Nav-skandalen er en konsekvens av EØS-avtalen

Den juridiske feiltolkningen av EUs regelverk om retten til å ta med trygdeytelser til andre EU-land er en skandale på mange nivå. NRK melder om feil oversettelse fra Utenriksdepartementet med påfølgende feiltolkning av NAV, trygderetten, dommere og påtalemyndighetene. Problemet stikker dypere og skyldes også konsekvensene av EØS-avtalens demokratiske underskudd og hvordan avtalen driftes og håndheves.

Enkelt fortalt består EØS-avtalens av tre trinn: Først trekker Europakommisjonen opp forslag til nytt regelverk – den såkalte utredningsfasen. Dernest forhandler og vedtar EUs medlemsland og Europaparlamentet lovteksten. Sist, men ikke minst, gjennomføres EU-loven i EU-landenes nasjonale lovverk. Norge deltar i første og tredje trinn: Vi sender deltakere til Kommisjonens ekspertgrupper, dog som regel uten politisk mandat, for å ta gode notater for å følge med i utviklingen, før vi mange år senere skal integrere EUs lover hjemme.

I mange tilfeller forstår norske myndigheter rett og slett ikke hva som er meningen bak de kompliserte kompromissene.

Fraværende når det gjelder

Det er i trinn to, i selve beslutningsprosessen, at representanter fra regjeringene i alle EU-landene sitter i måneder og opptil flere år for å komme frem til komplekse og detaljerte kompromisser. Det samme gjelder Europaparlamentet med sine direkte folkevalgte medlemmer. Forhandlingene gir EU-landene forståelse og innsikt i lovverket.

At den norske regjeringen og forvaltningen  er fraværende fra de langdryge forhandlingene i EUs råd gjør det vanskelig å forstå hensikten og det detaljerte innholdet i EUs rettsakter. I mange tilfeller forstår norske myndigheter rett og slett ikke hva som er meningen bak de kompliserte kompromissene meislet ut mellom de mange landene, skrevet på et avansert juridisk engelsk. Jeg husker godt fra min tid i EFTA-sekretariatet at vi stadig oppsøkte Kommisjonen for å spørre om betydningen av tekstene i direktiv vi fikk oversendt etter at EU hadde kommet frem til sitt vedtak.

Kompleks og bortgjemt

Så hva skjedde i saken om trygdeytelser? EU-forordningen det er snakk om er basert på en anbefaling fra The administrative Commission for Social Security, et samarbeid mellom myndighetene i alle EU-land. Norge deltar trolig i dette samarbeidet, men i møtereferatene tilgjengelig på internett står ikke norske myndigheter oppført på deltakerlisten. Det gjør derimot NHOs og LOs europeiske paraplyorganisasjoner ‘Business Europe’ og ‘ETUC.’

Denne informasjonen viser både hvor kompleks og bortgjemt EUs lovgivning er for norske brukere.

Regelendringen er en justering foretatt av Kommisjonen i 2012 av hoved-forordningen fra 2004 om koordinering av trygdeordninger. Denne ble publisert den 18. desember 2012, og inneholdt en presisering om hvilke ytterligere ytelser som skal dekkes i seks EU-land. Den 3. mai året etter (2013) ble forordningen innlemmet i EØS-avtalen og trådde umiddelbart i kraft den 4. mai samme år.

I EØS-komiteens beslutning finnes det ingen presisering om hvilke konkrete ytelser som skal dekkes, slik det ble gjort for EU-landene. I stedet refereres det kun til at ‘teksten i forordningen… skal gis gyldighet’.  I EØS-notatet hvor norske myndigheter beskriver konsekvensene av EUs lover står det at ‘Rettsakten vil ikke få administrative, økonomiske, budsjettmessige eller rettslige konsekvenser for Norge.’ Denne informasjonen viser både hvor kompleks og bortgjemt EUs lovgivning er for norske brukere. Slik bør det ikke være.

Upopulære ESA

Et annet spørsmål er hvorfor EØS-avtalens overvåkningsorgan, ESA, ikke har grepet fatt i dette? Til dette organet sender Norge først inn en beskrivelse om hvordan EUs regelverk blir gjennomført i norsk lov. Deretter har ESA mulighet til selv å ta opp saker hvor de mistenker uriktig gjennomføring. Så har hver norske borger anledning selv å klage Norge inn for ESA. Vinner man ikke frem kan norske borgere også påklage ESAs avgjørelser inn for EFTA-domstolen. Dette til tross, har også ESA oversett den juridiske feiltolkningen.

Et problem er at få nordmenn vil jobbe i ESA og i Brussel generelt.

Mangelen på norske ansatte i ESA kan være et av problemene her, fordi dette reduserer de ansattes mulighet til å følge med i norsk media og samfunnsliv. Sist gang jeg talte var kun ca 18 av ESAs 80 ansatte nordmenn. Da blir det få igjen som kan lese norsk, følge med i norsk politikk og forstå samfunnet vårt. I dag er det kun ESA-presidenten og den viktige direktøren for avdeling for statsstøtte som er norske i ESAs ledelse.

Et problem er at få nordmenn vil jobbe i ESA og i Brussel generelt. Mens det kreves EFTA-nasjonalitet for å jobbe i andre EFTA-organ, kan ESA ansette EU-borgere, selv om ingen norske kan ansettes i EU-institusjonene. ESA har bedre lønnsbetingelser enn i EU og tiltrekker dermed mange fra ulike EU-land, selv om stillingene i utgangspunktet er på åremål.

Vi risikerer at trygdeskandalen bare er en forsmak på andre eksisterende eller fremtidige feiltolkninger.

Da stillingen som ansvarlig for energipolitikk i ESA ble ledig sist, ble den lyst ut to ganger uten at man klarte å finne en nordmann. Norsk forvaltning verdsetter nok ikke særlig godt arbeidserfaring fra ESA. De som reiser ut kommer ofte hjem til samme pult og lønnstrinn – foruten å bli glemt av hierarkiet. En viktig årsak er at EU-arbeidet i norsk politikk, samfunn og forvaltning ofte bærer preg av ‘venstrehåndsarbeid’. Uten deltakelse i politiske fora blir EØS-arbeidet preget av et ‘nødvendig onde’. Denne problemstillingen vil skalere i omfang og betydning. For når EØS-tilstanden tapper oss for kompetanse om, og forståelse for, vårt felles rettssystem, risikerer vi at trygdeskandalen bare er en forsmak på andre eksisterende eller fremtidige feiltolkninger.

Handler om mer enn handel

EØS er ingen handelsavtale, men et felles rettssystem vi deler med 30 andre land som gir hver enkelt borger ansvar og rettigheter. Skal vi oppveie fraværet i EUs beslutningsorgan er det på tide at regjeringen tenker nytt.

En naturlig konsekvens av denne skandalen bør føre til en gjennomgang om hvordan forvaltningen jobber med EØS og hvordan den gjør EUs lover kjent i Norge. Hvorfor har vi ikke et EØS-tilsyn i hver kommune? Hvorfor har ikke ESA kontor i Oslo, Bergen eller Trondheim? Hvorfor er ikke EU-samarbeidet pensum i skolen? Og hvorfor har vi ikke Viten-sentre om EØS rundt om i landet?