Misvisende om demokrati og ungdom

NHO lanserte i forrige uke rapporten Næringslivets perspektivmelding 2018. Med brask og bram presenterte fungerende NHO-sjef Ole Erik Almlid det han mener er det mest skremmende funnet: at støtten til demokratiet er sterkt fallende blant unge. Men er virkeligheten så ille som NHO skal ha det til?

Misvisende formidling

Bakgrunnen for NHO-sjefens påstand er den “faretruende” grafen basert på data fra World Value Survey. NHO hevder grafen viser andelen som sier ja til at det å bo i et demokrati er essensielt. Problemet er at det aldri har blitt stilt et ja/nei-spørsmål. Det har derimot blitt stilt som et skalaspørsmål, hvor respondentene har blitt bedt om å svare på en skala fra 1 til 10, hvor høy skalaverdi tilsier svært viktig. NHO presenterer kun andelen som har svart kategori 10 og påstår at dette alene er grunnlag for å si at vi ser en skremmende utvikling blant de unge.

Vi vet at løgn og usannheter som ikke sjekkes kan få store konsekvenser for samfunnet.

Det hadde jo vært interessant å både få vite hvordan resten av respondentene fordelte seg på skalaen og ikke minst, hvorfor NHO kun presenterer ytterpunktet i skalaen. Kan det tenkes at mediene lettere ville bite på med en slik fremstilling? Ser man for eksempel på alle EU-land samlet plasserte 81,1 % av unge seg i 2014 på skårene 7-10 når de ble stilt samme spørsmål.

Medias ansvar

NHO har solgt inn saken til en rekke medier og dette bidrar til å videreformidle et sitt bilde av funnene i World Value Survey. Til VG opplyser NHO-sjefen at: “Varsellampene blinker når et flertall blant unge i Europa og verden ikke lenger synes det er essensielt å bo i et demokrati. Det minner om tiden før 2. Verdenskrig”. Hadde VGs journalist tatt seg tid til å sjekke påstandene til NHO, kunne avisen klart å nyansere budskapet. Dessverre tok ikke VG det ansvaret.

I festtalene sine hevder media ofte at de er opptatt av å bekjempe såkalte falske nyheter.

Funnene fra rapporten preget også Politisk kvarter på fredag. “Halvparten av de mellom 30-39 år synes ikke at demokrati er uviktig, men at det ikke er spesielt viktig for dem”, sier Lilla Sølhusvik, journalist i NRK. Sølhusvik har senere nyansert seg på Twitter. Dessverre viser dette problemet, journalister tar seg ikke tid til å sjekke påstander fra organisasjoner med et godt rykte og de bidrar med det til å tegne et misvisende bilde av funnene i undersøkelsene.

Kampen mot falske nyheter 

I festtalene sine hevder media ofte at de er opptatt av å bekjempe såkalte falske nyheter. Under Arendalsuka var dette et stort tema, hvor mange redaksjoner inviterte til debatt. De aller fleste mener det viktig å bekjempe usannheter slik at disse ikke får grobunn i befolkningen. Vi vet at løgn og usannheter som ikke sjekkes kan få store konsekvenser for samfunnet.

Dagens journalister bør være sitt ansvar bevisst.

Dessverre er NHO-eksempelet en eksempel i en lang rekke, hvor mediene ikke gidder eller ikke har kompetanse til å etterfølge statistiske påstander. Dette kan uheldigvis gi enorm spredning av misvisende påstander og som konsekvens – ammunisjon til de som mener at media presenterer et skjevt bilde av virkeligheten.

Hva kan gjøres?

La meg starte med mediebransjen. Alle journalistutdanningene bør inneholde minst ett fag som gir grunnlag for forståelse av statistikk. Dette vil gi journalister et verktøy som de kan bruke for å vurdere påstander som aktører kommer med i innsalg. Redaktører må i større grad ta ansvar for å redigere saker som inneholder bruk av statistikk og sørge for at sakene fremstilles på en korrekt måte. Dette vil gi bedre saker og det vil sikre troverdigheten til mediene.

Jeg håper at jeg ved å skrive dette kan bidra til mer kritisk og riktig bruk av meningsmålinger.

Dagens journalister bør være sitt ansvar bevisst, og kan starte med å lese seg opp på relativt enkelt tilgjengelige innføringsbøker i statistikk og metode.

Interesseorganisasjoner heter interesseorganisasjoner av en grunn. De fremmer nettopp sine medlemmers interesser og politiske ståsted. Det er likevel ingen unnskyldning for å presentere misvisende funn i rapporter. Det kan være vanskelig å få medieoppmerksomhet uten å presentere oppsiktsvekkende funn.

Dette gjør at interesseorganisasjoner så vel som politikere velger å fremheve det som passer budskapet deres best. Men NHO, med sin kompetanse, resurser og store medlemsmasse, trenger ikke bli så tabloide for å få oppmerksomhet. De setter en dårlig standard for alle andre.

Jeg håper at jeg ved å skrive dette kan bidra til mer kritisk og riktig bruk av meningsmålinger. Som samfunn har vi alt å tjene på opplyst debatt.