Uansett hvilken strategi myndighetene til slutt velger, så er det bare snakk om ulike måter å leve med viruset.
I tida framover blir derfor hele demokratiet vårt involvert i et storskala beslutningsdilemma.
Det er viktig å påpeke at det uansett ikke dreier seg om å eliminere viruset helt, det har ingen land klart.
Mandag kom Folkehelseinstituttet med en ny risikovurdering av pandemien. I vurderinga tegner FHI opp ulike strategier vi kan benytte for å komme oss gjennom koronakrisen. Strategiene kan vi kjenne igjen fra hvordan ulike land så langt har møtt epidemien. Det avgjørende spørsmålet er: Skal man forsøke å bremse epidemien, eller stanse den?
Begge strategiene innebærer derfor store og inngripende tiltak i mange måneder framover.
FHI anbefaler at vi bruker 1-3 uker på å vurdere dette spørsmålet før vi tar et klart valg. Inntil det skal vi fortsette å holde smitten så lav som mulig. Det er viktig å påpeke at det uansett ikke dreier seg om å eliminere viruset helt, det har ingen land klart og verden vil ikke klare det uten såkalt flokkimmunitet, altså at mange nok i befolkningen er immune, til at viruset ikke lenger kan spre seg effektivt. Flokkimmunitet kan vi enten få gjennom sjukdom eller vaksine. Vaksine er trolig fortsatt over ett år unna utvikling, og må deretter i produksjon og distribusjon. Begge strategiene innebærer derfor store og inngripende tiltak i mange måneder framover.
Skal vi godta at landets unge mister 1-2 hele år med utdanning for å redde den ene prosenten som risikerer å dø av covid-19?
For eksempel: Skal vi godta at landets unge mister 1-2 hele år med utdanning for å redde den ene prosenten som risikerer å dø av covid-19? Eller for å snu på det, hvem av dine nærmeste kan «ofres,» for at andre skal få leve livene sine som vanlig? På den ene siden et katastrofalt ødelagt helsevesen og på den andre siden en ny «lost generation,» uten jobb og framtid.
På den ene siden et katastrofalt ødelagt helsevesen, på den andre en ny «lost generation,» uten jobb og framtid.
På Debatten i forrige uke spurte programleder Fredrik Solvang om ikke slike dilemmaer er «umoralske,», men i verdens helsesystemer er det jo vanlig med denne typen dilemmaer, der man må veie liv mot liv.
Jeg har derfor tre oppfordringer:
1. At man i tida framover faktisk diskuterer dette vanskelige dilemmaet, og ikke for eksempel om en fyr som heter Roger kan omgå hytteforbudet ved å overnatte i bobilen sin.
Kost-nytte ved de ulike tiltaka framover er den viktigste saken for demokratiet vårt akkurat nå.
2. At man ikke farer opp i moralsk vemmelse av at noen diskuterer disse vanskelige problemstillingene. Kost-nytte ved de ulike tiltaka framover er den viktigste saken for demokratiet vårt akkurat nå. «Kost,» betyr ikke alltid penger.
3. At de som skal dekke, kommentere eller være med å beslutte disse problemstillingene faktisk leser de 25 sidene vurderingen består av (hvorav mange av sidene er enten blanke eller består av tegninger). Det var for eksempel åpenbart i forrige uke at mange politiske kommentatorer ikke hadde lest den forrige korte vurderingen.
«Kost» betyr ikke alltid penger.
Vi veit fortsatt lite om hvilken effekt de ulike tiltaka har, og hvordan landet vårt vil se ut under noen av disse strategiene. Sannsynligvis er ikke verden så ryddig delt inn i to helt ulike virkeligheter. Kanskje er derfor en slags mellomting mellom disse strategiene det mest realistiske. Her må vi akseptere at det blir litt prøving og feiling.
Kanskje er derfor en slags mellomting mellom disse strategiene det mest realistiske.
Uansett hvilken strategi myndighetene til slutt velger, så er det bare snakk om ulike måter å leve med viruset. Ingen av strategiene handler om å leve uten viruset. Dette vil derfor kreve mye av hver og en av oss. Ta derfor vare på hverandre!
Teksten ble først publisert hos Nidaros
Kommentarer