Slå ring om sirkelen

Denne våren har du kunnet lese om sirkulær økonomi i en artikkelserie i Agenda Magasin. I denne serien har vi sett på hva sirkulær økonomi er og hvilke muligheter som ligger i den – for miljøet, næringslivet og fremtidens arbeidsplasser.

De som har fulgt serien har kunnet lese om hvordan en sirkulær økonomi vil redusere klimagassutslipp, skape arbeidsplasser og bygge nytt grønt næringsliv. Lederen for den britiske tenketanken Blind Spot Think Tank, James Grayson, har introdusert oss for begreper som «pre-sirkulering» og «avfallsrisiko». Thomas Mørch i Norsk Gjenvinning forklarte hvordan EU nå peiler ut en sirkulær kurs. Tor Wallin Andreassen ved Norges handelshøyskole (NHH) har vist hvordan sirkulær økonomi gir rom for innovasjon og nye måter å tenke business på. Filippa K, som nå tilbyr leasing rett fra catwalken, er et eksempel på det.

Camilla Gramstad i Hovedorganisasjonen Virke har pekt på hvordan en sirkulær økonomi vil bidra til et mer tjeneste- og delebasert næringsliv. Samtidig har Sveinung Jørgensen og Lars Jacob Tynes Pedersen ved Høgskolen i Lillehammer og NHH skrevet om hvordan en sirkulær økonomi stiller nye krav til samarbeid både innad og på tvers av verdikjeder. Vi har også i to artikler undersøkt hva slags politikk som fremmer en slik utvikling, fra Per Hjalmar Svae i MDG og Kari Elisabeth Kaski i SV.

Sirkulær økonomi er også gjenbruk av ideer

Selv om begrepet sirkulær økonomi kanskje er nytt for mange, er tankene bak på ingen måte nye. Sirkulær økonomi er gjenbruk av tidligere ideer om ressursers livssyklus og ressurseffektivitet. Det gjelder blant annet økonomen Kenneth Boulding og hans 50 år gamle idé om en «romskipøkonomi». Bedre kjent er kanskje William McDonough og Michael Braungarts konsept for en ressurseffektiv modell for produktdesign, hvor avfall blir råvarer i nye prosesser, presentert i den bestselgende boken «Cradle to Cradle: Remaking the Way We Make Things».

Man kan spørre seg hvorvidt sirkulær økonomi bare er et nytt «buzzword», og om vi i det hele tatt kan forvente reelle endringer i måten vi behandler ressursene våre på. Det er minst to grunner til at det er verdt å tro på det siste. Den første er økt press på ressursene. Flere metaller og mineraler vi er avhengige av i dag, kan vi gå tomme for i løpet av få tiår. Det er viktig at ressursspørsmålet kommer inn i klima- og miljødebatten igjen. I dag domineres den av spørsmål om klimagasskutt og fornybar energi. Noe av det beste vi kan gjøre for klimaet og miljøet, er å redusere overforbruk og øke ressurseffektiviteten, både av råvarer og energi.

Det er mulig å skape mer med mindre

Men mest av alt skyldes denne nye oppmerksomheten at næringslivet har begynt å se mulighetene som ligger i en slik økonomi. Sirkulær økonomi betyr – kanskje i motsetning til tidligere diskusjoner om ressurser i kretsløp – ikke full stans i økonomisk vekst. Det handler heller om nye måter å skape vekst på. Det handler om smart ressursbruk. Det er mulig å skape mer med mindre. Det er ingen motsetning mellom en sirkulær økonomi og økonomisk vekst. Tvert imot: når man bruker færre ressurser smartere, og når ressurser kan brukes på nytt, blir kostnadene lavere. Accenture Strategy anslår at en sirkulær økonomi vil kunne utløse verdier på rundt 4,5 billioner dollar innen 2030.

En sirkulær økonomi vil redusere klimagassutslipp, skape arbeidsplasser og bygge nytt grønt næringsliv – også i Norge. En ny rapport fra tenketanken Club of Rome har tatt for seg potensialet for nye arbeidsplasser, reduserte utslipp og verdiskaping i Norge. Basert på tre forskjellige scenarioer for en mer sirkulær, bærekraftig og ressurseffektiv økonomi frem mot 2030, estimerer de mer enn 50 000 nye jobber, CO2 utslipp redusert med 66 prosent og en økning i handelsbalansen tilsvarende to prosent av bruttonasjonalprodukt. Selv om slike beregninger alltid er usikre og kommer an på hvilke indikatorer man tar med i beregningen, er det likevel ingen tvil om at en mer sirkulær økonomi vil være et viktig bidrag for å fylle begrepet det grønne skiftet med innhold.

Sirkulær økonomi vil fylle begrepet det grønne skiftet med innhold

Det er lett å tenke at sirkulær økonomi bare handler om avfall og gjenbruk. En slik snever forståelse av sirkulær økonomi er imidlertid en misforståelse. Sirkulær økonomi handler også om alt som skjer før noe i det hele tatt blir avfall. Bare tenk på det at 80 prosent av et produkts miljøbelastning bestemmes i designfasen. Derfor vil en sirkulær økonomi ha strenge produktdesignkrav, tydelige forbrukerrettigheter, legge til rette for deling og leasing, og fremme sirkulær innovasjon og samarbeid i næringslivet, i tillegg til å minimere avfall.

Derfor er det viktig at den meldte stortingsmeldingen om avfall og sirkulær økonomi i Norge tar for seg sirkulær økonomi i bredere forstand. Meldingen må også kunne peke på hvilke områder fra EUs veikart for sirkulær økonomi som det er hensiktsmessig å implementere i Norge, og på hvilke områder Norge kan ta utviklingen et steg lenger. I Norge er vi blant annet gode på avfallshåndtering, og vi har strenge forbrukerrettigheter. Vi har allerede et godt utgangspunkt for å lykkes med en sirkulær økonomi, og det kan bli en viktig del av et grønt skifte i Norge.

(Les tidligere tekster om sirkulær økonomi under.)