Egeninteressen først

Det har vakt en viss oppsikt – og ikke så rent lite munterhet på sosiale medier – at selveste The Ayn Rand Institute i USA er å finne blant mottakerne av offentlig millionstøtte knyttet til COVID 19.

Instituttet har som oppgave å fremme tankene til den russiskfødte forfatteren og filosofen Ayn Rand om «den opplyste egeninteressen og la-det-skure kapitalisme».

Rand var opptatt å holde dommedag over enhver offentlig støtteordning.

I Norge er Rand mest kjent for å intellektuelt beruse Unge Høyre-medlemmer, og som viktig inspirasjonskilde for Fremskrittspartiets politikk. Det har nemlig Siv Jensen fastslått. I likhet med nesten alle i det partiet har hun Rand som sin favorittforfatter.

I USA er Ayn Rand anerkjent som en av de mest innflytelsesrike tenkerne for hele høyresiden.

Rand var opptatt å holde dommedag over enhver offentlig støtteordning, og mente at det som finnes av skattefinansiert offentlig velferd i USA moralsk var verre enn mord og ran.

Hun mente allerede i 1959 at de vestlige land var “på vei mot en katastrofe, inntil, eller om ikke alle disse velferdsstatsideene blir reversert og avvist. Det er nettopp på grunn av disse ideene at verden er på vei mot katastrofe. Fordi vi er nå på vei mot en fullstendig kollektivisme, eller sosialisme, der alle er hverandres slaver.”

Men Rands styrende prinsipp var alltid egoisme og egeninteresse.

Mange har derfor sett det lett parodiske i at hennes disipler nå står med utstrakt hånd for å motta kompensasjon fra myndighetene, at de dermed blir en av «snylterne», som Rand foraktfullt kalte de som var avhengige av hjelp fra andre.

Men Rands styrende prinsipp var alltid egoisme og egeninteresse.

 

Egoisme i sentrum

I et intervju med Rand spurte den berømte journalisten Mike Wallace om det virkelig var slik at hun mislikte altruisme – det å handle slik at det gagner andre mennesker og samfunnet som helhet – som rettesnor i livet.

Hun svarte med å korrigere spørsmålet: «Mislike er et altfor svakt ord. Jeg mener det rett og slett er ondskap». «Hvorfor skal man gjøre andre glade», spør hun videre, og svarer selv: «Du kan gjøre andre glade hvis, og når, de betyr noe for deg egoistisk.»

Ideologien er bare en tankemessig overbygning for å sette egoisme i sentrum.

Da Rand selv ble syk på sine gamle dager, mottok hun imidlertid bidrag fra det samme systemet hun så brutalt hadde stemplet. Da var det det egoistiske å gjøre. Det er derfor helt i tråd med grunnleggerens tanker at hennes etterfølgere lager seg en begrunnelse for at de med ren ideologisk samvittighet kan motta skattefinansiert støtte fra fellesskapet.

Ideologien er bare en tankemessig overbygning for å sette egoisme i sentrum. Ofte blir de politiske skillelinjene klarere dersom man ser bak det som framstilles som ideologi, og ser på hvilke interesser som ligger bak, hvem som tjener på politikken som føres. Prinsippene følger som oftest interessene, og ikke omvendt.

 

Prinsippene følger interessene

Høyrepartienes kutt i skattene til de rikeste handler således ikke om ideologisk analyse, men om hvilke grupper man jobber på vegne av. Høyres intense uvilje mot å vri skattesystemet mer over fra skatt på arbeid til eiendom henger naturligvis sammen med at halvparten av de økonomiske bidragene partiet fikk til fjorårets valgkamp kom fra aktører i eiendomsbransjen.

På samme måte kan man forstå det brennende ønsket om å stykke opp, selge ut og privatisere fellesskapets eiendom og våre offentlige tjenester. Det er store penger å tjene for de som får drive skoler, barnehager og helsevesen på skattebetalernes regning.

Det er den politikken man fører, og hvem som tjener på den, som viser hva man egentlig står for.

Det er derfor helsekapitalister som Ambea-aksjonær Henry Kravis er ivrige sponsorer av Donald Trump. Når høyrepolitikk i arbeidslivet gir større utrygghet for de ansatte, og flytter makt og verdier fra de som jobber, til de som eier og driver bedrifter, er det er meningen.

Det er altså den politikken man gjennomfører, og hvem som tjener på den, som viser hva man egentlig står for og representerer. Ikke de målene man sier at man har, eller en mer eller mindre høytflyvende ideologi.