– Jeg er overbevist teknologioptimist

Hvem eller hva var det som gjorde deg samfunnsengasjert?

– Jeg tror jeg må plassere mest skyld på foreldrene mine. Begge jobbet i Televerket og ingen av dem var medlem av et politisk parti, men de var nysgjerrige og samfunnsengasjerte. At jeg ble politisk aktiv, tror jeg skyldes at flere saker var aktuelle omtrent samtidig: Kampen mot apartheid i Sør-Afrika, spørsmålet om norsk medlemskap i EU og debatten om partnerskapsloven.

– Da jeg var 16, fikk jeg mulighet til å reise som utvekslingselev. Året i utlandet gjorde meg mye mer bevisst på hva som gjør vårt til et godt samfunn: Kombinasjonen av en utadvendt markedsøkonomi og velferdsstaten – og hvor sterkt rettsstat og demokratiet står i Norge.

Nevn en politiker du er uenig med, men som du likevel beundrer og lytter til?

– Jeg er ikke enig med Sveriges tidligere statsminister Carl Bildt i alt, men lytter veldig når han snakker eller tvitrer. I rapporten fra The Global Commission on Internet Governance, som Bildt ledet, peker de på hvordan nettet har koplet verden sammen, gitt oss muligheter for å kommunisere, bygge demokrati og skape verdier, og samtidig hvordan tilliten til nettet trues av manglende sikkerhet, personvern og sensur. Da han presenterte rapporten, var Bildt opptatt av hva som kan gjøres for at internettet fortsatt skal være åpent, gi tillit og inkludere stadig flere.

Hva irriterer deg mest med norsk samfunnsdebatt i dag?

– Stråmannsargumentasjon. Debattene om debattene – “hun sa, han sa”. Og at det lille og kortsiktige ofte får større plass enn det store og langsiktige. Jeg er bekymret for hvor liten plass sammenhengen mellom verdiskaping og velferd har i samfunnsdebatten, i motsetning til f.eks. ulike kjendisers meninger om hverandre.

Hvilken bok har du oftest anbefalt?

– I det siste: Yuval Hararis “Sapiens” og “Homo Deus”. Underholdende, utfordrende og lettskrevet – ganske genial formidling, faktisk. Om menneskehetens historie – f.eks. superinteressant om at både “penger” og “stat” er mentale konstruksjoner. Og om det som kanskje ligger foran oss.

Hvilken bok som ikke er skrevet ennå skulle du likt å lese?

– “Det skjedde: Historien om hvordan et lite land ved Nordpolen la grunnlag for utvikling av klima- og helseløsningene som resten av verden trengte – og ga avgjørende bidrag til at verden nådde FNs bærekraftsmål.”

Hvem er den beste retorikeren i norsk politikk – og hvorfor? 

– Hadia Tajik. Treffsikker og tydelig, humoristisk, klok og klisjefri.

Hvis du var finansminister for en dag, hvilken post på statsbudsjettet ville du prioritert opp? Og hvilken ville du prioritert ned?

– Det er et tankekors at Norge – tross all vår rikdom – investerer så lite i det vi vet vi skal leve av fremover. Jeg ville gjort noen endringer i skattesystemet, for å gjøre det enklere for gründerbedrifter å vokse i Norge. I tillegg ville jeg omprioritert “under streken”, slik at staten kunne investert mer i nytt, bærekraftig næringsliv. Og som reell påplussing: Lagt inn mer til næringsrettet forskning. Jeg ville kuttet kontantstøtten.

Hvilke medier klarer du deg ikke uten?

– Jeg ville nok klart meg uten, men setter pris på E24, Teknisk Ukeblad, Finansavisen, DN, Klassekampen og Politico. Og podcastene til Tusvik & Tønne og Hanne Skartveit.

Hvilken tv-serie er den beste, og hvorfor?

– “Star Trek”. Hver gang mannskapet besøker en ny planet, må de tenke gjennom hvem de (vi) er. Er vårt samfunnssystem, vår etikk og våre verdier suverene – eller har “de andre” noe som er bedre? I tillegg liker jeg at serien på 1960-, 70- og 80-tallet forskutterte mye av teknologien vi har i dag – og bommet totalt på en del annet. Jeg venter f.eks. på teleportering.

Hva er ditt beste triks for å koble av fra hverdagsstresset?

– Litt skeptisk til premissene i spørsmålet. Jeg har det godt med hverdagene og tror ikke på “triks”. Men jeg anbefaler hobbylandbruk: Motorsagbeskjæring av epletrær, graving i jorda, potetdyrking og bærplukking er gøy, gir synlige resultater – og funker i tillegg som avkopling når hodet er fullt av mye annet.

Hva hadde du brukt tiden til om du ble arbeidsledig i ett år?

– Lært meg noe av alt det jeg ikke kan – og engasjert meg i en frivillig organisasjon som bidrar til at noen som trenger hjelp får det.

Hvilken sak er den vanskeligste å gjøre seg opp en mening om?

– Jeg er overbevist teknologioptimist, men stadig flere sensorer, større datamengder og en verden som bindes stadig tettere sammen, reiser samtidig vanskelige spørsmål. Den kanskje viktigste enkeltteknologien i vårt århundre – kunstig intelligens – er et eksempel på det. Jeg har ingen tro på enkle svar eller på at vi bør lete etter en “av-knapp” for teknologiutviklingen, men jeg er overbevist om at vår generasjon må trekke opp noen sentrale etiske og politiske prinsipper.

 Finnes det en elite som det er verdt å gjøre opprør mot? I så fall – hvilken og hvorfor?

– Ja, de første som faller meg inn, er de mange konfliktskapende og krigshissende lederne vi får stadig flere av i verden. De er farlige.

 Gi et råd til unge folk som vil sette spor i samfunnet. Hva bør de gjøre og hva bør de droppe?

– Ikke hør på alle gode råd, kanskje? Men ok, da. I en verden som endrer seg raskt, mener jeg egenskaper som nysgjerrighet, kreativitet og utholdenhet vil bli stadig viktigere. Mye av det vi tilegner oss av faktakunnskap, har “best før”-dato, dermed blir det “å lære å lære” viktigere. Skal du velge studieretning eller jobb, begynn gjerne med spørsmålet “hvilket problem vil jeg være med på å løse?”. Droppe Såkalte “selvhjelpsbøker”.

Dersom menneskene koloniserer Mars og lager et nytt samfunn. Hva bør være den første setningen i den nye grunnloven der?

– Republikken Mars er et resultat av mange menneskers felles innsats og stadige vitenskapelige fremskritt. Derfor verdsetter vi saklig uenighet, bygger vårt samfunn på kunnskap og vil aktivt bidra til en planet i balanse og en utvikling der alle livsformer behandles med respekt.