KRISTIN SKOGEN LUND: – Ikke ta vår velstand for gitt

Hvem eller hva var det som gjorde deg interessert i politikk? 
– Jeg har alltid vært samfunnsinteressert – det har jeg med meg hjemmefra, men det ble markant forsterket da jeg først fikk tillitsverv i NHO, og videre som NHO-sjef.

Nevn en politiker du er uenig med, men som du likevel beundrer og lytter til?
– Bård Vegar Solhjell er en som kan passe en slik beskrivelse.

Hva irriterer deg mest med norsk samfunnsdebatt i dag?
– At det er for mye oppmerksomhet på hvordan man skal bruke penger på gode tiltak, og for lite på hvordan vi skal skape lønnsomme jobber som kan sikre velferden.

Hvilken bok har du oftest anbefalt? 
– I det siste har det vært bestselgeren «Sapiens» av den israelske historikeren Yuval Noah Harari, som gir en fascinerende og lettfattelig skildring av menneskehetens historie. Det er en av få bøker som virkelig har fått meg til å tenke annerledes om oss som befolker denne kloden.

Hvilken bok som ikke er skrevet ennå skulle du likt å lese?
– Kanskje Gerd Kristiansens «Mitt liv med Kristin»?

Hvem er den beste retorikeren i norsk politikk – og hvorfor? 
– I mangel av lysende eksempler fra dagens politiske virkelighet, så vil jeg trekke frem Einar Førde og Jan P. Syse. De hadde en unik evne til å uttrykke spydigheter og argumenter på en elegant måte.

Hvis du var finansminister for en dag, hvilken post på statsbudsjettet ville du prioritert opp? Og hvilken ville du prioritert ned?
– I god NHO-ånd ville jeg fokusert på handlingsregelens poeng om å satse på vekstfremmende tiltak, som kompetanse, infrastruktur og skatte- og avgiftslettelser. Og med flere lønnsomme jobber blir det dermed mindre kostnader på grunn av at folk ikke har arbeid. Men selv jeg ser at dette er mye for kun én dag.

Hvilke medier klarer du deg ikke uten? 
– Jeg har veldig stor nytte av oppsummeringene jeg får fra Retriever hver morgen.

Hvilken tv-serie er den beste, og hvorfor?
– Dagsrevyen. Nye episoder hver dag.

Hva er ditt beste triks for å koble av fra hverdagsstresset?
– Der er jeg så heldig at det trenger jeg ikke. Jeg klarer å leve her og nå, og går i liten grad og bekymrer meg.

Hva hadde du brukt tiden til om du ble arbeidsledig i ett år?
– Å bruke et år til å lese alle de bøkene jeg får anbefalt, hadde vært noe. Ellers ville jeg gjerne brukt mer tid ute i hagen og i naturen. Og sett min 91-årige mamma mer.

Hvilken sak er den vanskeligste å gjøre seg opp en mening om?
– Jeg sliter med å bestemme meg for hva jeg skal velge fra menyen når jeg er på restaurant. Vil jo ikke gå glipp av noe.

Finnes det en elite som det er verdt å gjøre opprør mot? I så fall – hvilken og hvorfor?
– Opprør er et litt kraftig uttrykk, men alle eliter trenger kritikk og å utfordres. Ikke minst de som har sterke meninger om hvordan staten skal bruke penger – uten å ta ansvaret for at det må skapes jobber som kan finansiere dette.

Gi et råd til unge folk som vil sette spor i samfunnet. Hva bør de gjøre og hva bør de droppe?
– Ikke ta vår velstand og dine valg og muligheter for gitt. Altfor mange unge i verden har ikke noe valg – de har ikke noen muligheter. Du skylder faktisk dine forfedre og vårt samfunn å bruke de mulighetene som gis deg, som best du kan. Du må bidra til fellesskapet. Det fellesskapet blir bare viktigere når verden er i raskere endring. Og så må jeg ta ett til: Tør å gå utenfor opptrådte stier.

Dersom menneskene koloniserer Mars og lager et nytt samfunn. Hva bør være den første setningen i den nye grunnloven der?
– Fremad Mars!

Les også Jonas Gahr Støres svar i spalten Selvangivelse her.