The Magnitsky Act – Behind the Scenes
FOTO: Av regissør Andrei Nekrasov.

– Domstolen avviser sentrale påstander i Magnitskij-fortellingen

Den norske helsingforskomité opptrer igjen som spinndoktorer.

Sammen med det anerkjente produksjonsselskapet Piraya Film har jeg i en årrekke arbeidet på en uavhengig dokumentarfilm, The Magnitsky Act – Behind the Scenes, som etterforsker den såkalte Magnitskij-saken. Filmen avslører systematisk forvrengning av saken og beviser at Bill Browder, fondsforvalteren som ble menneskerettighetsforkjemper, har feilrepresentert Magnitskys rolle. Våre funn er knusende for Browder og kanskje spesielt fordi betydelige deler av vår dokumentasjon kom fra åpne kilder og fra Browder selv.

Den 12. september, i Agenda Magasin, kom Den norske helsingforskomité (NHK) med atter et angrep på meg, Piraya Film og vår film The Magnitsky Act – Behind the Scenes.

Med henvisning til dommen som nylig ble avsagt i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD), erklærte NHK at “den versjonen av Magnitskij-saken som russiske myndigheter har forsøkt å overbevise verden om,” nå var blitt fullstendig revet i stykker. Samtidig hevder NHK at “her hjemme har filmskaperen Andrej Nekrasov og Piraja film produsert en dokumentarfilm, The Magnitsky Act, som gjengir Kremls versjon og tilsynelatende forsøker å tåkelegge saken.” Kombinasjonen av disse påstandene burde være spikeren i kista for troverdigheten til filmen vår.

Artikkelens provoserende og støtende innhold til tross: Jeg vil anbefale å studere den som et kroneksempel på manipulering og propaganda.

Derimot avviste retten noen av påstandene fra Magnitskijs familie, til og med enkelte fra Magnitskij selv.

Dommen fra EMD, på 64 sider, inneholder en rekke interessante uttalelser. Retten ga Magnitskijs mor og enke medhold i forhold til flere av deres påstander knyttet til soningsforholdene, manglende medisinsk behandling, dårlig behandling fra de fengselsansatte samt rettsforfølgelse av Magnitskij etter hans død. Den russiske føderasjon handlet i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon. Rettens konklusjoner var basert på rettslig presedens fra lignende situasjoner som hadde funnet sted i land som Belgia, Frankrike, Italia, Litauen, Sveits, Tyrkia, Storbritannia og Ukraina.

Derimot avviste retten noen av påstandene fra Magnitskijs familie, til og med enkelte fra Magnitskij selv (ettersom hans advokater leverte inn en klage til EMK mens han fortsatt var i live). Det mest betydningsfulle var at retten avviste påstanden om at fengslingen av Magnitskij hadde vært vilkårlig, og at dens “egentlige formål hadde vært å tvinge ham til å anklage seg selv, eller å trekke tilbake sine anklager om korrupsjon blant statlige tjenestemenn.” (§197)

Avvist? Virkelig? Dette er det sentrale hovedpunktet ved fortellingen som Bill Browder, Magnitskijs oppdragsgiver, har spredt over hele verden! Dette har han gjort med vedvarende hjelp fra Den norske helsingforskomité. Ifølge dem ble Magnitskij arrestert, fengslet og brutalt drept nettopp FORDI han hadde avslørt statlig korrupsjon, rent spesifikt at to politibetjenter var innblandet i en skatterefusjonssvindel. Likevel er det nettopp årsaksforholdet, dette “FORDI”, som er blitt avvist av Den europeiske menneskerettsdomstolen.

Russiske myndigheter beskyldte Browder og Magnitskij for skatteunndragelse under skjerpende omstendigheter, som omfattet “falsk ansettelse av funksjonshemmede personer”. Dette var grunnlaget for arrestasjonen av Magnitskij i november 2008, mens Browder befant seg utenfor Russland.

Har Gunnar Ekeløve-Slydal og Bjørn Engesland fra NHK lest dommen?

Den europeiske menneskerettsdomstol uttaler: “Retten konkluderer med at arrestasjonen av første saksøker (Magnitskij) ikke var vilkårlig, og at den var basert på rimelig mistanke om at han hadde begått et lovbrudd. Følgelig er denne klagen (fra Magnitskijs etterlatte) åpenbart dårlig underbygd i henhold til Konvensjonens paragraf 35 § 3 (a), og må avvises i henhold til paragraf 35 § 4.” (§205)

Har Gunnar Ekeløve-Slydal og Bjørn Engesland fra NHK lest dommen? Det har de nok, men de benytter seg av språk som tildekker sannheten. De skriver at “før Magnitskij ble arrestert i november 2008, hadde han varslet om skattesvindel i milliard-klassen.” NHK unngår nå å insistere direkte på årsaksforholdet mellom Magnitskijs “varsling” og arrestasjonen av ham; “før” er ikke det samme som “på grunn av”. Men vil en uoppmerksom leser se forskjellen?

Vår film handler overhodet IKKE om at den russiske regjeringen har rett i en sak som omhandler menneskerettigheter. Én bestemt menneskerettighet som fremheves i filmen, er retten til å få vite sannheten om rent økonomiske forbrytelser som involverer mennesker som er i stand til å samarbeide med verdens media, regjeringer og menneskerettighetsorganisasjoner for å skjule økonomiske forbrytelser.

Med sin påstand om at vår film “gjengir” Kremls versjon, opptrer NHK ytterst uærlig, manipulerende og ærekrenkende. Hvilken “versjon” er det de snakker om? At Magnitskij ble arrestert fordi han ble rettmessig etterforsket for skatteunndragelse og ikke på grunn av noe han sa om myndighetene? I så fall er det Den europeiske menneskerettsdomstol som gjengir Kremls versjon. De russiske kildedokumentene som siteres i filmen, er de som Bill Browder selv har sitert for å underbygge sin egen versjon, bortsett fra at han (eller teamet hans) i enkelte tilfeller hadde manipulert dem under oversettelsen fra russisk til engelsk.

Som filmskaper og journalist føler jeg meg bedømt og anklaget på grunnlag av politiske slagord.

Min versjon av hendelsene er utelukkende et resultat av hardt arbeid fra min og mine kollegers side. Som filmskaper og journalist føler jeg meg bedømt og anklaget på grunnlag av politiske slagord. Slik har jo autoritære stater alltid behandlet sine kritikere, men jeg føler nå at Den norske helsingforskomité benytter seg av lignende metoder mot meg og mine kolleger bare fordi vi utfører jobben vår. Vi arbeidet ikke i et mystisk vakuum. Gjennom hele produksjonen av The Magnitsky Act – Behind the Scenes mottok vi bare lovord fra vår involverte stab av researchere, klippere og fra redaktørene hos ZDF/Arte, NRK og andre TV-kanaler som observerte arbeidet vårt mens vi utforsket emnet. Nå sier NHK i praksis at vi driver med desinformasjon og propaganda, men uten å nevne et eneste konkret eksempel.

“Demokratiske stater,” skriver NHK, “må gjøre mer både for å støtte varslerne og for å hindre at kriminelle misbruker de internasjonale finansinstitusjonene.” Flotte ord. Demokratiske stater burde støtte selskaper som Piraya Film, som gjennom sin etterforskning prøver å avsløre og forhindre ulike typer kriminell aktivitet, inkludert det som hender hos økonomiske institusjoner. Still deg gjerne spørsmålet om hvem – for å bruke NHKs formulering igjen – som er “de kriminelle som plyndrer staten” i dette tilfellet? Personen som synes å passe til denne beskrivelsen, hvis du leser EMDs dom (§31, Side 5), er ingen ringere enn Bill Browder.

Vi prøvde å innlede en åpen og ærlig dialog med NHK angående de verifiserbare kjensgjerningene i Magnitskij-saken og totaliteten av filmens avsløringer. Først ble de enige om å organisere et slikt arrangement, men et år senere brøt de løftet og holdt i stedet “Oslo Magnitsky-høringen”, som fremstod som en hyllest til Bill Browder, uten det minste forsøk på å være en balansert undersøkelse av saken.

NHK og Browders fortelling om at Magnitskij ble myrdet som følge av å ha vært varsler, faller sammen – denne gang på grunnlag av EMDs dom. Min personlige mening er at fortellingens hovedmål er å flytte oppmerksomheten bort fra at Browder ble dømt for skatteunndragelse i Russland og fra at han avga falsk forklaring angående skatterefusjonssvindelen som angivelig ble avdekket av Magnitskij. Det jeg har til hensikt å gjøre nå, er ikke å analysere dommen fra EMD ned til hver minste detalj. Først og fremst ønsker jeg å besvare de ærekrenkende påstandene fra NHK. Likevel er det min ydmyke mening at dommen fra et rettslig ståsted er ødeleggende for Bill Browder. Imidlertid er det mulig å finne en fluktvei via feilaktig fremstilling av hvitsnippforbrytelser som en følelsesladet menneskerettighetssak. I dette henseende opptrer Den norske helsingforskomité som Browders mest villige agenter.