Savner bok om den selvhøytidelige samfunnseliten

Hvem eller hva var det som gjorde deg samfunnsengasjert?

– Da jeg var 16 år, kom jeg flyttende fra Jevnaker til Oslo for å begynne på Kristelig Gymnasium. Plutselig møtte jeg mennesker som hadde vokst opp i en helt annen sfære enn meg. For meg var det å ta viktige posisjoner i samfunnet en fjern tanke. For mange av dem jeg ble kjent med, var det helt naturlig. Det var første gang jeg tenkte over at klasse og bakgrunn betyr noe, også i Norge. Med årene har dette engasjementet for alle menneskers mulighet til å leve de livene de ønsker, blitt tettere koblet til økonomi, institusjoner og hvordan vi bygger bærekraftige samfunn. Dette handler ikke bare om at de jeg gikk på barneskolen med på Jevnaker skal ha samme muligheter som de jeg gikk på videregående sammen med. Det handler også om at Norge taper om ikke alle får bruke evnene og ressursene sine.

Nevn en politiker du er uenig med, men som du likevel beundrer og lytter til?

– Jeg beundrer få, og forsøker å lytte til de fleste. Men om jeg skal nevne noen jeg synes det er morsomt å snakke med, er det Heidi Nordby Lunde fra Høyre. Digitaliseringen kommer til å endre samfunnet vårt radikalt og utfordre oss på nesten alle områder – alt fra hvordan arbeidslivet vårt skal se ut og hvordan skattesystemet skal fungere i den digitale økonomien, til spørsmål som opphavsrettigheter og personvern. Selv om jeg ofte er uenig med henne, ligger hun langt foran de fleste andre på Stortinget i forståelsen av hva dette faktisk dreier seg om.

Hva irriterer deg mest med norsk samfunnsdebatt i dag?

– På dårlige dager, det aller meste. Redaksjoner med så lite ressurser at vi får oppfinnelser som «faktasjekk» i stedet for journalister med mulighet til å gjøre jobben sin. Flokkmentalitet. Manglende dybde. Kravet om korte, fordummende formuleringer. Dyrking av konflikt. Debattledere som er mer opptatt av å tøffe seg enn av å la folk snakke. Folk som aldri svarer på spørsmålene de blir stilt, selv når programlederne tøffer seg. Personfokus. På gode dager tenker jeg at vi tross alt har en ganske opplyst og sivilisert samfunnsdebatt med mange vettuge deltakere i Norge.

Hvilken bok har du oftest anbefalt?

– I det siste, “Min Kamp 6”. Ikke for å snikskryte av at jeg har lest alle, men fordi Hitler-essayet er så omdiskutert. Jeg synes det er fantastisk og gjør hele prosjektet mulig å forstå. En av de største leseopplevelsene jeg har hatt. Så når folk sier de har lest 1-5, men la 6-eren fra seg, ber jeg dem innstendig om å prøve en gang til. Alle bøkene er interessante fordi vi får se inn i et annet menneske som blottlegger seg fullstendig, og den sterke følelsen av gjenkjennelse alle snakker om, har jeg også kjent på. Men alle de andre bøkene stod frem i et annet lys for meg etter bok 6. Det handler om hva som skjer når et menneske forsøker å bryte fullstendig med det sosiale.

Hvilken bok som ikke er skrevet ennå skulle du likt å lese?

– Den infame, presise og velformulerte romanen om livet i den norske samfunnseliten. Den som klarer å pirke borti det pompøse og selvhøytidelige uten å tippe over i parodien. Historien måtte selvsagt hatt en helt. Og kanskje en komplisert og håpløst romantisk kjærlighetsaffære mellom en profesjonell frokostmøtedeltaker og en butikkmedarbeider fra Jevnaker.

Hvem er den beste retorikeren i norsk politikk – og hvorfor?

– Jeg liker de elegante og småfrekke mye bedre enn bulldoserne. Der stiller Hadia Tajik i en egen klasse i norsk politikk. Hun blir bare bedre og bedre.

Hvis du var finansminister for en dag, hvilken post på statsbudsjettet ville du prioritert opp? Og hvilken ville du prioritert ned?

– Jeg ville kuttet i subsidier av naturødeleggelser og prioritert opp ressurser til Økokrim og Skatteetaten, slik at de fikk skikkelig mulighet til å gå etter selskapene som enten unndrar seg eller planlegger seg ut av å betale skatt til Norge med finurlige arrangementer. Jeg er helt sikkert på at det ville være en fantastisk lønnsom omprioritering.

Hvilke medier klarer du deg ikke uten?

– Jeg burde sikkert svart et eller annet fancy tidsskrift, men sannheten er Netflix. Når jeg kryper opp i sofaen med mannen min og drukner i en film eller en serie, er jeg sikker på at det forebygger mentalt sammenbrudd eller andre mer usunne avhengigheter.

Hvilken tv-serie er den beste, og hvorfor?

– “Game of Thrones”. Den har alt. Dødelig maktspill, kompliserte karakter, spektakulære kampscener, sex, blod og drager. Noe mer enn det har jeg ikke fantasi til å ønske meg.

Hva er ditt beste triks for å koble av fra hverdagsstresset?

– Sove. Hvis det ikke virker – løpe en tur, og så sove.

Hva hadde du brukt tiden til om du ble arbeidsledig i ett år?

– Først hadde jeg brukt en uke på å sortere sokker i sakte tempo. Når den uka var slutt, skulle alle parene vært helt like og ingen av ungene skulle hatt utslitte sokker med slapp strikk som er fire numre for små. Vi snakker om et etterslep på flere år her. Deretter ville jeg forsøkt å skrive den boka jeg har lyst til å lese. Antagelig hadde det gått ganske dårlig, så det måtte skjedd i kombinasjon med aktiv jobbsøking.

Hvilken sak er den vanskeligste å gjøre seg opp en mening om?

– Asylpolitikk er grusomt. Jeg lever i konstant villrede om hvor den rette balansen går mellom å gi desperate mennesker mulighet til et anstendig og godt liv her, og regulering for å sørge for at asylinstituttet består, slik at vi har mulighet til å gi beskyttelse til dem som faktisk trenger det. Men jeg er helt sikker på at det var nødvendig å sette en stopper for Listhaugs behandling av enslige mindreårige asylsøkere nå.

Finnes det en elite som det er verdt å gjøre opprør mot? I så fall – hvilken og hvorfor?

– Ja. Den som står bak hele den industrien som er rigget for å unngå skattlegging av overskudd. Det hindrer utvikling i store deler av verden, og det undergraver vår mulighet til å opprettholde velferdsstaten. Jeg er i den ekstremt privilegerte situasjonen at jeg kan ta initiativer i Stortinget i stedet for å kaste stein eller sette fyr på ting. Hvis jeg gjør jobben min, kan jeg kanskje bidra til at andre heller ikke føler behov for å kaste stein eller sette fyr på ting.

Gi et råd til unge folk som vil sette spor i samfunnet. Hva bør de gjøre og hva bør de droppe?

– Å la være å høre på råd fra sånne som meg.

Dersom menneskene koloniserer Mars og lager et nytt samfunn. Hva bør være den første setningen i den nye grunnloven der?

– Det er ikke lov å ødelegge denne planeten.