Klimaendring og utbygging er oppskrift på krise-hendelser

Den tragiske hendelsen i Gjerdrum har igjen satt søkelys på temaet naturfare og risiko. Det er for tidlig å slå fast årsaker og fordele eventuell skyld for denne konkrete hendelsen. Men det er interessant å se på hva som er bakteppet for diskusjonen som vil og må komme. Særlig sett i lys av at regjerningen allerede har signalisert en gjennomgang av regelverk knyttet til utbygging på områder med kvikkleire.

Mitt anliggende her er at jeg leder et nasjonalt forskningssenter for bærekraftig klimatilpasning (Noradapt), hvor jeg arbeider med den delen av naturfare som er knyttet til værhendelser og klimaendringer.

FNs klimapanel lanserte i sin siste hovedrapport fra 2014 en forståelse av risiko – eller «klimarisiko»– satt sammen av tre elementer:

• Klimapåvirkning (hva er det som påvirker?)
• Eksponering (hva blir påvirket?),
• Sårbarhet (hva kan utløse uønskede hendelser)?

I sum produserer disse tre elementene klimarisiko.

Det som overraskende ofte glemmes i diskusjon om hvordan samfunnet kan bli negativt påvirket av klimaendringer, er at ikke bare klimaet – men også samfunnet – endrer seg

Det som overraskende ofte glemmes i diskusjon om hvordan samfunnet kan bli negativt påvirket av klimaendringer, er at ikke bare klimaet – men også samfunnet – endrer seg. Faktisk viser studier av både naturskadehendelser i dag og forventet naturskaderisiko i framtida, at samfunnsendringer i mange tilfeller betyr mer enn den isolerte effekten av klimaendringer, i alle fall på kort og mellomlang sikt.

Det positive med dette er at samfunnsendringer kan være enklere å gjøre noe med på kort sikt, enn klimaendringene. Uansett hvor fort vi reduserer utslippene av klimagasser, vil klimaet i lang tid fortsette å endre seg, og vi vil oppleve stadig nye og større problemer. Vi kan imidlertid  «i dag» bestemme oss for å ikke bygge flere boliger, eller annen form for fysisk infrastruktur, i områder som i dag eller i fremtiden vil bli utsatt for en uakseptabel høy sannsynlighet for naturskadehendelser, som skred, stormflo eller stormvind.

Imidlertid er det slik at 8 av 10 boliger som vi skal bruke i fremtiden, allerede er bygget. Det er altså i det som allerede finnes den største utfordringen ligger: Hvordan skal vi sikre den eksisterende fysiske infrastrukturen.

Dessverre viser det seg ofte at  «etter-snar» mer enn «føre-var» gjelder. Det vil si at vi reagerer med å ta klimaendringer på alvor først etter at naturskadehendelser har oppstått – en situasjon som er dokumentert i flere prosjekter. Og tidligere synder, i form av «dårlig planlegging», viser seg når eldre bebyggelse blir rammet av naturskadehendelser.

Vi reagerer med å ta klimaendringer på alvor først etter at naturskadehendelser har oppstått

En studie av 10 naturskadehendelser på Vestlandet i perioden 2005-2012, som omfattet områder uten eller med eldre reguleringsplaner, viste at om disse områdene hadde blitt regulert i dag, og hadde fulgt dagens regelverk, kunne alle hendelsene i teorien vært unngått. Det er ganske voldsomme tall.

Under den nasjonale klimaomstillingskonferansen i Sogndal i 2017 ble det arrangert en ekskursjon til Lærdal. Her fikk deltakerne forklart at det var «ingen» arealer igjen å bygge ut i kommunesenteret Lærdalsøyri. Strandsona skal holdes fri, elvedelta er verna etter naturvernlova, de høyproduktive og lettdrevne jordbruksarealene i Lærdalsdalen skal også beskyttes mot utbygging. I tillegg holder flomfare bebyggelsen langt vekke fra elva, mens skredfare holder bebyggelsen langt vekke fra fjellfoten gjennom dalen. På toppen kommer at kulturvernhensyn har gjort at den eksisterende sentrumsbebyggelsen også er verna.

Så kommer altså konsekvensene av et endra klima på toppen av disse restriksjonene slik de viser seg alt i dag, og gjør at noen av allerede bebygde områder kanskje må frigis som følge av havnivåstigning eller økende flom- og skredfare.

Dette er en situasjon mange tettsteder står overfor. En økende konkurranse om arealene er en stor utfordring mange steder, om enn ikke like ekstremt som i Lærdal.

En økende konkurranse om arealene er en stor utfordring mange steder

Spørsmålet om hvorvidt et fremtidig nullutslippssamfunn er forenelig med målet om fortsatt økonomisk vekst har kommet på dagsorden det siste året. Det er blant annet utløst av at koronapandemien i flere land – også Norge – har ført til en kort periode med «negativ vekst» med påfølgende reduksjon i utslippene av klimagasser.

Men like relevant er spørsmålet om fortsatt økonomisk vekst er forenelig med en bærekraftig klimatilpasning. Verden er på vei mot at nesten to tredeler av befolkningen bor i store byer, som vil bli utsatt for ekstreme påkjenninger på grunn av klimaendringer. Havet stiger, urban flom vil øke, urbane heteproblemer vil øke, og det vil også elveflommer.

Like relevant er spørsmålet om fortsatt økonomisk vekst er forenelig med en bærekraftig klimatilpasning

I tillegg kommer et sterkt økende behov for å verne om det resterende biologiske mangfoldet, og sikre en global matvareforsyning – og dermed dyrka mark – under økende press. Dette er to forhold som legger ytterligere begrensninger på byenes arealer.

En bærekraftig arealforvaltning, som tar hensyn til naturskaderisiko, klimaendringer, biologisk mangfold og matproduksjon, vil derfor måtte ta stilling til to radikale prinsipper: netto null nedbygging av arealer, og stans i videre storbyvekst, og kanskje også reduksjon av byarealer i de byene som er mest utsatt for stor naturskaderisiko

I høst ble jeg bedt om å spille inn en kort video til en intern klimakonferanse for ledere i Oslo kommune. Budskapet mitt var at kanskje Oslo kommune bør ha en nullvisjon, ikke bare for utslipp av klimagasser, men også for videre byvekst. Etter å ha sendt inn videoen fikk jeg beskjed om at det budskapet ikke var relevant. De ønsket seg, forståelig nok, et klapp på skulderen for at de hadde vedtatt en klimastilpasningsstrategi inneholdende slikt som «økt kapasitet i avløpsnettet», «grønne tak» og «utbygging av flomveier».

Jeg tror Oslo kommune, i likhet med mange andre byer og tettsteder, snart må stille seg spørsmålet om ikke nok er nok

Jeg lagde en ny video. Men jeg tror Oslo kommune, i likhet med mange andre byer og tettsteder, snart må stille seg spørsmålet om ikke nok er nok. Hensyn til naturskaderisiko så vel som andre viktige bærekrafthensyn betyr at byvekst og nedbygging av arealer, vil innebære stor risiko for liv og helse.