Formuesskatten i fare

Kronikken er skrevet av Ali Raza Khan, Ayesha Kauser, Matias Warp, Lilas Al Taoyl og Vegard Hoch-Nielsen, alle er masterstudenter ved Handelshøyskolen NMBU

Bitcoin nådde i forrige måned «all time high» etter å ha tilegnet seg en mer og mer kredibilitet gjennom 2020. Hvis denne utviklingen fortsetter, vil det kunne gå hardt utover formuesskatten.

Hvorfor det? Forskere fra London School of Economics og Warwick University har sett nærmere på hvordan individers atferd påvirkes av innføring av en formuesskatt. De finner, basert på rekke empiriske studier gjort de seneste årene, at det er vesentlige variasjoner i individers respons på formuesskatten, basert på hvordan formuesbeskatningen er utformet i ulike land. Disse variasjonene er basert på effekten en formuesskatt har på skattbar formue i et land, og dermed den totale skatteinntjeningen på formueskatten. Tallene viser at endringen i skattbar formue varierer enormt fra land til land ved en endring i formuesskatten.

Av kryptovalutaene, er Bitcoin den det er investert mest i, og den er også den mest anerkjente.

Særlig spiller tredjepartsrapportering en viktig rolle i skattesystemet, og for en effektiv formuesbeskatning. Et eksempel på dette er at skatteoppgjøret her i landet i stor grad allerede er ferdigutfylt. Dette er fordi tredjepartsaktører som arbeidsgivere og banker, automatisk rapporterer data de har på individer til skattemyndighetene i Norge. Dermed kan også informasjonen oppgitt i skattemeldingen kontrolleres og verifiseres. I motsetning til Norge, er Spania og Sveits land med lite til ingen tredjepartsrapportering, noe som har resultert i store reduksjoner i skattbare formuer. Forskningsartikkelen viser at hvis det er rom og mulighet til å underrapportere, vil individer benytte seg av denne muligheten.

Av kryptovalutaene, er Bitcoin den det er investert mest i, og den er også den mest anerkjente. Bitcoin har hatt en utvikling fra 5000 dollar i april 2020 til den nådde en foreløpig topp på over 60 000 dollar nå i mars.

Dersom banker og skattemyndigheter ikke lenger har oversikt over hvem som eier Bitcoin, vil det bli en reell utfordring for formuesbeskatningen.

I Finansavisens podkast «Økonominyhetene» belyser seniorøkonom og daglig leder hos Arcan Crypto, Torbjørn Bull Jenssen, årsaken til den ekstreme veksten. Ifølge Jenssen er den viktigste faktoren at institusjonelle investorer som for eksempel pensjonsfond og forsikringsselskaper har investert i Bitcoin i frykt for inflasjon etter koronapandemien. Bitcoin har fått kallenavnet «Digital Gold» eller «Gold 2.0», og er i likhet med gull ikke utsatt for inflasjon. Bitcoin anses av disse investorene i tillegg som en inflasjonssikring bedre enn gull. Hvis flere institusjonelle investorer kopierer denne tankegangen, vil kredibiliteten til Bitcoin og andre kryptovaluta virkelig etablere seg i samfunnet.

Da kan kryptovaluta og Bitcoin bli et stort problem for skattemyndighetene. Etter hvert som kryptovaluta blir mer pålitelig og stabilt, vil også flere nordmenn eie krypto. Per i dag er beskatning av kryptovalutaer basert på egenrapportering. Å fange opp underrapportering vil bli mer krevende for skatteetaten desto flere som eier kryptovaluta.

Kryptovaluta er bygget på blokkjedeteknologi, der en av de store fordelene er at den øker effektiviteten av transaksjoner på en trygg og sikker metode, ved å eliminere tredjepartsaktører. På den andre siden kan eliminering av tredjepartsaktør føre til store utfordringer for formuesbeskatningen.

Dersom banker og skattemyndigheter ikke lenger har oversikt over hvem som eier Bitcoin, vil det bli en reell utfordring for formuesbeskatningen.

Skattemyndighetene har allerede begynt å kjenne på utfordringen. Dette kom frem i høst gjennom et intervju i DN. Fungerende direktør for innsatsdivisjonen i Skatteetaten, Stine Olsen, informerte at det har blitt identifisert nesten 70 000 individer med formuer i kryptovaluta for skatteåret 2019. Bare i underkant av 5000 hadde innrapportert kryptoverdier i skattemeldingen det samme året. Presidenten av den Europeiske sentralbanken (ECB), Christine Lagarde, har også adressert problemstillinger knyttet til kryptovaluta og konstaterte at det må kommes til enighet om reguleringer på et internasjonalt nivå.

Det må utvikles bedre kontrollmekanismer og verden må jobbe sammen for å kartlegge krypto-formuene.

Relativt til andre land har muligheten til underrapportering vært begrenset i Norge, men med økt bruk av kryptovaluta står vi muligens ovenfor et digitalt skatteparadis. Et skatteparadis som kan ligge på en USB-penn hjemme i skuffen. Et skatteparadis tilgjengelig for alle, ikke kun de rikeste. Det kan bety at kostnadene ved beskatningen av formuen vil overgå gevinsten.

Dersom myndighetene fortsetter å ta utgangspunkt i egenrapporterte kryptoverdier, vil skattemyndigheten måtte bruke stadig mer ressurser på å avdekke gjemte verdier i kryptovaluta. Det må utvikles bedre kontrollmekanismer og verden må jobbe sammen for å kartlegge krypto-formuene. Hvis ikke står formuesskatten i fare.

Les mer om forskningen her.