FOTO: Andrew McCoubrey/Flickr cc

Brexit gir nye muligheter

Det er i lys av angsten for en ny EØS-debatt i Norge vi må lese ulike spådommer om hvor umulig alt vil bli for britene når de har tatt farvel med EU.

I Agenda Magasin 4. januar spår Robert R. Hansen at «Storbritannia vil tape på brexit». Før de formelle forhandlingene har startet, mener Hansen «det er åpenbart hvor grensene for EU går». Noen vil kanskje synes at skråsikkerheten er dristig, men mest av alt er kronikken en repetisjon av skremsler vi har hørt før.

Hansen mener den avtalen David Cameron forhandlet frem før folkeavstemningen, er fasit for hva EU kan gå med på, men beslutningen om å forlate EU har skapt en ny situasjon. Det er like mye EU-landene som trenger en avtale for å ivareta sine handelsinteresser overfor britene, som omvendt.

Vil britene tape eller tjene på brexit?

Tollmurer synes lite aktuelt, det ville være økonomisk selvskading for EU, som selger mer til Storbritannia enn omvendt – rundt 700 mrd kroner i 2015. WTO legger dessuten begrensninger på innføring av nye tollbarrierer. Dette er grunnlaget for forhandlingene om en frihandelsavtale.

Etter at Norge avviste EU-medlemskap i 1972, forhandlet vi frem en handelsavtale med EU på under ett år. På tross av skremslene om isolasjon før folkeavstemminga, viste EU seg som en rasjonell aktør som ønsket å sikre egne økonomiske interesser. Utsiktene for tyske bilfabrikanter og franske vinprodusenter til en svekket posisjon på det store britiske markedet, er bare noen faktorer som vil presse EU til å få på plass en ny handelsavtale innen de to årene som utmeldingsprosessen i Lisboatraktaten tar.

nyhetsbrevet

Opprinnelseslandsregler og prinsipper om harmonisering eller gjensidig anerkjennelse av standarder er selvsagt heller ikke noe problem å ivareta gjennom en handelsavtale. Når det gjelder finansnæringen, er det for eksempel påpekt at EU-reguleringene i stor grad følger av internasjonale standarder. EU er slik sett bare et ekstra mellomledd.

I Europa blir tekniske standarder fastlagt av CEN, Den europeiske komiteen for standardisering, som samordner et nettverk på over 60 000 tekniske eksperter fra 33 medlemsland. EU er ikke medlem i CEN, men det er alle EU-landene. Både Tyrkia og Sveits er medlem i CEN uten å være med i verken EU eller EØS.

Som i Norge handler EU-spørsmålet i Storbritannia særlig om hvem som skal bestemme i eget land.

Vil britene tape eller tjene på brexit? Når vi ser på utenrikshandelen er det mest sannsynlige svaret at de verken vil tape eller tjene veldig mye. Handelen med EU vil i stor grad foregå som i dag. Innenriks er det imidlertid rapporter som peker på at en mer kontrollert arbeidsinnvandring (en halvering fra dagens 330.000 pr. år) vil kunne bety økt hjemlig lønnsnivå (og kjøpekraft) og større kontroll med boligmarkedet (Rapport fra Centre for Business Research, University of Cambridge).

Les også «Storbritannia vil tape på brexit». 

Den store gevinsten er styrket nasjonal suverenitet og folkestyre. Undersøkelser etter folkeavstemminga viser at dette var det avgjørende spørsmålet blant leave-velgerne. Som i Norge handler EU-spørsmålet i Storbritannia særlig om hvem som skal bestemme i eget land. Lik det eller ikke. Robert R. Hansen liker det øyensynlig ikke. I hvert fall synes han ikke særlig opptatt av det. De spennende og viktige forhandlingene som snart iverksettes mellom Storbritannia og EU, kan få store konsekvenser også for den hjemlige debatten om vårt forhold til EU.

Det er nok i lys av angsten for en ny og reell EØS-debatt i Norge vi må lese ulike spådommer her på berget om hvor umulig alt vil bli for britene når de nå på et demokratisk grunnlag har tatt farvel med Den europeiske union.

nyhetsbrevet