sylvi listhaug foto arne ove bergo dagsavisen
FOTO: Arne Ove Bergo/agsavisen

Det liberalistiske folkepartiet ser deg

Frp går på akkord med sine egne grunnverdier, og vanner ut liberalismebegrepet.

Nylig avslørte NRK at Etterretningstjenesten i flere år har lagret personopplysninger om norske borgere. Ulovlig. Justisminister Sylvi Listhaug er positiv til å formalisere overvåkning av oss alle. Lovlig. Er Fremskrittspartiet kun liberale når det passer?

Det grunnleggende trekket ved klassisk liberalisme er negativ frihet, der individet eier sin egen kropp og tanker uten inngrep fra staten. Staten er et nødvendig onde, og dens oppgaver skal begrenses til å sørge for ro og orden.

Masselagring av personopplysninger er problematisk av flere grunner.

Fremskrittspartiet er et selverklært liberalistisk folkeparti. Deres prosjekt forfekter minst mulig inngrep fra staten, både når det gjelder skatter, avgifter og offentlige inngrep. Inntrykket understrekes i prinsipprogrammet deres for 2017-2021. Her kan vi blant annet lese at “Statens rolle i vårt idealsamfunn er begrenset” og “Fravær av overvåkning er vesentlig i den enkeltes velferd”.

Mer makt til individet, mindre til staten. Så langt: politikk som passer godt med klassisk liberalistisk teori.

Masselagring av IP-adresser 

Det står derfor i sterk kontrast til disse liberalistiske grunnverdiene at partiet – med nyslått justisminister Sylvi Listhaug i spissen – nå går inn for å utvide politiets fullmakter til å overvåke norske borgere. Forslaget, som kommer fra Kripos, går ut på at norske borgeres IP-adresser skal lagres i et register. Som en slags telefonkatalog, som politiet skal ha tilgang til hele tiden. Dette ble også foreslått av Listhaugs forgjenger, Per-Willy Amundsen.

En IP-adresse er i dag omfattet av definisjonen av personopplysninger i personopplysningsloven § 2 nr. 1. Det ble avklart etter EU-domstolens kjennelse i oktober 2016. Masselagring av personopplysninger er problematisk av flere grunner. To prinsipielle først.

nyhetsbrevet

For det første vil det omfatte oss alle. Det vil si at det overveldende flertallet av de som får sin IP-adresse lagret, ikke er mistenkt for noe kriminelt. I dag er begrunnelsene for politiets inngrepshjemler nettopp at det foreligger mistanke om kriminell virksomhet. Det er dette som rettferdiggjør inngrepene, og gjør dem lovlige. Som gjør at de ikke stanger mot vernet om privatliv etter den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 8 og Grunnloven § 102.

For det andre kan slike inngrep være en «slippery slope». NRKs beretning viser at vi kanskje har blitt overvåket lenge. Det får heldigvis reaksjoner. Faren er likevel at grensene forskyves litt etter litt, nesten umerkelig. Vi vender oss til at politiet har IP-adressen vår lagret. Er det da så farlig med e-poster eller SMS? Eller kameraovervåkning?

Så hva er det som har endret seg for Frp?

For det tredje, og dette er et mer Frp-spesifikt argument: partiet var i mot Datalagringsdirektivet i sin tid. Argumentasjonen som da ble brukt var at personvernet må gå foran politiets behov for overvåkning. Direktivet ble underkjent av EU-domstolen, og lagt helt på is i Norge. Heldigvis. Men IP-registeret er like problematisk. Så hva er det som har endret seg for Frp?

Liberal når det passer?

Det er åpenbart at overgrep mot barn er forferdelig, og at det må stoppes. Det er også åpenbart at det er lettere å flytte grenser når begrunnelsen er at vi skal ivareta de svakeste blant oss. Men det er også i saker som omhandler alvorlig og forkastelig kriminalitet, at de rettsstatlige prinsippene er mest sårbare.

Da må man kunne forvente at et liberalistisk folkeparti holder fanen høyt. Dersom Listhaug velger å jobbe for å få forslaget gjennom, gjør de det motsatte.

Overvåkningen er i aller høyeste grad tilstedeværende. Hvordan passer det med Frps idealsamfunn?

Det er kanskje ikke så overraskende at partiet som har tatt til orde for å kastrere pedofile, som tvangssender norske fanger til Nederland og som nå sist vil utvide regjeringens fullmakter i fredstid, også støtter et forslag om IP-register. Men da må de også anerkjenne at de går på akkord med sine egne grunnverdier, og vanner ut liberalismebegrepet.

Statens rolle er i de nevnte sakene alt annet enn begrenset. Overvåkningen er i aller høyeste grad tilstedeværende. Hvordan passer det med Frps idealsamfunn?

Kanskje er det sånn at Frp er liberale når det passer dem (eller de har stemmer å vinne). Det virker i grunn litt populistisk.

nyhetsbrevet