Hva skjer i et land når prevensjonsmidlene tar slutt?

Sola skinner ubarmhjertig over millionbyen Caracas. Veronica låser sykkelen sin til gjerdet utenfor kafeen. Hun drar det mørke, bølgete håret til siden. Inne velger hun et atskilt bord, like under høyttaleren som pumper ut reggaemusikk over kafeens gjester.

19-årige Veronica, som egentlig heter noe annet, bærer på en hemmelighet som ingen andre må høre. For snart et år siden tok hun en abort. Ikke sjelden anses det som et barnemord i hennes dypt religiøse hjemland.

Plafam har også begynt å arrangere egne steriliseringsdager som pleier å være fullbooket måneder i forveien.

– Hvis familien min fikk vite om det, hadde jeg fått trøbbel. De er utøvende katolikker alle sammen. Når tantene mine ringer, sier de alltid at jeg skal være forsiktig sånn at jeg ikke blir gravid nå når den økonomiske krisen herjer i Venezuela, sier hun.

Tilgangen på prevensjonsmidler har sunket med 90 prosent de siste årene. Å ha beskyttet sex kan koste mer enn den venezuelanske minstelønnen og å avbryte en graviditet er ulovlig og livsfarlig. Siden finanskrisen startet har flere tenåringer blitt gravide i Venezuela enn i noe annet land på kontinentet, samtidig som at mødredødeligheten steg med 65 prosent mellom 2015 og 2016. Veronica ble ufrivillig gravid til tross for at hun i fem års tid har jobbet på senteret for seksualopplysning, Plafam.

Steriliserer seg som løsning

I dag strekker køen til Plafams lokaler over flere kvartaler. Noen står i ly av trærnes skygge langs en allé, mens andre beskytter seg så godt de kan med aviser og hatter under den klarblå himmelen. Mange har stått her siden firetiden på morgenen. Plafam distribuerer prevensjonsmidler til en brøkdel av apotekets priser, som har fått køene på fortauene i Caracas til å vokse for hver måned som går. Størst er etterspørselen på langvarige prevensjonsmidler som P-staver og spiraler. Plafam har også begynt å arrangere egne steriliseringsdager som pleier å være fullbooket måneder i forveien, ifølge Nelmary Diaz som er organisasjonens spesialist på seksualopplysning.

Et kondom koster omtrent en tiendedel av minstelønn.

– Folk vet at de mest sannsynlig ikke kommer til å finne nye preparater hver måned. Vi har en konstant etterspørsel på prevensjonsmidler uten å kunne møte behovet. Til vanlig har vi nok P-staver til å vare et år, men i 2017 gikk vi tom etter fire måneder, sier Nelmary Diaz.

I årevis har P-piller og kondomer blitt delt ut gratis på Venezuelas legesentre. Men tilbudet har krympet i takt med regjeringas pengekasse, og i dag kan et brett P-piller koste like mye som en innenriks flybillett.

Ingen garantier for kvaliteten

– Jeg har sett at de kondomene som fins på legesentrene ofte har passert best før-datoene. På apotekene er det ofte utsolgt, eller så er de svært dyre. Et kondom koster omtrent en tiendedel av minstelønna, sier Veronica.

 

Etablerte merker, som kondommerket Durex og P-pillen Yasmin, har i prinsippet forsvunnet fra markedet under den økonomiske krisen. Det som står igjen er lavkvalitetsmerkene, hvorav de fleste selges på kjøp- og salgssider på nettet, via emneknagger på Facebook eller Twitter, eller av navnløse smuglere. Derfor fins det få garantier for preparatenes kvalitet. Veronica tror hun ble gravid som følge av at kondomet sprakk, selv om hun ikke merket noe der og da.

Å avbryte en graviditet kan straffes med fengsel fra seks måneder til to år

– Det føles veldig urettferdig, for jeg har alltid vært nøye med å beskytte meg. Jeg er ikke ferdig med studiene mine, jeg kan ikke forsørge et barn. Og det er så mye jeg vil gjøre før jeg blir forelder.

Ulovlige piller

Veronica begynte å ligge søvnløs om nettene. Hun hadde fått vite at graviditeten ikke var normal, og at hun derfor ville trenge medisiner fram til fødselen. Tankene kvernet rundt hvordan hun skulle få råd til tablettene, hva som ville skje om hun ble sengeliggende eller hadde en spontanabort.

– Så jeg begynte å lete etter abortpiller på Facebook og kjøp- og salgssider. Men overalt var det tomt.

Det er en skandale at en fostercelle har flere rettigheter enn en kvinne.

Hun sukker. Så blir hun bevisst på seg selv, ser seg omkring og senker stemmen. Ifølge venezuelansk lov er abort forbudt under alle omstendigheter bortsett fra når kvinnens liv står i fare. Å avbryte en graviditet kan straffes med fengsel fra seks måneder til to år, og medvirkning til abort kan bety opptil to og et halvt års fengselsstraff.

Det var en studiekamerat som tipset Veronica om Safe2Choose, en internasjonal distributør av abortpiller. Via en anonym epost fikk hun instruksjoner om å vente på et bestemt sted på et kjøpesenter. Veronica visste ikke hvem hun ventet på eller hva hun skulle se etter, men plutselig kom en tynn fyr med oransje t-skjorte bort til henne. Uten å si noe overrakte han en konvolutt. Så forsvant han.

En skandale

– Hver gang er jeg klar over at sikkerheten min står på spill. Jeg har en konstant uro for at noen skal skade eller anmelde meg og organisasjonen.

Han er et av foretakets fire hemmelige frivillige i Caracas og var den som overrakte konvolutten til Veronica den dagen på kjøpesentret. I et halvår har de frivilliges arbeidsmengde vokst fra maks tre til minst tolv overrekkelser per person og uke.

De fleste av pasientene hans er tenåringskvinner som, i likhet med Veronica, har fått komplikasjoner etter en hjemmeabort.

– Jeg gjør det fordi jeg tror på retten til å bestemme over sin egen kropp. Det er en skandale at en fostercelle har flere rettigheter enn en kvinne, sier han.

Til tross for at Safe2Choose opererer i betydelig større land, som Brasil og Nigeria, utgjør Venezuela nå organisasjonens største marked. Mangelen på prevensjonsmidler er en av de vanligste grunnene som oppgis av de venezuelanske kundene på hjemmesidens informasjonsskjema.

Legemidler forfalskes

– En tablett kostet tre minstelønner, og jeg hadde ikke råd til å ta alle åtte tabletter som trengtes. Så jeg tok bare fire. Etterpå viste det seg at aborten ikke hadde blitt fullført, og at jeg hadde fått en infeksjon i livmora, forteller Veronica.

Da hun lå avkledd i Plafams kalde gynekologsmottak med smertefulle magekramper, var hun så redd at hun ikke forsto hva personalet sa. Gynekologen Enrique Abacha fikk omsider beroliget henne med sin saklige og varsomme måte å snakke på. Etter 33 år i yrket er han vant til dette. De fleste av pasientene hans er tenåringskvinner som, i likhet med Veronica, har fått komplikasjoner etter en hjemmeabort. På mottaket hans er mottoet å ikke dømme eller fordømme. Ordet «ulovlig» brukes ikke.

President Trump gjeninnførte den såkalte Global Gag-policyen.

Enrique Abache mener at landets høye mødredødelighet til en stor grad kan spores til fattige kvinner som har avbrutt sin egen graviditet. Ifølge ham er medisinsk abort den overlegent vanligste metoden i Venezuela. For en slik abort trenger man to preparater. Det ene, som heter Misoprostol og støter ut graviditeten, brukes også for behandling av magesår. Det går derfor an å kjøpe det lovlig på apotek og på nett. Men uten pillen Mifepriston, som blant annet øker livmoras sammentrekninger, risikerer man at aborten blir ufullstendig.

– Mangelen på legemidler gjør at kvinnene leter på nettet, og mange ganger finner de tablettene på useriøse sider for skyhøye priser. Og jeg tilhører dem som tror at legemidlene forfalskes. Det kommer pasienter til meg som sier at de har tatt opptil 12 tabletter uten at de har hatt noen effekt.

Global Gag-policyen

Mens behovet for, og etterspørselen på tjenestene deres øker, trues virksomheten til Plafam og Safe2Choose. Trusselen kommer ikke bare fra Venezuela, men også fra USA. President Trump gjeninnførte den såkalte Global Gag-policyen, som ble implementert av flere republikanske presidenter før ham, men som ble vraket av president Obama i 2009.

På barnehjemmet Bambi i Caracas har sovesalene blitt trangere for hvert år som har gått siden den økonomiske krisen startet.

Den stopper all amerikansk finansiering til ikke-statlige organisasjoner som informerer om abort, henviser kvinner til abortklinikker eller arbeider med politisk påvirkning for å forandre et lands abortsyn. Ifølge Safe2Choose rammer politikken framfor alt virksomheten deres i utviklingsland, som er avhengig av ressurser fra USA. Koordinatoren deres i Venezuela sier at de ikke har merket effektene ennå, men at de antakeligvis kommer til å gjøre det snart.

I mellomtida fortsetter antallet gravide tenåringer å øke. Sju av ti av dem befinner seg utenfor Venezuelas utdanningssystem.

Trangere på barnehjemmene

– Minst ti av studiekameratene mine har fått barn. Og fire av barndomsvennene mine har mer enn to barn, sier Veronica. – Etter at de ble gravide var de ikke velkommen på skolen siden de ble ansett til å ha en dårlig innflytelse på oss andre. Nå har nesten ingen av dem jobb. På jobbintervjuer blir jeg ofte spurt om jeg er gravid, så det er nok et hinder.

Den ytterste konsekvensen av prevensjonsmiddelkrisen er alle de u-planlagte barna som blir etterlatt i Venezuelas akutte tilstand av arbeidsløshet og mangel på nødvendigheter. På barnehjemmet Bambi i Caracas har sovesalene blitt trangere for hvert år som har gått siden den økonomiske krisen startet.

De sier at de ikke ønsker å gi fra seg barnet sitt, men at de ikke vet hva annet de kan gjøre

– Dette er Maria. Hun kom hit for tre måneder siden, da hun bare var et døgn gammel, sier en av Bambis sosialarbeidere og rører ved ei jente i prikkete sparkedrakt.

Mammaen til Maria banket på døra til Bambi med dattera si på armen. Hun fortalte at hun ikke hadde råd til å forsørge et barn og ba personalet om å finne en adopsjonsfamilie til henne. Ifølge bestyreren på barnehjemmet, Dayana Sanchez, er Maria et eksempel på en ny trend der stadig flere mødre i slutten av tenårene kommer til dem for å gi fra seg et nyfødt barn.

Venezuelas framtid

– Tidligere har vi utelukkende tatt imot barn gjennom mellomorganisasjoner, men det siste året har tenåringsmødre kommet direkte til oss. De sier at de ikke ønsker å gi fra seg barnet sitt, men at de ikke vet hva annet de kan gjøre, sier hun.

Veronica drømmer om å fullføre studiene sine for så å vie seg helhjertet til å informere unge om seksuelle rettigheter

Maria ligger midt i en rad av et titalls sprinkelsenger med fredelig, blundende babyer. De er fortsatt uvitende om den eskalerende krisen utenfor barnehjemmets dører. Kanskje hviler framtida til hjemlandet deres i hendene på kvinner som Veronica og Nelmary. Kvinner som fortsetter å jobbe for alles rett over egen kropp og retten på en sikrere framtid. Veronica drømmer om å fullføre studiene sine for så å vie seg helhjertet til å informere unge om seksuelle rettigheter.

– Jeg har lyst til å kombinere det med min andre store lidenskap: Sykling! Jeg vil reise gjennom Venezuela på sykkel og gi seksualundervisning til de lokalsamfunnene som trenger det mest, sier Veronica før hun uredd ruller ut mellom bilene i den buldrende Caracas-trafikken.