Det er interessant at Høyre er såpass tydelige og ideologiske i spørsmålet om kommersielle i velferden, også når det går på tvers av hva folk flest mener.
I et nytt Agenda-notat fremgår det at det bare er et lite mindretall som ønsker økt privatisering av velferden. For eksempel er det bare 15 % som ønsker en økt andel privatskoler, og 18 % som ønsker mer av private kommersielle tilbydere innen barnevern.
I en sak om undersøkelsen i Klassekampen kommer Høyres helsepolitiske talsperson Tone Trøen med en svært pussig påstand. Hun sier at «Velferdsmodellen vår er under angrep fra Tankesmien Agenda og resten av venstresida». Virkelig? Det er kraftig kost som respons på et notat som ganske enkelt beskriver befolkningens skepsis til privatisering av velferd. Mener Trøen at de som ønsker dagens andel kommersielle, eller en lavere andel, faktisk angriper velferden?
Toppkandidatene til Høyre i storbyene har stilt opp skulder ved skulder i Nettavisen og gitt garantier om privatisering av barnevern, barnehage og eldreomsorg.
Det er interessant at Høyre er såpass tydelige og ideologiske i spørsmålet om kommersielle i velferden, også når det går på tvers av hva folk flest mener. Partiet er lenge blitt anklaget for å sitte stille i båten. Det virker ikke være tilfellet for privatiseringsbåten.
Realiteten er at det er rødgrønt flertall i et overveldende antall kommuner. I de fleste kommuner står valget til høsten om man ønsker å bytte ut dagens rød-grønne flertall med høyreside-styre og høyresidens velferdspolitikk. Høyre ønsker noe annet enn status quo i velferdspolitikken, det har de programfestet.
I Oslo kaller Høyres toppkandidat Eirik Lae Solberg det for «en viktig kampsak» å «slippe til alle gode krefter». Toppkandidatene til Høyre i storbyene har stilt opp skulder ved skulder i Nettavisen og gitt garantier om privatisering av barnevern, barnehage og eldreomsorg.
Blant de private er det stadig mindre velferd som drives av ideelle, mer som er tatt over av kommersielle.
Trøen kommer også med en litt besynderlig innvending mot undersøkelsens metodiske kvalitet. Hun mener ordet «kommersiell» for å beskrive kommersielle aktører i velferden skaper unødvendig negative assossiasjoner. Hva annet enn «kommersiell» bør man kalle bedrifter som tjener penger på velferdstjenester? Det er om de kommersielle velferdsbedriftene uenigheten mellom høyresiden og venstresiden står, og det er naturlig å stille spørsmålet slik. Blant de private er det stadig mindre velferd som drives av ideelle, mer som er tatt over av kommersielle.
Realiteten bak Trøens innvending er nok heller at det er et nytt vers av en kjent sang. NHO Service og Handel kom med en nærmest identisk kritikk av ordet «profitt» da en undersøkelse for en tid siden viste flertall for profittfri velferd.
Flisespikkeriet om ord forteller en del om hvordan de tenker rundt språk og kommersiell velferd på høyresiden. Det gjør også bruken av begreper som «alle gode krefter» og «velferdsmiks». For ikke å snakke om måten Oslo Høyre nylig fremstilte tall fra Kantars Helsepolitiske barometer.
Synet på privatisering av velferd er et av spørsmålene som viser klarest forskjell mellom partiene i mange kommuner i høstens valg.
I en Instagram-kampanje het det at «Røde velgere vil ha private helsetilbud». Men tallene Høyre brukte for å belegge påstanden er bygget på spørsmålet «Hvor enig eller uenig er du i at den offentlige og private helsetjenesten bør samarbeide i større grad enn i dag for å sikre god og kostnadseffektiv helsehjelp i befolkningen?». Selv dyprøde velgere vil jo si seg enig i at samarbeid og god helsehjelp er bra.
Men, alt i alt: Synet på privatisering av velferd er et av spørsmålene som viser klarest forskjell mellom partiene i mange kommuner i høstens valg. Da tåler vi krasse utspill som de Trøen kommer med i Klassekampen, for det er ekte politiske forskjeller som ligger bak. At de synliggjøres, er sunt for demokratiet.
Kommentarer