NHO fremmer kun sin egenproduserte undersøkelse i vår debatt om velferdstjenester, uten vilje til å ville kommentere noen av mine faktabaserte argumenter, skriver Mette Nord.
Det har vært en lengre debatt mellom Fagforbundet og NHO Service og Handel i Agenda Magasin. Kaltenborn har presentert sitt andre tilsvar (26.08.2019) på kronikken min «Proffentlig»: Gammel, dyr og dårlig løsning ikles nok en ny drakt (09.08.2019).
Anne-Cecilie Kaltenborn (bildet over) og NHO Service og Handel har utfordret både Fagforbundet og LO til å ettergå konklusjonene de har i rapportserien Kvalitet19. I rapportene hevder de å kunne dokumentere en sammenheng mellom hvor mye av helse og omsorgstjenestene som kjøpes av private aktører og kvaliteten på tjenestene som leveres. Vi har derfor tatt Kaltenborn på ordet og gjennomgått tallene hennes.
Da er det mer nærliggende å tro at rapporten først og fremst handler om å få flere til å kjøpe flere tjenester fra Kaltenborns medlemsbedrifter.
Kvalitetsdefinisjonen de opererer med er svært tynn, og den statistiske sammenhengen de hevder å ha funnet mellom kvalitet og private kjøp er ikke signifikant. Det finnes kommuner som kjøper mye fra private som får en høy kvalitetsscore av NHO og det finnes kommuner som gjør alt selv, som også får det. Antakelig er det litt mye forlangt å tro at NHO og Kaltenborn skal ha tilført velferdsforskningen banebrytende nye resultater med et bestillingsverk levert av et konsulentselskap.
Da er det mer nærliggende å tro at rapporten først og fremst handler om å få flere til å kjøpe flere tjenester fra Kaltenborns medlemsbedrifter.
Selve metoden som er brukt gjennomgås altså i en egen artikkel. Men jeg vil knytte et par kommentarer til NHO Service og Handel sine presentasjonsmetoder. NHO fremmer kun deres egenproduserte undersøkelse gjennom hele vår debatt, uten vilje til å ville kommentere noen av mine faktabaserte argumenter, blant annet om de svenske erfaringene med kommersiell privat velferd.
Jeg nevnte i min kronikk også forskeren Laura Hartman som sluttet i protest i Studieförbundet näringsliv och samhälle (SNS) fordi hun fikk munnkurv av svensk næringsliv. Hun hadde levert en rapport som viste at de siste 20 årenes privatiseringer i velferden ikke hadde medført verken effektivitets- eller kvalitetsgevinster. I fjor leverte et utvalg hun ledet en omfattende forskningsantologi (SOU 2018:38) som omhandler styring og ledelse med tillit – som svar på offentlig sektors utfordringer.
Jeg vil ikke spekulere om sammenhenger i forskningsarbeidet hennes, men vil påpeke at nettopp tillit og åpenhet er viktige stikkord i Fagforbundets arbeid med velferdstjenestene våre.
Jeg synes det er synd informasjon om at et av «utvalgsmedlemmene» valgte å trekke seg, var utelatt i rapporten.
Til slutt en gjenvisitt til rapporten Morgendagens omsorgsutfordringer – behov en velferdsmiks som både Spekter og NHO Service og Handel sto bak. Den kunne til forveksling se ut som om den var levert av et offentlig utvalg. Det var den ikke.
Jeg synes det er synd informasjon om at et av «utvalgsmedlemmene» valgte å trekke seg, var utelatt i rapporten. I Dagsavisen (04.07.2019) forklarte Dagfinn Sundsbø selv at han trakk seg fordi det ikke ble åpnet for særmerknader, noe som var nødvendig for hans del. Han skriver i innlegget sitt:
«Spekter og NHO Service og Handels omsorgsutvalg mener det er behov for et nasjonalt omsorgsforlik som åpner for mer konkurranseutsetting av omsorgstilbudet. Jeg ser ikke behov for at våre rikspolitikere skal belære kommunene om hvordan framtidas pleie- og omsorgstilbud best kan utvikles».
Fagforbundet er hjertens enig med Sundsbø i dette.
(Les hele metodegjennomgangen i dette vedlegget).
Kommentarer