Med statsviter Peter Egge Langsæther om sosialdemokratiske partier og hvorfor velgere stemmer som de gjør.
Peter Egge Langsæther, statsviter på NTNU, forsker på hvorfor velgere stemmer på de partiene de stemmer på.
– Ofte ser valgforskere på dette som en trakt, hvor noen faktorer er kortsiktige faktorer som er nærme beslutningen du tar når du velger parti. Hva synes du om partilederen? Er du enig med partiet om enkeltsaker? Hvordan går det med økonomien? Hva sier media? Lenger bak i trakten har du mer langsiktige ting som gruppelojalitet og sosial bakgrunn – kjønn, utdanning, klasse – som er mer fundamentale faktorer som styrer mye av det som skjer etterpå.
Sosial bakgrunn har blitt mindre viktig over tid, selv om det fremdeles spiller en viktig rolle. Motsatt har enkeltsaker og hva man er enige i partiprogrammene om blitt mer viktige. Langsæther finner i sin doktoravhandling at velgernes identifikasjon med partiet, gruppetilhørigheten og følelsen av å bli representert også betyr mer enn man tidligere har trodd.
– Det handler ikke bare om at partiet er enig med deg, men at partiet er for «folk som deg». At det er folk i ledelsen som snakker som deg, ser ut som deg og tilhører samme gruppe som deg. Partiene kan appellere til disse gruppene som sådan, uten å nødvendigvis si noe om politikken. Det kan øke velgeres følelse av å bli representert av partiet.
– Man kan også føre politikk for en gruppe i en periode for å knytte til seg dem. Et eksempel er hvordan Labour fremdeles er katolikkenes parti i Storbritannia. Ikke fordi de de er spesielt enige med Labour i moralske spørsmål, men fordi de tidligere har tatt på seg en rolle hvor de har forsvart irsk selvstyre og den slags.
Mange snakker om velgerne som forsvant fra de sosialdemokratiske partiene i Europa. Hva har skjedd med de sosialdemokratiske velgerne?
– Jeg mener det er to ulike typer nedgang. Det er en langvarig strukturell nedgang, som jeg kaller høyt blodtrykk, noe som plager deg over lang tid. Og så har vi hatt noen “hjerteinfarkt” i kjølevannet av finanskrisen, hvor noen partier har falt med 10-20 %. Disse to typene av effekter har ulike årsaker og forklaringer.
De strukturelle nedgangene handler blant annet om at den velgerkoalisjonen som sosialdemokratiske partier har vært avhengig av, arbeiderklassen og middelklassen, blir vanskeligere å holde sammen. Både fordi flere blir en del av middelklassen, men også fordi politikken blir mer kompleks og får flere konfliktlinjer, noe som igjen går på tvers av den sosialdemokratiske velgerkoalisjonen. “Hjerteinfarktene” knyttes til partier som står i sprik mellom å svare til velgernes ønsker, og det partiene, særlig under finanskrisen, så på som økonomisk nødvendig.
Søndag 14. april er det også valg i Finland. Det skrives lite om finsk politikk i norske medier, men vi har satt oss inn i de viktigste rammene rundt det kommende valget for deg!
Kommentarer