Sett de arbeidsløse i sving!

Alarmen går i store deler av norsk næringsliv etter at regjeringen onsdag stengte grensene for arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa. Over tid har hele bransjer gjort seg fullstendig avhengige av import av lavtlønnede og kravsmå gjestearbeidere fra EØS-området.

Over tid har hele bransjer gjort seg fullstendig avhengige av import av lavtlønnede og kravsmå gjestearbeidere

En av næringene som er hardest rammet, er fiskeindustrien. I slutten av januar begynner Lofotfisket, som har gjort seg svært avhengige av å hente sesongarbeidere fra Øst-Europa. Men hvorfor kan ikke bedriftene heller bruke noen av de 197.000 som har meldt seg helt eller delvis arbeidsløse fra Nav?

– Man kan ikke bare ta en servitør fra Grünerløkka og få han til å kjøre en flekkemaskin, sier for eksempel en fiskekjøper i Røst i Lofoten til NRK Nordland. Til vanlig har han 40 prosent litauere ansatt i sine tre fiskeribedrifter.

Nei, servitøren fra Grünerløkka må selvfølgelig ha opplæring før han går i gang ved flekkmaskinen. Men det må jo for faen litaueren eller polakken også! Det er ikke som om de lærer lofotfiske på barneskolen i Øst-Europa.

Det er ikke som om de lærer lofotfiske på barneskolen i Øst-Europa

På NRKs Politisk Kvarter fredag morgen fortalte arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen at norske arbeidsfolk står i kø for å få jobber i det nå kriserammede Lofotfisket. Nav Nordland har minst 50 i kø som vil ha jobber i fisket. Problemet er at det ikke finnes jobber til dem. NRK brakte også intervju med ung faglært industrimekaniker fra Fredrikstad, som har drømt om å være med skreifiske hele livet. Han har tatt kontakt med 16 forskjellige bedrifter uten å få napp. Nå er problemet det motsatte av at han ikke kjenner faget. Tvert imot er han visst overkvalifisert til jobben, enda han aldri har jobbet på et fiskemottak før!

Motviljen mot å sette norske arbeidsløse i sving i fiskeindsutrien, minner om skepsisen norske frukt- og bærbønder viste mot å slippe ungdom til i drivhusene i sommer. Men slik bringebærbonden Roy Andersen fra Drøbak erfarte, var de norske ungdommene han tok inn minst like effektive som gjestearbeiderne han vanligvis brukte. De dystre spådommene om at norsk ungdom skulle være for late til å plukke bær, ble gjort til skamme.

Norske arbeidsfolk står i kø for å få jobber i det nå kriserammede Lofotfisket

Dersom lønna er god, arbeidsforholdene er ordentlige og mulighetene er tilstede, er det ingen problem å lære våre 200.000 arbeidsløse opp til å ta de ledige jobbene som nå finnes, fordi arbeidsinnvandringen stopper opp. Det er ingenting i blodet til nordmenn som gjør oss uegna til å sløye fisk, jeg holdt på å si tvert imot. Det er nærmest en form for rasisme å anta at nordmenn ikke skal klare å gjøre manuelt arbeid, mens polakker og litauere liksom er født til denne typen jobber.

Når bedrifter viser motvilje mot å ta inn norske arbeidsløse, kan det like gjerne skyldes en frykt for at nordmennene skal være mer kravstore enn det gjestearbeiderne er. Kanskje vil de kreve høyere lønn eller bedre arbeidsforhold. Opplever de problemer med smittevernet, kommer de sikkert til å klage. Det gjør kanskje ikke litauerne, som lever nærmest på bedriftens nåde. Men hvis vi mener alvor med målet om et ryddig arbeidsliv, kan vi ikke si nei til norske arbeidere fordi de står på krava.

Selvfølgelig vil det ta tid å lære opp nordmenn til jobber i jordbruk, fiske bygg eller industri. Hvem som helst kan ikke bare valse inn fra gata og regne med å kunne faget. Men investeringen vi gjør i opplæring, vil lønne seg på sikt. Pandemien har vist oss hvor farlig det er å være avhengig av utenlandsk arbeidskraft.

Opplever nordmenn problemer med smittevernet, kommer de sikkert til å klage. Det gjør kanskje ikke litauerne, som lever nærmest på bedriftens nåde

Derfor er det på tide at vi tar et krafttak for å sikre landet med mer kortreist arbeidskraft. Da må vi gjenreise den offentlige arbeidsformidlinga, rydde opp i arbeidslivskriminalitet og sosialdumping og gi yrkesfagene et skikkelig løft.