På barrikadene for profitt

Administrerende direktør i Private Barnehagers Landsforbund, Arild M. Olsen, svarer på kritikken min om at barnehager er blitt big business, ved å vise til brukerundersøkelser som måler hvor fornøyd foreldre er med barnehagene. Olsen gjør det litt enkelt for seg selv ved å styre unna hovedpoenget mitt om at det ikke skaper innovasjon at noen investorer tar ut profitt fra en skattefinansiert velferdstjeneste.

Olsen tar ikke inn over seg at vi er stadig flere som reagerer på at skattepengene våre, som skulle ha gått til barnas beste, i stedet gjør noen få eiere svært rike. Og poenget hans om brukerundersøkelsene viser seg å være svakt fundert når man ser litt nærmere på det.

Så vidt meg bekjent er det ingen partier som har noe imot private, ideelle barnehager.

Brukerundersøkelsene utføres kommunalt og nasjonalt. De har en rekke uavklarte elementer ved seg. For det første er de kommunale barnehagene pålagt å delta i undersøkelsene, mens det er valgfritt for de private å delta. Dette kan bety at utvalget ikke er helt representativt, og burde tilsi at PBL er noe mindre bombastiske når de trekker konklusjoner basert på disse undersøkelsene. Ikke minst når forskjellene mellom kommunale og private barnehager er så små som de er i disse undersøkelsene.

For det andre skiller ikke undersøkelsene mellom private ideelle og private kommersielle barnehager. Dette er en fundamental svakhet, ettersom den voksende kritikken av velferdsprofitører dreier seg om kommersielle barnehager, og ikke ideelle. Så vidt meg bekjent er det ingen partier som har noe imot private, ideelle barnehager. Men det er stadig flere som vil stanse de kommersielle, noe vi har sett de siste ukene med landsmøtevedtakene hos SV og Senterpartiet om utbytteforbud i barnehagene.

For det tredje viser den nasjonale undersøkelsen at private barnehager i sum scorer noe bedre på «leker, utstyr og lokaler» og på «mat» (som de kan ta ekstra betalt for). Det viktigste for landets barnehagebarn er ikke først og fremst nye leker, økologisk mat, eller en Ipad, men gode, stabile, omsorgsfulle og mange nok ansatte og andre psykososiale forhold. Om de kommersielle skiller seg ut på dette området er umulig å fastslå ut fra dagens brukerundersøkelser.

Er det virkelig fornuftig bruk av skattepengene våre å bygge opp slike private formuer?

Jeg er for private, ideelle barnehager. De er et viktig tilskudd til barnehagesektoren. Men det jeg er imot, i likhet med 88 prosent av befolkningen, er at millioner på millioner av skattekroner forsvinner ut av felleskassa vår til privat profitt.

To av eierne i barnehagekonsernet Norlandia casher nå inn 250 millioner kroner hver når de nå selger seg ut. Er det virkelig fornuftig bruk av skattepengene våre å bygge opp slike private formuer?

Det handler om noe så viktig som at når vi betaler skatt til felles velferd, så skal pengene gå til nettopp dette. Og det er ikke veldig mange år siden det var tverrpolitisk enighet om dette. Siden har velferdstjenestene blitt en gullgruve for investorer, der de kan hente ut profitt helt uten nevneverdig risiko.

Våre viktigste og mest samfunnskritiske velferdstjenester er ikke et marked. Eksperter peker på at disse tjenestene derfor ikke egner seg for selskapsformer som skal beskytte kapitalen og ikke brukerne. Dette er ikke et marked som reguleres av kunder som betaler for varer eller tjenester, det er skattefinansiert, og pengene vil komme uansett.

Er det på ett område vi ikke vil ha «svenske tilstander», så er det i velferdssektoren.

Anne Marie Pålsson, lektor ved Lunds Universitet og tidligere parlamentariker for Høyres svenske søsterparti Moderaterna, sa det godt i Klassekampen 25. mars:

«Aksjeselskap har som mål å gi eierne gevinst. Det er det som gjør at eierne tør å gå inn i et aksjeselskap (…) For å sørge for gevinst må selskapet ekskludere ulønnsomme prosjekter og ulønnsomme kunder. Velferdsstaten er bygget på det motsatte. Den må være inkluderende. Den må være for alle.»

Er det på ett område vi ikke vil ha «svenske tilstander», så er det i velferdssektoren. En offentlig utredning som ble lagt frem før jul i fjor, anslår at kommersielle aktører innen velferden henter drøyt 25 milliarder svenske kroner årlig i avkastning. Vi kan unngå disse tilstandene i Norge, men da må vi gjøre noe nå.