Vi frykter at regjeringens plan vil føre til at barselomsorgen får enda mindre av pengepotten og enda færre fagfolk.
Hvis regjeringen har som mål å bedre barselomsorgen, må tiltakene tilpasses barsel. Slik de er lagt frem i nasjonal helse- og samhandlingsplan, er det fare for at tiltakene vil bomme og den alvorlige nedprioriteringen av barselomsorgen får fortsette for fullt.
Det er rett og slett ikke noen bokser å krysse av for veiledning og informasjon.
I nasjonal helse- og samhandlingsplan er det viet et helt kapittel til svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Som for helsetjenestene generelt, er det særlig mangelen på helsepersonell som trekkes frem som en av de største utfordringene, og noen av løsningene er å endre finansieringen og bruke helsepersonell på smartere måter.
Øremerk midler til barsel
Regjeringen melder at de vil redusere den innsatsstyrte finansieringen fra 40 til 30 %, og hevder at dette vil legge til rette for økt faglig kvalitet i fødselsomsorgen. Det kan godt hende, men det er ikke gitt at det vil gi økt kvalitet i barselomsorgen. Det er to grunner til dette som begge handler om hvilken verdi vi tillegger barselomsorg.
Les også: – Barselkvinnene er blitt en salderingspost for å spare penger. Ingen vil egentlig ha dem.
For det første er mye av arbeidet som gjøres på barsel usynlig. Det føres ikke statistikk over antall timer med kvalifisert ammeveiledning, hvor mange som får informasjonen de skal ha om egen fysiske og psykiske helse eller veiledning i stell av nyfødt. I motsetning til på fødeavdelingen, hvor mange av oppgavene skal telles i aktivitetsregnskapet, er det få av oppgavene på barsel som kan føres på denne måten. Det er rett og slett ikke noen bokser å krysse av for veiledning og informasjon.
Alt arbeidet som ikke kan logges i oversikten over aktivitet, men som like fullt gjøres, blir dermed ikke synlig i regnskapene som sendes til ledelsen. Konsekvensen er at det tilsynelatende foregår lite på barsel. For sykehusene gir det ikke mening å flytte penger til en avdeling med lite aktivitet, og dermed vil man ikke prioritere barsel når man fordeler ressursene.
Vi har alt å vinne på bedre barsel – antakeligvis mer enn de fleste forstår.
For det andre er det ingenting som tyder på at sykehusene vil prioritere styrket barselomsorg uten tydelige politiske føringer, særlig ikke for nybakte mødre som ikke har spesielle komplikasjoner etter fødsel. Trenden de siste årene har vært en nedbygging av barselomsorgen og et uttalt ønske fra sykehusene om å overføre enda mer av ansvaret, og regningen, for barselomsorgen til kommunene.
Hvis regjeringen ønsker å bruke finansiering for å styrke barselomsorgen, er de nødt til å ta i bruk øremerking av midler. Bare da er vi garantert at det kommer mer midler til barselomsorgen.
Barsel trenger fagkompetanse
I dag er det ikke uvanlig at barsel, i tillegg til å være kronisk underbemannet, bemannes med nyutdannede sykepleiere eller medisinstudenter som ikke har den nødvendige kompetansen som trengs for å ivareta barselkvinner og spedbarn. Sykehusene forsvarer dette med at de er nødt til å bruke jordmødrene på fødeavdelingen. Men det krever spesialkompetanse å sikre god ammeveiledning, at livmoren trekker seg sammen slik den skal og at rifter er sydd korrekt.
God barselomsorg er enormt viktig for folkehelsa.
Regjeringen skriver at det må gjøres vurderinger av om formell helsekompetanse er nødvendig for å løse diverse oppgaver i helsesektoren. Med tanke på den utarmingen av fagkompetanse som har fått skje på barsel, frykter vi at regjeringen med dette åpner for at denne praksisen skal få fortsette. Slik vi ser det, er det stor fare for at sykehusene vil bruke det som står i nasjonal helse- og samhandlingsplan som argument for å fortsette å ikke sette inn nødvendig fagkompetanse på barsel.
Les også: Barselrevolusjon nå!
Når regjeringen har et mål om at kvinner skal oppleve en sammenhengende, trygg og helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, er de nødt til å legge føringer for at kvaliteten på barselomsorgen heves, ikke at den stadige nedprioriteringen får fritt spillerom.
Alt å vinne på bedre barsel
Det finnes lyspunkt i den nye helse- og samhandlingsplanen. Det er gledelig at regjeringen ønsker å gjennomføre en omfattende brukerundersøkelse, at de vil prøve ut digitalt helsekort for gravide, at de vil satse sterkere på flerkulturell doula og Ammehjelpen og at de vil tydeliggjøre retten til å ha med en selvvalgt støtteperson i møte med helse- og omsorgstjenestene. Men vi trenger også treffende tiltak som gir nybakte mødre bedre barselomsorg.
God barselomsorg er enormt viktig for folkehelsa, og det er nærmest definisjonen på forebyggende helsearbeid. Vi har alt å vinne på bedre barsel – antakeligvis mer enn de fleste forstår. Men skal vi høste fordelene av å gi nye familier en god start, trenger vi politisk vilje til å styre utviklingen i riktig retning. Nasjonal helse- og samhandlingsplan er ikke det tydelige kartet som vi trenger nå.
Kommentarer