Norsk sokkel er en del av løsningen på klimakrisen

Det er mange grunner til å være stolte over det vi har fått til på norsk sokkel. Olje- og gassvirksomheten vår er viktig for Europas energiforsyning, skaper enorme verdier som muliggjør velferdssamfunnet vårt her hjemme, og gir mange mennesker en spennende jobb å gå til. Den aller tøffeste oppgaven står likevel foran oss: å bli en del av løsningen på klimakrisen.

Da det første funnet på norsk sokkel ble gjort for mer enn femti år siden, var det ingen som kunne forestille seg hvilken velferd og hvilke muligheter petroleumsvirksomheten på norsk sokkel skulle gi oss. I dag jobber hele 225 600 personer i oljesektoren, og inntektene fra næringen er en av bærebjelkene i velferdssamfunnet vårt.

Vår samfunnskontrakt må bygge på at vi skal bli en del av løsningen på klimakrisen.

Mange spør seg likevel hvilken plass olje- og gassaktiviteten på norsk sokkel har i fremtiden, når vi vet at vi er nødt til å redusere klimagassutslippene til et bærekraftig nivå.

Jeg mener det er tydelig at norsk olje- og gassproduksjon må spille en viktig rolle i verdens energi- og råvaremiks i mange tiår fremover, også i scenarier der vi når klimamålene. Det er særlig tre årsaker til det:

1. Selv når utslippene reduseres til nivåer som samsvarer med Parisavtalens målsetninger, vil det være et betydelig behov for olje- og gass. Disse ressursene er vi nødt til å utvinne med så lave CO2-utslipp som overhodet mulig. Norsk sokkel produserer med CO2-utslipp som er halvparten av gjennomsnittet i verden og har konkrete planer for å redusere disse ytterligere.

Stigende uro for klimaendringer og lavkonjunkturen vi nylig har lagt bak oss har likevel gjort noe med ungdommens lyst til å søke seg til vår næring.

2. På kort og mellomlang sikt vil gass fra norsk sokkel være avgjørende for andre lands muligheter til å fase ut kullkraft. Det er viktig å huske på at når Storbritannia i 2017 hadde sitt første kullkraftfrie døgn siden 1882, var gass fra norsk sokkel en avgjørende energikilde. Dette er også årsaken til at det tyske miljøpartiet ser norsk gass som en bro over til et mer klimavennlig Tyskland.

3. I fremtiden vil bruk av gass foregå utslippsfritt ved at den splittes til hydrogen og CO2. Slik vil klimagassen CO2 kunne lagres tilbake ned i sokkelen, der vi også potensielt kan lagre CO2-utslipp tilsvarende det et samlet Europa slipper ut på mange tiår. Karbonfangst- og lagring har vi allerede over tjue års erfaring med, og hydrogenteknologien er i rask utvikling.

Olje må i stadig mindre grad være et produkt vi forbrenner, men det er viktig å huske på at en betydelig andel av oljen ikke brukes til forbrenning, men til produkter vi trenger i hverdagen. Det vil den også gjøre i fremtidens lavutslippssamfunn, der også sirkulærøkonomien med høyt fokus på gjenvinning og gjenbruk vil stå sentralt.

To forutsetninger må likevel oppfylles dersom dette fremtidsbildet skal realiseres: rekruttering av dyktige og kompetente folk til bransjen og samfunnsaksept for å drive videre. Dette er to spørsmål som opptar meg sterkt som tillitsvalgt, begge to får meg til å stille spørsmål ved om vi som bransje sammen har gjort en god nok innsats.

Oljebransjen har lenge vært et svært attraktivt sted å søke arbeid. Jeg tror det handler om mer enn bare lønn, minst like viktig tror jeg det har vært at unge har sett på en karriere i oljebransjen som noe spennende. Et sted der de teknologiske utfordringene og mulighetene nærmest er uendelige.

Stigende uro for klimaendringer og lavkonjunkturen vi nylig har lagt bak oss har likevel gjort noe med ungdommens lyst til å søke seg til vår næring. Det er svært beklagelig, for nettopp i vår bransje er det både stort behov og store muligheter for unge kloke hoder som vil bidra til å løse verdens doble utfordring: hvordan vi skal redusere utslippene våre i tråd med klimamålene, samtidig som en voksende befolkning sikres nok energi.

Det er legitimt å stille spørsmål ved om vi som bransje har gjort og gjør nok for å løse klimakrisen.

Dette er bransjens eget ansvar. Det er vi som må bevare samfunnets tillit, og det er vi som må gjøre oss selv til en attraktiv arbeidsplass med spennende utfordringer og gode lønns- og arbeidsvilkår. Vår samfunnskontrakt må bygge på at vi skal bli en del av løsningen på klimakrisen. Og la meg understreke det siste: Industrien beholder, slik jeg ser det, bare tillit hvis industrien blir en del av svaret på klimautfordringen.

Jeg er glad for at vi har en ledelse i Equinor som peker ut en tydelig retning, der klima er en bærende del av vår strategi. Vi går fra å være et rent olje- og gasselskap til å bli et bredere energiselskap der vi også satser på fornybare energikilder som sol og vind. Vi deltar i utviklingen av teknologier for hydrogen og fangst- og lagring av CO2. Og vi øker innsatsen på forskning og utvikling.

Vi har startet på den lange reisen gjennom det grønne skiftet, men vi er på ingen måte ferdig. Vi må gjøre enda mer. For å lykkes med den store omstillingen vi må gjennom kreves det høyt fokus og hardt arbeid, hele veien med et kritisk blikk på oss selv.

Vi skal være en del av løsningen, ikke en del av problemet.

Det er legitimt å stille spørsmål ved om vi som bransje har gjort og gjør nok for å løse klimakrisen. Jeg har ikke alle svarene på det. Men det jeg vet er at vi som jobber i bransjen også bekymrer oss over klimaendringene, vi har også barn og barnebarn som skal ta over den jordkloden og det samfunnet vi etterlater oss.

Tiden er knapp for å nå klimamålene. Vi som jobber i industrien er stolte over arbeidsplassene våre. Vi mener vi skal være med å utvikle de teknologiske løsningene som behøves. Vi mener vår bransje vil by på spennende utfordringer for de som håndfast ønsker å jobbe med produksjon av klimavennlig energi og reduksjon av klimagassutslipp.

Vi skal være en del av løsningen, ikke en del av problemet. Det er vår del av samfunnskontrakten. Og vi skal jobbe hardt hver eneste dag for å vise oss tilliten verdig!

(Teksten ble først publisert på enerWE.)