– Sosialdemokrater blir dumme i hodet uten klasseanalyse

– Sosialdemokrater blir dumme i hodet uten klasseanalyse.

Det er en spissformulering, sier Daniel Suhonen. Men så er også situasjonen skarp for sosialdemokratene. Arbeiderpartiet har gjort sitt dårligste kommunevalg noensinne, og oppgjøret er i gang. I en kronikk i Agenda Magasin skriver to forskere at løsningen for sosialdemokratene er å se til middelklassen. Lederen i den svenske sosialdemokratiske tankesmien Katalys har en radikalt annerledes oppfordring: Han mener oppgjøret må begynne med å sette klassespørsmålet øverst på dagsordenen.

– Arbeiderbevegelsen i Sverige og Norden er veldig svekket. De mister velgere, men er også ideologisk forvirret, sier Suhonen.

– En del av problemet er at sosialdemokratene har mistet forståelsen av arbeiderklassen. Det finnes ikke en universalløsning. Men en del av vitaliseringen av sosialdemokratiet, er å forstå klasse.

Sist fredag, midt i den norske valgkampinnspurten, innledet Suhonen på et frokostmøte i regi av tankesmien Agenda om nettopp klasse. Det norske valget ser ut som «en oppskrift på partering av Ap», sier Suhonen: Miljøpartiet de grønne tar byene, og Sp tar landsbygda.

– Vi har sett noe av det samme i lokalvalg i Sverige. I Gøteborg for eksempel, der har vi fått et bilistparti og i nord-Sverige ser vi partier basert på helsevesenet. Når du har en situasjon der det finnes mye frustrasjon, vil ulike partier ta opp dette, avhengig av hvilke spørsmål som dukker opp.

Arbeiderklassen fantes faktisk hele tiden, de hadde en stemme og de var forbannet.

Plan for dagsorden

– Det er noe som gjør at velgerne går forbi de klassiske partiene. Jeg tror man må aktivere skillelinjene igjen. At Ap snakket med engasjement om profitt i velferden i valgkampen var bra, men de må la det synke inn, de kan ikke bare gjøre det i valgkampen. De svenske sosialdemokratene gjorde det: De snakket litt om det i den forrige valgkampen, men så hadde de ikke noen politikk, analyse og forslag klart.

Dette er den mest farbare veien for sosialdemokratene, mener Suhonen: Høyre-venstreskalaen må aktiveres, og det må gjøres over tid. Hvis ikke vil Arbeiderpartiet «bli spist opp av andre partier, som har sine nisjer og saker de brenner for».

Under frokostmøtet snakket Suhonen om hvordan Katalys har jobbet for å sette klassespørsmålet på dagsorden i Sverige. Katalys er eid av flere LO-forbund, og satte i 2017 i gang et stort samarbeidsprosjekt med flere universiteter for å samle og løfte fram forskning på klasse i Sverige.

Når man utfører en klasseanalyse, ser man at alt ikke er tilfeldigheter.

– I første artikkel i prosjektet, i januar 2018, skrev vi blant annet at statsminister Stefan Löfven aldri hadde snakket om klasse. Nå gjør han det hele tiden, han høres nesten ut som en revolusjonær. Vi har påvirket samfunnsdebatten, fastslo Suhonen under frokostmøtet.

Suhonen mener sosialdemokratene for lenge har tatt arbeiderklassen for gitt, med alt snakk om en «tredje vei» og at alle er middelklasse.

– Med Brexit, Trump og alt det der, har arbeiderklassen kommet tilbake i bevisstheten. Men de fantes faktisk hele tiden, de hadde en stemme og de var forbannet. Det merkes både i Norge og Sverige. Flere innser nå at de må snakke om klasse.

 

Arbeiderklasse beach

Så hva snakker vi om når vi snakker om klasse?

– Når man utfører en klasseanalyse, ser man at alt ikke er tilfeldigheter. Det finnes alltid muligheter til å være et unntak fra det generelle mønsteret, men statistikkene viser at ulike yrker, plasser og posisjoner i samfunnet gir ulike liv, ulik helse, inntekt, utdanning og politisk oppfatning. Klasse er uhyre sentralt, sier Suhonen.

Katalys’ utredninger i Sverige konkluderte med at 50 prosent av befolkningen kunne defineres som arbeiderklasse. I én rapport viste tankesmien at disse menneskene bare var med i fem prosent av SVT (svenske NRK) sine programmer, men i 15 prosent av programmet på underholdningskanalen Kanal 5: «Arbeiderklassen får være med på Paradise Beach, men ikke når man diskuterer samfunnsutviklingen». Dermed ble det en debatt om representasjon og klasse.

Sosialdemokratene har våknet i Sverige, mener Suhonen. Men han savner fortsatt konkret politikk.

– Löfven har snakket utrolig mye klasse den siste tiden. Men samtidig kommer han med forslag om å ta bort toppskatten, en skatt som tar seks milliarder kroner fra de rikeste. Han har begynt å snakke, men har fortsatt ikke tilstrekkelig med politikk. Men det er en endring i samfunnsklimaet til det bedre.

 

Ser til Danmark

De danske sosialdemokratene har gjort det kanskje tydeligste retningsskiftet blant arbeiderpartiene i Norden. Under Mette Frederiksens ledelse har partiet sluttet seg til en streng innvandringspolitikk koblet med radikal klimapolitikk og et løfte om tidligere pensjon til dem som jobber i fysisk krevende yrker. Oppslutningen økte riktignok ikke i sist valg, men partiet vant makten sammen med resten av venstresiden. Og velgerundersøkelsen viser at Sosialdemokratene nå igjen er arbeidernes foretrukne parti.

– Jeg er litt inspirert av Danmark, sier Suhonen.

– Nå innvandringen blitt begrenset også i Sverige, og vi kan nok ikke øke den. Vi kan ha en human familiegjenforeningspolitikk, men vi klarer ikke å ta imot 160 000 mennesker i året.

­- Så har de danske sosialdemokratene skjønt hva som skal til?

– Det er lett å si at de har akseptert Dansk Folkepartis agenda. Men når 80 prosent av velgerne mener en ting, må man akseptere det. Det er viktig at man ikke hauser opp stemningen, men holder debatten på anstendig nivå. Derimot er det lett å undervurdere venstresvingen Mette Frederiksen har gjort i pensjonsspørsmålet, og ved å gå inn for høyere formueskatt. Hun har ført mye radikal venstrepolitikk, og det har åpenbart aktivert basen.

Det går an å ha innvandring, om man bare har is i magen. Dette løser seg på en generasjon.

Dette bringer Suhonen inn i et resonnement om hvordan venstresiden skal møte de stadige og intense debattene om innvandring og flerkulturell. Han er optimist, sier han.

– Velferdssamfunnet er, når det fungerer, forutsetningen for et sekulært, flerkulturelt samfunn. Folk får gjøre hva de vil hjemme, men når folk har fungerende skoler, bosted, sosial mobilitet og god levestandard i alle sjikt, da går det an å ha flerkultur, sier han.

– Derfor er jeg optimist. Det går an å ha innvandring, om man bare har is i magen. Dette løser seg på en generasjon. Det kan ha store kostnader, ja, men det kan løses med arbeidsmarkedspolitikk og sosialpolitikk. Barna til innvandrerne blir integrert om dette fungerer.

Suhonen bruker seg selv som eksempel:

– Jeg er barn av en innvandrer selv, jeg hadde en far som kom fra Finland. Han kunne knapt lese og han satt i fengsel. Men så traff han mamma, og ble sosialt stabil. Mennesker har potensial til å forbedre seg, til å stagge seg. Gjennom generasjonene skjer det en integrering.

 

Klasse er identitet

Når innvandring står øverst på dagsordenen, blir det ofte en diskusjon om identitetspolitikk – og ulike tilhørigheter settes opp mot hverandre i debatten. Men klassepolitikk er også identitetspolitikk for Suhonen.

– Arbeiderklassen var en gang den mest utbredte identiteten. Arbeiderklassen var stolt over sin identitet. Man kan si det er utdatert, men det kan bygges opp om politikerne prøver.

Det handler om å løfte opp saker som skaper konflikt med høyresiden, sier han. Men også om konkret politikk:

– Dette gjelder alle de sosialdemokratiske partiene. Du må ha rett personer, et politisk prosjekt, og dette må spille på hvordan man gjør klasse og foreningssaker til identitetsspørsmål. Det holder ikke med noen allmenne greier. Det må være et idéverksted et sted. Partiene må skape konflikt, de må finne tydelige saker, de må jobbe med reformforslag, lyder Daniel Suhonens oppfordring til sosialdemokrater i Norge så vel som Sverige.