Skogen er en klimaløsning

Norge har tatt på seg den krevende oppgaven med å gå i spissen for et internasjonalt arbeid for å redde verdens regnskoger. Det haster med å finne klimaløsninger. Å bevare regnskogen er helt nødvendig for at vi skal greie å begrense oppvarmingen av kloden til under to grader de neste tiårene. Til arbeidet for å redde skogen bevilger Norge rundt tre milliarder kroner årlig. Vi samarbeider med en rekke land, deriblant Den demokratiske republikken Kongo – DRK.

Agenda Magasin publiserte 25. februar en debattartikkel med tittelen “Norge raserer Kongos regnskog”. Jeg er veldig glad for at artikkelforfatteren deler min bekymring for fremtiden til verdens nest største regnskog. Men jeg er uenig med innholdet og tittelen. Og det er noen faktafeil som jeg ønsker å oppklare.

Ingen penger blir utbetalt direkte til myndighetene i DRK.

Regnskogen i Sentral-Afrika forsvinner i stadig raskere tempo. De viktigste årsakene til det er og utvikling av nytt jordbruksland, trekullbrenning og ulovlig hogst. Derfor har Norge sagt seg villig til å bruke inntil 1,5 milliarder kroner til “Central African Forest Initiative” – CAFI.  CAFI er et partnerskap mellom land som gir penger –  blant andre Norge, Tyskland, Storbritannia og Frankrike – og land som mottar penger – blant andre DR Kongo, Kamerun og Gabon.

CAFI støtter en rekke tiltak for å redde mest mulig regnskog i Kongobassenget.

En stor del av støtten skal gå til å forbedre landbruksproduksjonen, slik at det kan produseres mer mat uten at mer skog raseres. Det går også penger til mer effektive kokeovner, mer effektiv trekullproduksjon og etablering av ny skog rundt byene som kan brukes til fyringsved. Mye penger går til bedre skogovervåking, støtte til frivillige organisasjoner og urfolk og konkrete tiltak mot avskoging. Pengene forvaltes av FN og blir utbetalt først når tiltakene er godkjent og etablert. Ingen penger blir utbetalt direkte til myndighetene i DRK.

CAFI har nå fått inn et forslag fra DRK om at noe penger kan brukes til bærekraftig, lovlig hogst i regnskogen. Hensikten er å prøve å utvikle en forsvarlig tømmerhogst som gir landet og befolkningen inntekter, uten at skogen raseres. Vår oppgave er ikke å subsidiere store internasjonale selskaper for å hogge ned regnskog, men å hjelpe DRK med å sikre at tømmerhogsten foregår på en bærekraftig måte. Det er ikke slik at alternativet til norsk støtte til dette er at det ikke blir hogst. Alternativet er at hogsten skjer på en måte som skader skogen mye mer.

Det er også viktig å påpeke at søknaden ennå ikke er godkjent. Det skjer tidligst i mai. For at prosjektet skal godkjennes, vil vi stille strenge krav til hvordan hogsten foregår. Vi vil kreve uavhengig overvåkning av hogsten og tiltak mot korrupsjon. Dersom prosjektet godkjennes, vil rundt en kvart prosent av Norges CAFI-bidrag gå til bærekraftig skogbruk i DRK. Det er langt unna “milliardbistand til avskoging i Kongo”.

Alternativet til bærekraftig hogst er dessverre ikke at skogen får stå i fred.

DR Kongo er ett av verdens fattigste land. Og regnskogen er en av landets viktigste ressurser. Vi mener det er viktig å bidra til at skogens verdi for mennesker, miljø og klima blir synliggjort, slik at den ikke raseres i fremtiden. Det er det vi prøver på gjennom dette prosjektet. Alternativet til bærekraftig hogst er dessverre ikke at skogen får stå i fred, men at den forsvinner fullstendig. Det overrasker ingen at DRK er et land med svakt styresett, utbredt korrupsjon og liten demokratisk deltakelse.

Men vi mener altså at dersom vi ikke prøver, er det fritt fram for langt mindre ansvarlige krefter som bidrar til mer avskoging, ikke mindre. Dersom det blir fritt frem, vil resultatet være nedbrente skoger og fattigere lokalsamfunn.

I debattartikkelen vises det til at en tidligere miljøvernminister i DRK har delt ut ulovlige hogsttillatelser og at det er omfattende korrupsjon i landet. Det er verdt å vite at hogsttillatelsene er tilbakekalt, blant annet etter påtrykk fra Norge. Penger fra CAFI holdes nå tilbake inntil konsesjonene er kansellert og videre tiltak fra myndighetene i DRK er satt i verk.

Skogens rolle i klimaarbeidet må ikke undervurderes. I 2017 legges det opp til at Norge betaler for om lag 40 mill. tonn CO2 i utslippsreduksjoner i Brasil, Colombia og Guyana, potensielt også i Indonesia og Peru. Og skogen i DRK binder like mye CO2 som 1400 år med norske klimagassutslipp.

Skog er en viktig klimaløsning – også i land som DRK.