Villreinen fortrenges fra vidda. I Norges største villreinområde brummer det motorer uavbrutt; det kjøres minst 8000 turer med snøscooter, helikopter, traktorer og sjøfly i året.
Jeg fikk meg en overraskelse da jeg i 2022 ba om innsyn i tallene for motorferdsel i villreinområdet på Hardangervidda. Dette er landets største område for villrein og det har i flere tiår vært et uttalt mål å styrke reinens livskår her. Men en oversikt over den motorisert ferdselen var det ingen som hadde.
Spørsmålet er om vi er klare til å konfrontere denne forvaltningsfeilen før villreinens spor forsvinner for godt?
Først ett år senere, etter flere purringer i forbindelse med research til min nye bok Naturparadokset, fikk jeg se de overraskende tallene:
Det ble utstedt hele 2084 løyver for motorferdsel i 2022. Et forsiktig anslag tilsier da at det har vært kjørt 8000 turer på bakken og i luften. Det betyr i snitt over 20 motoriserte turer i villreinland – hver eneste dag, hele året!
Det tegnet seg et kaotisk bilde: I alt åtte kommuner og tre tilsynsutvalg administrer motorferdselen i området. Disse har alle ulike praksiser for hvordan de administrer tillatelsene, og hvor romslige eller eventuelt restriktive de er.
«Det er hyttetransport – med omtrent 3900 registrerte turer – som er den primære årsaken til motorferdsel i villreinområdet på Hardangervidda». Motorferdsel forstyrrer villreinens naturlige adferd, noe som kan føre til at disse sky dyrene trekker vekk fra sine vante trekkruter og leveområder. I boken Naturparadokset skriver jeg om hvordan villreinen på Hardangervidda – som før regjerte over store deler av vidda – fordrives som følge av blant annet denne ferdselen.
Samfunnstoppers bruk av vidda
Jakt og fiske drar også opp motorferdselen på Hardangervidda. Det er gitt tillatelse til 1968 landinger med luftfartøy i villreinområdet. Jegere som har skutt villrein, trenger ikke dispensasjon til å bestille helikopter for å få fraktet ut dyr. De kan også bli flydd inn i terrenget i forbindelse med jakt.
Flere medier har også omtalt samfunnstoppers bruk av vidda den siste tiden. Norsk Industris tidligere leder, Stein Lier-Hansen, har stått for 129 av landingene med sjøfly siden 2015, i følge E24.
Da er det nødvendig å begrense omfanget av motorisert ferdsel.
Kilder jeg har snakket med forteller om en trend hvor enkelte utnytter systemet. Med dype lommer og et stort nettverk, skaffer de seg adgang til goder – slik som retten til jakt, tilgang på hytter og bruk av motorisert ferdsel, som sjøfly og helikopter.
Villreinen taper
Det er urovekkende at det hersker et kaos av til dels ukoordinert motorferdsel i flere av de over 70 kommunene med villreinareal. Når mange av kommunene og verneområdene har hvert sitt system, betyr det at praksisen spriker. I tillegg skaper fraværet av et samlet system for søknad, tildeling, rapportering og statistikk et uoversiktlig bilde som er vanskelig å kontrollere, og som er urettferdig for brukerne. Dette lappeteppet av regler og praksiser undergraver målet om å beskytte disse sårbare villreinområdene.
Spørsmålet er om vi er klare til å konfrontere denne forvaltningsfeilen før villreinens spor forsvinner for godt?
Det finnes enkle systemer, men er det vilje til å ta dem i bruk?
I Langsua nasjonalpark er det utviklet en app, Ferdast, som enkelt logger all motorferdsel i nasjonalparken i sanntid. En slik tjeneste kan gi alle dem som administrerer motorferdsel i landets villreinområder en god oversikt over trafikken i tid, rom og intensitet. Den kan også sende ut «push-varsler», og slik bidra til å styre trafikken vekk fra enkelte områder i perioder.
Nasjonalparkforvalterne i Langsua har forsøkt å selge inn dette systemet til miljøforvaltningen, Hardangervidda og flere andre store verneområder, men interessen har vært fraværende. Kanskje antyder denne motviljen at noen tjener på en uoversiktlig og ukoordinert forvaltning av motorferdselen i villreinområdene?
Motorferdselen må settes i system
Vi må alle være villige på å gi villreinen fortrinnsrett. Det er vår samlede påvirkning på reinens leveområder som er en av de største truslene mot reinens overlevelse. Men tiltakene som skal gjennomføres bør først iverksettes der problemet er størst. Da er det nødvendig å begrense omfanget av motorisert ferdsel. I tillegg må den nåværende praksisen, hvor makt, innflytelse og penger ser ut til å gi noen få utvalgte carte blanche til å forstyrre villreinen, ses i sammenheng med behovet for strengere reguleringer og systematisert oversikt over motorferdselen. Det er på høy tid å adressere ulikhetene og innføre transparente og rettferdige systemer.
Dette ville ikke bare sikre rettferdighet for alle som ferdes i villreinområdene, men også bidra til den etterlengtede beskyttelsen villreinen så sårt trenger.
Marit Beate Kasins bok Naturparadokset er utgitt av forlaget Res Publica, som er del av samme selskap som Agenda Magasin.
Kommentarer