt svakere, er historien viktig. Hjelløkken bruker historien når hun skal fortelle om «Musikken».

– Og så spiller vi selvfølgelig på «Samfundet» på 1. mai, i tillegg til at vi fortsatt har årsmøter og årsmøtefester i huset, forteller Hjelløkken.

Apropos fester så forteller historien at en tid så var det et eget lager av «Cognac og spirituosa» i huset. I forsøket på å følge gjeldende regler for oppbevaring, salg og skjenking av alkohol så ble det søkt om tillatelse til å selge «potettøl, da dette må anses å være et meget bedre drikke i den arme årstid, end å drikke elvevand», het det i søknaden.

 

Bingo!

Mange leier fortsatt «Samfundet» til ulike aktiviteter. En sentral leietaker er Ådalsbruk Fotballklubb. Sammen med tre andre lag og foreninger leier klubben huset minst to kvelder i uka. Hver tirsdag og torsdag inviterer klubben til bingo. Mellom 100 og 150 bingospillere, noen kommer langveisfra, inntar huset disse kveldene. Spillerne er i aldersgruppa 40 år og eldre. Mange er pensjonister.

– Interessen viser også at folk ønsker å gjøre noe annet enn å bare sitte hjemme og se på tv og spille dataspill

– Bingo er fortsatt et populært tilbud. Det er med på å holde liv i samfunnshuset, men også i bygda. Interessen viser også at folk ønsker å gjøre noe annet enn å bare sitte hjemme og se på tv og spille dataspill, sier leder John R Urbanski i Ådalsbruk fotballklubb.

Klubben bruker «Samfundet» ved flere anledninger, blant annet til en stor sesongavslutning hvert år for små og store fotballspillere.

– Så lenge vi har et så flott hus i bygda vår, ser vi ingen grunn til å ha hverken bingoen eller sesongavslutningene noe annet sted. Det er naturlig for oss å bruke huset, sier Urbanski.

Inntektene fra bingoen drifter fotballklubben, men også «Samfundet».

– Vi er avhengig av leieinntektene fra bingoen, understreker Roy Aaseth i Ådalsbruk Arbeiderpartilag, som eier og drifter huset.

 

Vedlikeholdsår

Selv om det har gått litt opp og ned med økonomien, så forteller historien at det har vært få uår. Kanskje de vanskeligste tiårene var i etterkant av 2. verdenskrig. Under krigen overtok Nasjonal Samling Samfundet og huset ble brukt av «Arbeidertjenesten». Da det gamle styret møtte fulltallig på det første møtet etter krigen, forteller protokollen at de møtte et lokale som var forfallent. Det ble flere år med vedlikeholdsarbeid, som stort sett ble gjort på dugnad.

Laget kunne feire 125-års jubileum i «nye» festlokaler, et lokale som mange betegner som Løtens storstue.

Først i 1969 kom omslaget. Da startet man opp med bingo, noe som etter hvert viste seg å bli en gullgruve. Så populært var bingoen at parkeringsplassen måtte utvides.

Folkets Hus Ådalsbruk, 1.mai 2014. Foto: Sissel M. Rasmussen.

Økonomien ble stadig bedre og på 1980-tallet ble det gjort en fullstendig restaurering. Laget kunne feire 125-års jubileum i «nye» festlokaler, et lokale som mange betegner som Løtens storstue.

 

Verdifull perle

Enn så lenge har de klart seg selv, uten kommunal og fylkeskommunal støtte, de har heller ikke bedt LO-familien om penger. Ådalsbruk Arbeidersamfund er medlem i Folkets Hus Landsforbund.

– Men det er godt å være en del av LO-familien. Det kan også komme tider der vi må ta en prat med dem, sier Roy Aaseth.

Eierne har ikke gjeld på huset. De har til og med penger på bok. Men Aaseth er usikker på hva fremtiden bringer.

– Vi har så langt klart oss fordi det er ildsjeler som bretter opp ermene og som gjør en utrolig dugnadsinnsats.

– Inntektene fra bingoen har gjort det mulig å holde huset vedlike. Men vi vet ikke hvor sikker den inntektskilden er i fremtiden. Forsvinner den, blir det usikkert hvordan det blir. Vi har så langt klart oss fordi det er ildsjeler som bretter opp ermene og som gjør en utrolig dugnadsinnsats. Det bør, for flere enn oss, være viktig å ta vare på bygningen. Det er en perle av et bygg, med stor historisk betydning, sier Roy Aaseth.

Denne teksten er tidligere publisert i FriFagbevegelse. En kortere utgave står å lese i boka Folkets hus av Line Scheistrøen og Sissel M. Rasmussen (foto). Boka er utgitt på forlaget Res Publica, 2022. Res Publica og Agenda Magasin er del av samme selskap.