FOTO: Yvonne Lüneburger

Vi har 12 år på å redde klimaet

Vi må fase ut olje- og gassnæringa og skape nye, grønne arbeidsplasser. Ellers er Norge er en del av problemet og ikke en del av løsninga.

Samme dag som Siv Jensen la frem statsbudsjettet, la FN frem et viktigere budsjett; nemlig karbonbudsjettet. Det kom i form av en rapport som slår fast at vi må kutte halvparten av verdens klimagassutslipp innen 2030 for å nå 1,5 gradersmålet. Vi har 12 år på å kutte nok utslipp til å unngå de verste klimaendringene. Det er alvor nå.

Et tiltak vi må gjøre for å klare det, er å redusere oljeforbruket med opp mot 40 prosent. Vi må begynne utfasingen av olje og gass, skape nye grønne arbeidsplasser og ta Norge inn i fornybarsamfunnet.

Norsk olje og gass glemte å legge ved utslippene da de sendte inn sitt innspill til statsbudsjettet.

Flere har vel sett Norsk olje og gass sitt innspill til statsbudsjettet; én setning med total netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2019. Vi i AUF anerkjenner selvfølgelig at olje og gass-produksjonen gir oss store inntekter. Men realiteten er dessverre at selv om inntektene fra olje og gass er store, så kveles jorda sakte men sikkert av utslippene fra den samme industrien. Norsk olje og gass glemte å legge ved utslippene da de sendte inn sitt innspill til statsbudsjettet.

Sannheten er at fremover kan det ikke bare være økonomien som legger rammene for politikken, det må også klimamålene gjøre. Det kan ikke bare være sånn at vi som vil redusere Norsk produksjon av olje og gass, skal stå til ansvar for velferden. De politiske partiene som ønsker å fortsette i samme takt som før må også stå til ansvar for hvordan Norge skal nå klimamålene våre.

Tiden er over hvor menn i dress skal få lov til å gamble med skattepengene til vanlige folk.

Derfor ser vi med frykt på at Norsk olje og gass går lengre enn alle andre i sine dommedagsprofetier for fornybarsamfunnet. Norsk olje og gass har gått ut og påstått at det kun er en ting som kan erstatte oljen, nemlig nye olje og gassfelt. Når interesseorganisasjonen til oljenæringen går lengre i sin pessimisme enn oljeselskapene selv, så har de mistet sin rolle som en troverdig aktør i norsk offentlighet.

Enten så vet Norsk olje og gass noe som ingen andre vet, eller så tviholder de på en døende næring. Dette er uansvarlighet på sitt verste. Det kommer nesten månedlig avsløringer om at felt etter felt ikke kommer til å være lønnsomme på sikt. Tiden er over hvor menn i dress skal få lov til å gamble med skattepengene til vanlige folk.

Å begynne omstillingen nå er ansvarlig økonomisk politikk. Landets fremtid kan ikke avhenge av én næring alene. Og i alle fall ikke en næring som går en høyst usikker fremtid i møte. Vi har sett at svingninger i næringen treffer oss hardt. I takt med at verden legger om sine energikilder og går inn i fornybarsamfunnet, trenger også vi flere ben å stå på. Det er høyst usikkert om investeringer som gjøres i nye olje og gass-felt, noen gang blir lønnsomme. Det er ansvarlig politikk å ikke bare se på verdien av en næring i dag, men tenke på lønnsomhet på lang sikt.

I Norge vet vi godt hva flom, ras og annet ekstremvær koster samfunnet.

Er man villig til å gamble arbeidsplasser og norsk økonomi om få år ved å ikke starte omstillingen allerede nå? Vi mener svaret er nei.

Klimatilpasning er heller ikke gratis. I Norge vet vi godt hva flom, ras og annet ekstremvær koster samfunnet. Økte klimagassutslipp gjør været mer ustabilt. Klarer vi ikke 1,5 gradersmålet vil konsekvensene bli store også for oss. Å ikke redusere klimautslippene vil binde opp statsbudsjettene i å håndtere konsekvensene av klimaendringene. Også slik er dette et økonomisk spørsmål.

Det er behagelig og lett å ikke ta klimatrusselen ordentlig innover seg. Men vi har ikke tid til å bli lenger i oljedvalen. Vi har 12 år på oss. De årene må vi ikke bruke på å lukke øynene for en endring vi vet kommer. Vi må bruke dem på å investere og omstille oss for fremtiden, slik at Norge slutter å være en del av problemet og begynner å bli en del av løsningen.