Læringen i skolen har blitt hindret av digitale distraksjoner skapt av verdens smarteste data-ingeniører.
Den nye kunnskapsministeren Kari Nessa Nordtun vil reversere ukritisk digitalisering i skolen. Pedagogikkfaget har mistet sin nærhet til lærernes profesjonskultur ved at alle som underviser ved lærerutdanningene på høyskolene produserer forskning istedenfor den praksisen studentene kommer dit for å lære. Pedagogikkfaget ved praksisutdanninger er preget av overdreven akademisering.
De burde ha advart mot farene ved ukorrigert, omfattende makt i skolen til teknologene kombinert med redusert makt til lærerne.
De «solide» fakta i skoleforskning er ikke så «solide», som skoleforskerne hevder. Mye skoleforskning er basert på utvalg av elever, lærere, skoleledere og foreldres meninger om det de blir spurt om av skoleforskere. Lærerne samtaler jevnlig om samme tema som skoleforskerne forsker på med elever, skoleledere, foreldre, lærere på egen skole, på seminarer og lærere på skoler vi besøker som sensorer ved eksamen. Forskerne har begrenset kontakt med de samme menneskene. Skillet mellom forskning og lærernes «synsing» er mindre tydelig enn forskerne selv hevder.
Pedagogene har utviklet blindsoner. De burde ha advart mot farene ved ukorrigert, omfattende makt i skolen til teknologene kombinert med redusert makt til lærerne.
Læringen i skolen har blitt hindret av digitale distraksjoner skapt av verdens smarteste data-ingeniører. Barn og unge med lav impulskontroll, lav selvdisiplin og konsentrasjon som må trenes opp, har ikke forutsetninger for å stå i mot digitale fristelser i klasserommet. Elever har hjerner under ombygging, og manglende evne til å planlegge og til å tenke over konsekvenser av egne handlinger.
Teknologigantene samler sensitiv forbrukerinformasjon om barn og unge. Skjermer, PCer, Ipader og mobiler gir plass i klasserommet for en IKT-bransje med kyniske og utspekulerte forretningsmetoder i strid med personvern og opphavsrettigheter til åndsverk.
Hjerner til elevers begrensete mengde av dopamin
Barn og unges hjerner har en begrenset mengde dopamin. Belønnes hjernen med dopamin ved sosiale medier og spill flere timer hver dag, så har hjernen en begrenset mengde dopamin til anvendelse ved belønning for hardt, konsentrert arbeid med lærling, som leder til mestring. For noen elever kommer mestringsopplevelsene sjeldnere enn for andre, uavhengig av hvor mye hardt arbeid elevene selv legger ned. For elevene som sliter faglig er ikke informasjonen få tastetrykk unna, men heller de digitale distraksjonene.
Lærerne har måttet underordne seg IKT-bransjens forestillinger om hva som gir best læring i en digital tidsalder.
IKT-bransjen har de siste 20 årene gitt løfter om en rosenrød, himmelhvelvet fremtid for en digitalisert skole, men de har ikke innfridd sine løfter. IKT-bransjen består også av ildsjeler og idealister med genuin tro på at digitalisering gjør skolen bedre for alle elever. De baner imidlertid vei for kommersielle interesser de selv er blinde for farene ved. Skal politikerne og skolesektoren fortsatt stole på at IKT-bransjens frie utfoldelse i skolen vil styrke undervisning og læring, til tross for fallende læringsresultater det er naturlig å se i sammenheng med ukritisk digitalisering?
Les også: Det blir aldri spurt om skolen virkelig må ha flere digitale verktøy.
Lærerne har måttet underordne seg IKT-bransjens forestillinger om hva som gir best læring i en digital tidsalder. Pedagogene har støttet IKT-bransjens forestillinger. Mest mulig undervisning skulle skje med permanent tilgang til internett og digitale distraksjoner, for det tjente elevene og samfunnet best. Fri eksponering for digitale fristelser skulle lede elevene til digital dannelse og selvbeherskelse, om lærerne bare var sterke nok i troen på det digitale.
Vage læreplanmål og faktakunnskaper
Pedagogene har argumentert for faglig vage læreplaner, som ikke vektla faktakunnskaper. Tradisjonelle strukturer som lærebøker har blitt fjernet. Lærebøkene bygget faktakunnskap byggestein for byggestein, begrep for begrep. De ga systematisk innlæring av forbundne, nært sammenhengende faktakunnskaper. En tilstrekkelig mengde forbundne faktakunnskaper gjorde etterhvert ulike nivåer av drøfting og kritiske tilnærminger til fagstoff oppnåelig for de fleste elevene.
IKT-bransjen har ikke blitt hemmet av lovverk i sin tilgang til skolens virksomhet.
Vage, utydelige, men svært faglig krevende læreplanmål er vanskelig å mestre uten systematisk tilegnelse av tilknyttet faktakunnskap, og særlig for elever som ikke får kvalifisert hjelp hjemmefra. Å bygge kunnskap uten faktakunnskaper kan sammenlignes med å bygge 2. etasje i et hus før man bygger 1. etasje, eller å bygge tak før man bygger grunnmur.
Tilegning av kunnskap ble vanskelig for elever som ikke har foreldre med høyere utdannelse som ble lest høyt for og tatt med på bibliotek fra de var små. De ressursterke elevene lærte i hjem med bøker i bokhylla selvdisiplin, konsentrasjon og de fikk i samtaler med høyt utdannede foreldre en grunnmur av faktakunnskap.
IKT-bransjen har ikke blitt hemmet av lovverk i sin tilgang til skolens virksomhet. Et økt omfang av vedtatt lovverk for skolen har de siste 20 år handlet om å begrense, regulere og lovfeste lærernes yrkespraksis. IKT-bransjens utfoldelse i skolen måtte imidlertid ikke bli begrenset av relevant lovverk.
Verken politikerne eller pedagogene så farene ved digitaliseringen. De har et ansvar.
Kommentarer